Norway

Finansdepartementets svar på utflyttingsbølgen blant nisjebanker: Norsk systemrisikobuffer bør gjelde for alle norske lån

Published:

Building with man on bridge. Photo.

Finansdepartementet la 24. april 2026 frem den årlige Finansmarkedsmeldingen. På bakgrunn av den pågående utflyttingsbølgen av norske nisjebanker uttrykker departementet en viss bekymring for at konkurransen i dette markedet ikke skjer på like vilkår. Departementets svar er ikke å lempe på særnorske kapitalkrav, slik gjenværende aktører kanskje hadde håpet, men å gjøre den høye norske systemrisikobuffer gjeldende for alle utenlandske banker, samt å arbeide for harmonisering av myndighetens pilar 2-krav. 

To norske nisjebanker har nylig blitt kjøpt opp av svenske banker (Bank Norwegian, Bank2), to har flyttet ut av landet (Lea Bank, Morrow Bank), og ytterligere to har varslet flytteplaner (Instabank, Aprila Bank). Som følge av høy systemrisikobuffer i Norge (4,5 %) og høye pilar 2-krav, har mange norske nisjebanker vesentlig mer byrdefulle kapitalkrav enn f.eks. svenske banker som driver i Norge gjennom filial. Sverige har per i dag ikke noe generelt krav til systemrisikobuffer. 

ESRB anbefalte i 2023 at tilsynsmyndigheter i EØS skal anerkjenne det norske kravet til systemrisikobuffer for banker som har risikovektede eksponeringer i Norge på mer enn 5 milliarder kroner. Dette ble blant annet gjort av svenske Finansinspektionen. 

Mange nisjebanker vil imidlertid ikke overstige denne terskelen. Departementet signaliserer derfor i Finansmarkedsmeldingen at man vil ta initiativ til full anerkjennelse av norsk systemrisikobuffer, uten dagens terskel. Norges Bank skal senere i vår gi råd om nivå og innretning på det norske systemrisikobufferkravet, og departementet vil på dette grunnlag ta kontakt med relevante tilsynsmyndigheter for å forklare de uheldige sidene ved dagens vesentlighetsgrense for anerkjennelse av det norske bufferkravet.

Hva gjelder de skjønnsmessige Pilar 2-kravene, som også er atskillig høyere i Norge enn i f.eks. Sverige, er departementet også opptatt av å få til harmonisering. Men det synes lite aktuelt å redusere det norske nivået nevneverdig. Tvert om påpeker departementet at det er viktig å unngå et "kappløp mot bunnen" ved at land med strengere krav tilpasser seg land med lempeligere krav. Videre uttales at Finanstilsynet må fastsette krav som reflekterer risikoen i hver enkelt bank, og departementet fremhever viktigheten av å bevare soliditeten i norske banker. 

Konkurranse på like vilkår skal med andre ord skje på norske myndigheters premisser. Norske myndigheters vilje til å anerkjenne andre tilsynsmyndigheters perspektiver og den internasjonale bevegelsen i retning av reduserte kapitalkrav for banker ser foreløpig ut til å være begrenset. 

Kontaktpersoner: