Hva innebærer forslaget om gjeninnføring av skatt på arv og gave?

Den norske arveavgiften ble opphevet i 2014. Den nye skatten på arv og gaver som Torvik-utvalget foreslår, avviker fra de tidligere reglene. Skattegrunnlaget foreslås å tilsvare omsetningsverdien av de arvede eiendeler fratrukket gjeld, uten rabatt eller lavere verdsettelse av særskilte objekter. Utvalgets flertall foreslår at innslagspunkt og satser settes slik:

Arv: 0 kr – 2 000 000 Skatt for nærmeste arvinger: 0% Skatt for andre: 0 %
Arv: 2 000 000 kr – 3 500 000 kr Skatt for nærmeste arvinger: 6 % Skatt for andre: 8 %
Arv: 3 500 000 kr < Skatt for nærmeste arvinger: 15 % Skatt for andre: 22 %

Sammenlignet med de tidligere reglene, er satsene vesentlig forhøyet både for nærmeste arving etter loven og for øvrige arvinger.

Forslaget er at innslagspunktet skal utgjøre summen av arv og arveskattepliktige gaver som mottas fra alle arvelatere i løpet av mottakerens livsløp. Dette er en endring fra tidligere regler, hvor innslagspunktet ble basert på de verdier den enkelte mottok fra hver arvelater. Forslaget begrunnes med at det vil bidra til skattemessig utjevning mellom de som arver én person, og de som mottar arv fra flere, samt hindre eventuelle tilpasninger gjennom oppsplitting av arv eller gaver. Utvalget anbefaler at det vurderes redusert skatt ved kort eiertid, og om det av likviditetshensyn er behov for særregler.

De tidligere reglene gjaldt om arvelateren ved sin død, eller giveren da gaven ble ytet, var bosatt i Norge eller norsk statsborger. I lys av de siste innstramminger av utflyttingsreglene, er det grunn til å tro at en ny arveskatt også vil knyttes til statsborgerskap. Det vil innebære at plikten til å svare skatt på arv og gaver ikke bortfaller ved opphør av skattemessig bosted i Norge. Norge har per dags dato ingen bilaterale arveavgiftsavtaler som regulerer dette nærmere, da disse ble oppsagt i 2014. Arvingene etter en norsk statsborger som er skattemessig bosatt i utlandet kan derfor fortsatt måtte svare arveskatt til Norge, om arveskatten gjenoppstår.

Ved avviklingen av arveavgiften i 2014 ble det innført en ny hovedregel om skattemessig kontinuitet ved arv og gave. Skattemessig kontinuitet innebærer at arve- og gavemottaker overtar arvelaters skattemessige verdier og posisjoner, uten at overføringen utløser beskatning på mottakers hånd. På dette punkt foreslår utvalget ikke å gå tilbake til den tidligere hovedregelen om diskontinuitet ved arv og gave. Det foreslås imidlertid at det ved innføring av en ny arveskatt, bør gis fradrag for latent skatt ved arveskattberegningen, eller at inngangsverdien ved senere gevinstberegning reguleres opp med betalt arveskatt.

Innslagspunktet på to millioner kroner vil i praksis innebære at også 'vanlige folk' rammes av forslaget. Når bolig og fritidseiendom inngår i skattegrunnlaget til omsetningsverdi, vil mange i løpet av livet motta arv og gaver som i sum overstiger innslagspunktet. Etter vår vurdering er det i dagens politiske klima utfordrende å få flertall for gjeninnføring av arveavgiften, i alle fall med de foreslåtte innslagspunktene og uten noen rabatt eller lavere verdsettelse på særskilte objekter. Det er imidlertid ingen tvil om at dette står høyt på SV og Rødt sin agenda. Arbeiderpartiet er mot arveavgift i den tidligere form, men har ikke tatt prinsipielt standpunkt mot all arveskatt. Samtidig er det et faktum at regjeringen trenger penger for å opprettholde en stor offentlig sektor. Det kan åpne for kompromisser. Utvalget peker på flere spørsmål som bør vurderes nærmere, som kan bety at det tar tid før vi vet om arveskatt blir en del av et nytt skattesystem. De som ønsker å være på den sikre siden, bør vurdere om verdier kan overføres nå som forskudd på arv eller gave. Etter dagens regler kan dette gjennomføres skattefritt, dog må man være oppmerksom på de regler som følger av arveloven og ekteskapsloven for slike disposisjoner.