Ny lov om låneformidling

Forslaget fremkommer av Prop. 2 L (2022-2023),^[1] og gjennomfører de offentligrettslige delene av EØS-regler som svarer til boliglånsdirektivet, dvs. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/17/EU av 4. februar 2014 om kredittavtaler for forbrukere i forbindelse med fast eiendom til boligformål. ^[2] Proposisjonen er basert på et notat fra Finanstilsynet sendt på høring 5. juli 2019, men med enkelte endringer og justeringer.

Lovforslaget skiller mellom konsesjonspliktige og registreringspliktige låneformidlingsforetak, og kan i korthet oppsummeres som følger:

• Låneformidlingsforetak – som omfatter finansagenter (långivers medhjelper) og finansmeglerforetak (upartiske mellomledd) – underlegges konsesjonsplikt dersom de retter virksomheten mot forbrukere, uavhengig av om formidlingen gjelder boliglån, forbrukslån, billån eller andre typer lån. Det gjelder enkelte unntak fra konsesjonsplikten, jf. nærmere om registreringspliktige låneformidlingsforetak nedenfor.


• I høringsnotatet var det foreslått konsesjonsplikt for "formidling av lån fra finansforetak til forbrukere", mens formidling av lån til forbrukere gjennom plattformer for lånebasert folkefinansiering falt utenfor. Finansdepartementets lovforslag bruker formuleringen "låneformidlingsvirksomhet rettet mot forbrukere", og synes dermed å ramme folkefinansieringsplattformer som formidler lån til forbrukere. Derimot vil formodentlig plattformer som formidler lån fra forbrukere til næringsdrivende falle utenfor konsesjonsplikten. Problemstillingene kan ikke sees å være drøftet i proposisjonen.


• Konsesjon kan gis der foretaket er organisert som AS/ASA, har hovedkontor og forretningskontor i Norge og oppfyller krav til styrets og ledelsens kvalifikasjoner mv.


• Låneformidlingsforetak må tegne nødvendig ansvarsforsikring som nærmere fastsatt i forskrift, basert på Europakommisjonens krav under boliglånsdirektivet. Ansvarsforsikring kreves ikke for finansagentforetak dersom finansforetaket i avtalen innestår for agentens erstatningsansvar.


• Det kreves ikke egnethetsprøving av eiere med kvalifiserte eierandeler (mer enn 10 % eierandel), i motsetning til det Finanstilsynets foreslo i høringsnotatet.


• Foretaket må utvise god forretningsskikk, samt påse forsvarlig virksomhet og organisering med klar organisasjonsstruktur, ansvarsfordeling, styrings- og kontrollordninger, samt hensiktsmessige rutiner. Kundebehandlingen skal være forsvarlig organisert, blant annet for å minimere risiko for interessekonflikter. Ansattes godtgjørelse skal ikke påvirke deres motivasjon til å handle i tråd med kundenes interesser, og skal ikke være avhengig av antall eller andelen formidlede lån eller andre former for salgsmål. Hvitvaskingslovens plikter må etterleves.


• Konsesjon til å formidle boliglån til forbrukere i Norge kan benyttes grensekryssende i EØS, gjennom filial eller direkte fra forretningssted her, og tilsvarende kan foretak med slik konsesjon i annen EØS-stat operere grensekryssende i Norge.


• Låneformidlingsforetak kan kun formidle eller gi råd om lån som ytes av foretak som har nødvendige tillatelser til å yte kreditt i Norge, basert på norsk konsesjon eller konsesjon i annen EØS-stat som benyttes grensekryssende fra norsk filial eller direkte fra forretningssted i hjemstaten.

• Finansagentforetak som bare er agent for ett finansforetak underlegges kun registreringsplikt. Finansforetaket som finansagentforetaket formidler for skal imidlertid påse at konsesjonsvilkårene for finansagentforetaket er oppfylt, og lovforslagets krav til styre, ledelse, ansatte, ansvarsforsikring og virksomhetsutøvelse angitt over gjelder tilsvarende også for slike finansagentforetak.


• Aksessoriske låneformidlere av andre lån enn boliglån (der formidlingen er tilleggstjeneste til annen næringsvirksomhet og har naturlig tilknytning til denne, typisk bilforhandlere) og låneformidlere som retter virksomheten mot næringsdrivende er også kun underlagt registreringsplikt, og slike eventuelt øvrige plikter departementet fastsetter i forskrift.


• Finanstilsynet gis hjemmel til å nekte registrering hvis foretaket ikke oppfyller vilkårene for registrering.

• Ervervsmessig rådgivning om lån til forbrukere kan kun ytes av låneformidlingsforetak som kan drive låneformidling rettet mot forbrukere, unntatt leilighetsvis rådgivning i forbindelse med annen regulert næringsvirksomhet.


• Forslag i høringsnotatet som er dekket av finansavtaleloven av 18. desember 2020 nr. 146, som krav til finansmeglerforetaks uavhengighet (§ 3-57) og informasjonsplikter ved finansoppdrag (§§ 3-24, 3-26 og 3-38), er ikke inntatt i lovforslaget.


• Lovforslaget gir en rekke hjemler for å oppstille utfyllende regler, herunder krav om tilslutning til utenrettslig tvisteløsningsordning og overgangsregler.

^{[1] https://www.regjeringen.no/contentassets/ce7d6ec27920420bbb4de2af4e25db09/no/pdfs/prp202220230002000dddpdfs.pdf}

^{2] https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:32014L0017&from=EN}