Finanstilsynet foreslår å fjerne eiertaket på 25 % ved søknad om tillatelse som bank og forsikringsforetak

I 2025 fastslo EFTA-domstolen[1] i korthet at (i) norske myndigheter kun kan legge vekt på de kriteriene som uttrykkelig fremkommer av de aktuelle direktivene når de vurderer søknader om eierprøving i eksisterende bank og forsikringsforetak, (ii) det gjelder ingen terskel for eierprøving på 25 %, og (iii) praksisen der det som utgangspunkt ikke tillates eierskap over 25 % fra andre enn finansforetak kan ikke opprettholdes.

På bakgrunn av dommen og pågående traktatbruddsak fra ESA knyttet til det tilsvarende eiertaket i forbindelse med konsesjonsprosesser, ga Finansdepartementet i brev 13. januar 2026 Finanstilsynet i mandat å vurdere om det er behov for endringer i reglene om eierspredning og egnethetsprøving ved konsesjonstildeling og etterfølgende erverv. Dette oppdraget har Finanstilsynet svart på i høringsnotat av 15. juni 2026, offentliggjort 24. juni 2026.

Finanstilsynets forslag kan i korthet oppsummeres som følger:

• Det myndighetspraktiserte prinsippet om eiertak på 25 % ved nyetablering av bank og forsikringsforetak skal fjernes. Prinsippet har vært innfortolket i finansforetaksloven § 3-3(2), som sier at tre fjerdedeler av aksjekapitalen skal være tegnet ved kapitalforhøyelse uten fortrinnsrett for aksjeeiere eller andre. Finanstilsynet påpeker i høringsnotatet at bestemmelsen ikke er egnet til å oppnå eierspredning, både fordi ordlyden ikke regulerer de nye aksjonærenes eierandel og fordi fordelingen mellom aksjonærene kan endres etter at foretaket har startet sin virksomhet. Iht. EFTA-domstolens dom kan det ikke settes eierbegrensninger i konsesjonsvilkår.

• Finanstilsynet foreslår i tråd med CRD og uttalelsene i EFTA-domstolens dom at kriteriene for eierprøvingen på konsesjonstidspunktet ikke skal skille seg fra de vurderingene som gjøres i forbindelse med etterfølgende erverv.

• Finanstilsynet foreslår oppstramming av ordlyden i finansforetaksloven § 6-4(2) for å sikre samsvar med CRD. Departementet kan etter forslaget bare avslå erverv av kvalifisert eierandel hvis det er rimelig grunn til dette på grunnlag av kriteriene i § 6-3(1), i tillegg til de øvrige nektingsgrunnene knyttet til at saken ikke er tilstrekkelig opplyst mv.

• For å sikre samsvar med CRD foreslås det at Finanstilsynet ikke lenger trenger å kjenne identiteten til alle eierne i foretaket, men kun til direkte og indirekte kvalifiserte eiere. Hvis det ikke finnes kvalifiserte eiere, skal det opplyses om de 20 største eierne.

• Finanstilsynet foreslår justeringer i reglene om tilbakekall av tillatelse, pålegg og tvangstiltak overfor kvalifiserte eiere, blant annet slik at bestemmelsene skal være like uavhengig av om den kvalifiserte eieren ble eier før eller etter at konsesjon ble innvilget.
  

Finansdepartementet ba i ovennevnte brev også Finanstilsynet vurdere om det bør fastsettes regler om kredittgivning og andre forretningsmessige forbindelser mellom et finansforetak og eiere av kvalifiserte eierandeler i foretaket. Denne delen av mandatet vil bli besvart på et senere tidspunkt.

Finanstilsynets forslag skal nå sendes på høring, og antas å munne ut i et lovforslag i løpet av kommende stortingssesjon.

Utviklingen fra de tidligere norske eierforbudssonene mellom 10 % og 90 % frem til det som mest sannsynlig kommer til å bli et moderne rammeverk basert på eierprøving etter mønster fra EU, har vært lang og kronglete, og preget av betydelig motstand fra Finansdepartementet og til dels Finanstilsynet gjennom flere årtier. Finanstilsynet legger seg i høringsnotatet nå på en direktivtro tilnærming uten hensyn til tidligere norsk praksis, hvilket også tyder på nye tanker og ikke minst vilje til å endre adferd hos Finanstilsynet. Vi legger til grunn at Finansdepartementet vil måtte gjøre det samme.

[1] https://eftacourt.int/download/24-24-judgment/?wpdmdl=10923