EU skal prioritere investeringsunionen

SIU har fått en ekstra "boost" etter fjorårets Draghi-rapport om konkurransekraft i EU, og ikke minst på grunn av behovet for store investeringer i sikkerhet og forsvar i Europa. SIU omfatter en rekke elementer, og et forslag til endringer innenfor rammen av "Retail Investment Strategy" er allerede fremmet for EU-Parlamentet (2023/0167(COD)). Forslaget som ble fremmet gjennom sistnevnte  er ikke særlig forenklende, og det er uvisst om det nå vil bli trukket.

SIU omfatter blant annet en gjennomgang av flere sentrale deler av EU-lovgivningen med sikte på å oppnå det som er formålet med SIU – nemlig kanalisering av privat kapital til produktive investeringer. 

Følgende vil bli prioritert i 2025 som en følge av SIU:

1. EU Savings and Investments Accounts
2. Gjennomgang av reglene for pan-European Personal Pension Product (PEPP)
3. Gjennomgang av pensjonskassedirektivet.
4. Grensekryssende distribusjon av fond og forvaltningstjenester
5. Market Infrastructure Package
6. Investering i egenkapital for institusjonelle investorer

Initiativet til en EU Savings and Investments Account retter seg mot anbefalinger om private investeringskonti og insentivering av private investeringer. I Norge har vi i dag aksjesparekonto hvor gevinster blir ikke skattlagt (og det ikke gis fradrag for tap) så lenge verdien holdes inne på kontoen. Det er p.t. usikkert om EU Savings and Investment Account vil kreve endringer i reglene om aksjesparekonto, eller om det vil bli foreslått regelverk for ytterligere liknende produkter i norsk rett.

PEPP-forordningen fra 2019 er innlemmet i EØS-avtalen, men ikke gjennomført i norsk rett. Forslag til gjennomføring var på høring ved årsskiftet 2023/2024. Med mindre det åpnes for at PEPP kan bli en skattefavorisert pensjonsordning som dagens individuelle pensjonssparing (IPS), vil den ikke ha noen betydning i praksis. Hverken EØS eller EU omfatter skatteregler (direkte).

Gjennomgangen av pensjonskassedirektivet tar sikte på å gjøre reglene enklere med tanke på grensekryssende virksomhet, samt å arbeide for obligatoriske tjenestepensjonsordninger (slik Norge har), og pension dashboards. Reglene for obligatorisk tjenestepensjon og pensjon fra første krone gir i dag bred indirekte deltakelse i finansmarkedene for norske privatpersoner. 

Et særnorsk spørsmål gjelder midler som er "fastlåst" og forvaltes konservativt under fripoliser med avkastningsgaranti. I dag er om lag NOK 445 milliarder innelåst i garanterte fripoliser. Garantien er gjennomgående lavere enn det markedsrenten skulle tilsi. Livsforsikringsforetakene og pensjonsforetakene er heller ikke tilstrekkelig incentivert til å ta høyere avkastningsrisiko med midler som motsvarer disse forpliktelsene, hvilket ofte fører til mer konservativ forvaltning (med lavt avkastningspotensiale) enn det ordinær finansteori skulle tilsi. Midler motsvarende fripoliser med avkastningsgaranti burde kunne overføres til et PEPP-produkt og gi potensiale for bedre avkastning, potensielt også lavere administrasjonskostnader.

EU vil igjen sikte på å forenkle reglene for grensekryssende distribusjon av fond og forvaltningstjenester. Disse reglene er allerede harmonisert, men EU ønsker ytterligere forenkling. I tillegg er det tatt til orde for å redusere "operational barriers for asset managers operating as a group structure". 

Market Infrastructure Package har som formål å gjøre EUs infrastruktur på finansmarkedsområdet mindre fragmentert. I dag er det en rekke overnasjonale konsern på eiersiden av infrastrukturforetak (som franske Euronext i Norge), men det er foreløpig liten grad av konsolidering. EU peker på at finansielle instrumenter handles på 116 regulerte markeder og 148 multilaterale handelsfasiliteter, og at det er 26 verdipapirregistre og 14 sentrale motparter/clearinghus. Det store antallet tilbydere gjør infrastrukturen fragmentert, og gjør samtidig at de ulike tilbyderne hver for seg mangler nødvendig størrelse i forhold til konkurrenter utenfor EU, hvilket blant annet påvirker kostnader, utvikling av handelssystem, tjenestetilbud, mv..

Når det gjelder investering i egenkapital av institusjonelle investorer vil EU Kommisjonen blant annet foreslå regler for å gjøre europeiske venturefond som er EuVECA mer attraktive. Forsikringsforetak har allerede i dag enkelte insentiver for slik investering i form av lavere risikovekt.

SIU er ambisiøst, og er for så vidt en "rebranding" av den gamle "Capital Markets Union" som ikke fikk den effekten EU håpet på. Det er en grunnleggende utfordring i å finne rett avveining mellom regler som skal sikre investorvern og hensynet til de byrder som pålegges utstedere og produsenter. Hittil har denne avveiningen resultert i uforholdsmessig byrdefulle regler – som påvirker Europas konkurranseevne negativt i forhold til særlig USA og Asia. Det er nå positivt å se at EU synes å sikte seg inn på "mellomleddene" i finansmarkedene – fond, pensjonsleverandører, forsikringsforetak og banker – slik at de mer effektivt kan kanalisere kapital til investeringer på en trygg måte.

For Norge innebærer disse brede initiativene utfordringer: De vil medføre regelendringer på en rekke punkter, og det er allerede i dag et stort etterslep av rettsakter som ikke er gjennomført (både på og utenfor finansmarkedsområdet). Regjeringen har nå signalisert at den vil prioritere dette arbeidet, men etterslepet er svært stort. Når EU heller ikke står stille, men har signalisert et krafttak for å øke europeisk konkurranseevne og redusere unødvendig byrdefulle regler, illustrerer det at skippertak ikke er en langsiktig eller bærekraftig strategi fra norske myndigheter.

Med SIU vil det være både nye regler og muligheter på vei.