Innskjerping og klargjøring av reglene for akvakultur på land

Nærings- og fiskeridepartementet vedtok 20. desember 2022 en midlertidig stans i muligheten til å søke om tillatelser til akvakultur på land. Stansen skulle gjelde til et nytt regelverk for akvakultur på land er på plass. Departementet har nå sendt på høring et forslag til slike regler med frist til 21. november 2024 til å komme med innspill.

Departementets forslag har to hovedelementer: 1) En innskjerping og klargjøring av hva som menes med "akvakultur på land", og 2) en innføring av et krav om desinfeksjon av inntaksvann for akvakulturanlegg på land for å begrense risiko for spredning av smittestoff via vann. I tillegg foreslås det å oppheve departementets retningslinjer av 4. juni 2019 for behandling av søknader om tillatelse til akvakultur av matfisk på land av laks, ørret og regnbueørret. 

Ifølge departementet er formålet med forslagene er å bidra til å sikre en bærekraftig næringsutvikling, større forutsigbarhet for både næring og forvaltning, og en mer effektiv saksbehandling.

• Akvakultur av laks, ørret og regnbueørret på land er underlagt vesentlig andre rammebetingelser enn akvakultur i sjø, blant annet ved at tillatelsene tildeles vederlagsfritt og uten begrensninger i produksjonskapasitet.
   
• Anlegg med nye teknologiformer har de siste årene utfordret regelverkets grense mellom land og sjø, og departementet har funnet grunn til å innskjerpe gjeldende regelverk. Departementet peker særlig på at grensen mellom de to tillatelsestypene vil uthules dersom det gis tillatelser til akvakultur på land som i realiteten ligger i sjø eller har potensiale for påvirkning på sjø.
   
• Etter departementets forslag til endring i laksetildelingsforskriften skal et akvakulturanlegg anses å være på land dersom anlegget står på fast grunn eller på utfylte masser som ikke er dekket av vann. Et akvakulturanlegg vil klart være i sjø dersom produksjonsenhetene flyter i sjø, står på sjøbunnen, eller er omsluttet av sjø.
   
• Forslaget betyr at anlegg som står på områder som dekkes av vann som følge av tidevannsvariasjoner anses å ligge i sjø, mens anlegg som står på grunn som periodevis er dekket av vann som følge av flom e.l., anses å ligge på land.
   
• I dagens retningslinjer brukes høyeste astronomiske tidevann (HAT) i vurderingen av hva som skal anses som klare typetilfeller av «på land». Høringsnotatet tyder på at departementet vil videreføre dette ved praktiseringen av det nye regelverket.
   
• Det ligger fast at det ikke skal tas vederlag eller gjelde antallsbegrensninger for tillatelser til akvakultur på land.
   
• Forslaget til endring i laksetildelingsforskriften gjelder tillatelser til akvakultur på land av laks, ørret og regnbueørret til både matfisk, settefisk og stamfisk.

• Akvakulturdriftsforskriften §§ 59 og 60 stiller krav til desinfeksjon av inngående vann for settefiskanlegg av laksefisk. Gjeldende regelverket har ikke krav om desinfeksjon av inntaksvann for andre akvakulturanlegg på land.
   
• Departementet foreslår at det innføres et krav i akvabiosikkerhetsforskriften om desinfeksjon av inntaksvann for akvakulturanlegg på land for å begrense risiko for spredning av smittestoff via vann.
   
• Formålet er å redusere risikoen for smitteintroduksjon til akvakulturanlegget og å redusere risikoen for smittepåvirkning fra landanlegget til andre omkringliggende anlegg.
   
• Forslaget gjelder all etablering av akvakultur på land, uavhengig av art eller anlegg/produksjonsform.

• Forskriftsendringene skal tre i kraft straks de er vedtatt. Det sies imidlertid ingenting om forventet vedtakstidspunkt.
   
• Når de nye reglene har trådt i kraft, er det grunn til å forvente at departementet vil oppheve den midlertidige stansen i muligheten til å søke om tillatelser til akvakultur på land. Det sies imidlertid ikke noe eksplisitt om dette i høringsnotatet.