Forbrukertilsynet varsler økt kontroll med at næringslivet følger kravene i den nye åpenhetsloven

Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022, og store norske selskaper har vært forpliktet til å innrette seg etter loven i over ett år. Selskapenes første årlige redegjørelser skulle f.eks. vært publisert innen 30.juni i år. Forbrukertilsynet har kommunisert at de ville fokusere på veiledning og etablering av egne rutiner det første året. Forbrukertilsynet vil prioritere veiledning også utover høsten, men nå ser man et tydelig skifte. I pressemelding fra 4. juli 2023 melder Forbrukertilsynet at de utover høsten vil trappe opp kontrollen med at selskaper faktisk etterlever lovens plikter.

Når Forbrukertilsynet gir uttrykk for at kontrollen er i gang, er det grunn til å anta at de vil følge opp alle lovens tre hovedforpliktelser. Åpenhetsloven stiller krav om at store virksomheter jevnlig gjør aktsomhetsvurderinger. Kort fortalt innebærer det å:

1. vurdere risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold i egen virksomhet, leverandørkjede og forretningspartnere, og gjennomføre risikoreduserende tiltak som et kontinuerlig arbeid;
2. publisere årlige redegjørelser for aktsomhetsvurderingene; og
3. svare ut informasjonsforespørsler om selskapets arbeid med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som de mottar fra “enhver”.

Forbrukertilsynet fører tilsyn på eget initiativ, men varsler at de også vil se hen til hvilke klager de har mottatt når de vurderer kontrolltiltak utover høsten.

En opptrapping av kontroller medfører at selskapene kan bli ilagt sanksjoner dersom de ikke etterlever kravene i åpenhetsloven. Sakene som nevnt nedenfor er en viktig påminnelse om at arbeidet for å etterleve åpenhetsloven er et kontinuerlig arbeid, og ikke noe som gjøres en gang i året før publisering av årlig redegjørelse 30. juni. Vi anbefaler alle selskaper som er omfattet av loven om å velge konkrete fokusområder og mål for hva de skal gjøre før slutten av 2023 og frem til neste redegjørelse. Risikovurderingene tilknyttet brudd på menneskerettighetene er basis for selskapenes tiltak under loven. Vi anbefaler at selskapene som ikke har ferdigstilt eller oppdatert sine risikovurderinger, om å prioritere dette arbeidet. Basert på risikovurderingene identifiserer man fokusområder der forbedringspotensialet og påvirkningsmulighetene er størst.

Vi bistår gjerne med å identifisere risiko og relevante tiltak for 2023 - og vurdere hvordan informasjonsforespørsler best bør svares ut i tråd med lovens krav og forventninger om åpenhet.

Forbrukertilsynet opplyser om at de i løpet av det første året med åpenhetsloven har mottatt 17 klager. Av disse behandlet tilsynet 2 og har én til behandling. En del av sakene har Forbrukertilsynet med andre ord valgt ikke å behandle. Forbrukertilsynet har sagt at de foretar en prioritering basert på blant annet alvorlighetsgrad og om saken har stor prinsipiell betydning. Så langt er klagene som er behandlet vært rettet mot Posten og IKEA. Begge sakene gjaldt spørsmål om selskapene i tilstrekkelig grad hadde svart på informasjonsforespørsler mottatt fra Klassekampen og Fremtiden i våre hender.

Saken mot Posten gjaldt et påstått mangelfullt svar på informasjonskrav klaget inn av Klassekampen. Klassekampen ba Posten om opplysninger om deres arbeid med risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold knyttet til Postens leverandører av transporttjenester med kjøretøy under 3,5 tonn, og ba blant annet Posten oppgi navn og organisasjonsnummer på alle Postens leverandører i denne kategorien. Forbrukertilsynet skulle ta stilling til om Posten hadde svart dekkende på informasjonskravet, når de gitt generell og konkret informasjon om iverksatte tiltak uten å utlevere leverandørlistene. Forbrukertilsynet konkluderte i denne klagesaken at Posten ikke måtte utlevere leverandørlisten for å oppfylle sin informasjonsplikt etter åpenhetsloven. Forbrukertilsynet har i begrunnelsen pekt på at det “som oftest” vil være mulig å redegjøre for hvordan et selskap håndterer risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold uten å utlevere navn og organisasjonsnummer på leverandøren

Klagesaken mot IKEA bygger på et informasjonskrav som ble sendt av Framtiden i våre hender 1. juli 2022, samme dag som åpenhetsloven trådte i kraft. Framtiden i våre hender stilte spørsmål om hvordan IKEA håndterer en rekke faktiske negative konsekvenser for menneskerettigheter ved navngitte fabrikker i Bangladesh og Pakistan. Forbrukertilsynet skulle vurdere om svaret til IKEA, som viste til retningslinjer uten noe konkret informasjon om de nevnte fabrikkene, var et dekkende svar på informasjonskravet. IKEA ga blant annet uttrykk for utfordringer med å få hentet ut opplysninger om fabrikkene som knyttet seg til selskapsstruktur og manglende kontraktsfestet rett til å få informasjon om arbeidet på fabrikkene. Fordi informasjonsforespørselen ble mottatt samme dag som åpenhetsloven trådte i kraft, anså Forbrukertilsynet at det tilstrekkelig å vise til etablerte retningslinjer. Forbrukertilsynet kommuniserte imidlertid tydelig at de forventet at IKEA arbeidet videre med problemstillingen og at det forventes at de har gjort mer etter hvert som loven har virket lengre.

Forbrukertilsynets publiserte klagesaker og pressemelding gir et tydelig signal om at det nå stilles strengere krav til selskapers arbeid med å bidra til respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, enn det som var tilfelle helt i starten. 

Les mer her:

Forbrukertilsynets pressemelding 4. Juli 2023 – Til høsten starter kontrollene

Avgjørelsene i klagesakene mot Ikea og Posten er omtalt av Forbrukertilsynet selv