NOU 2021:9: Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv

Det såkalte Fouger-utvalget ble oppnevnt 23. august 2019 for å se på "fremtidens arbeidsliv". Mandatet var å gå gjennom dagens lovverk for å vurdere om det er godt nok med tanke på de raske endringene som skjer i norsk arbeidsliv. Utvalget bestod av totalt åtte representanter fra henholdsvis arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, samt tre uavhengige eksperter. Leder for utvalget var advokat Jan Fougner.

Siden oppnevnelsen har utvalget vurdert ulike tilknytningsformer og virksomhetsorganisering i arbeidslivet. Utvalget la frem sin innstilling 23. juni 2021. Hovedkonklusjonen i utredningen er å styrke faste ansettelser, sa Jan Fougner da utredningen ble fremlagt. De anbefalingene utvalget har kommet med, kan ha betydning blant annet for den generelle adgangen til midlertidige ansettelser i arbeidsmiljøloven § 14-9 annet ledd bokstav f.

Et flertall i utvalget foreslo å fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser som er nedfelt i arbeidsmiljølovens § 14-9 annet ledd bokstav f. Bestemmelsen lyder som følger:

"(2) Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås …

Bestemmelsen ble innført i 2015 av Solberg-regjeringen med den begrunnelsen at det skulle bli lettere å gi folk en mulighet til å vise hva de kunne. Tanken var at terskelen skulle senkes for å ansette folk som for eksempel hadde vært ute fra arbeidslivet over en periode, og som derfor kunne fremstå som et "usikkert kort" for arbeidsgivere.

Det var ulike oppfatninger i utvalget om hvordan reglene for midlertidig ansettelse fungerer, samt hvilket behov det er for å foreta endringer. Flertallet bestående av representantene fra arbeidstakersiden og de uavhengige ekspertene, foreslo å oppheve bestemmelsen om en generell mulighet til midlertidig ansettelse. Mindretallet bestående av representantene fra arbeidsgiversiden, ønsket å beholde gjeldende regelverk.

NOU 2021:9 ble sendt ut på høring med frist 1. november 2021. I den påfølgende prop. 35 L (2021-2022) av 3. desember 2021 forslo Arbeids- og sosialdepartementet at den generelle adgangen til midlertidig ansettelse i arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd bokstav f blir opphevet. Forslaget er ment å få innvirkning på avtaler om midlertidig ansettelse som inngås etter at endringen trer i kraft. I statsråd samme dag ble tilrådingen godkjent.

Proposisjonen er nå til behandling i Stortinget. Ingenting er avgjort før det er votert over lovforslaget, men mye kan tyde på at den generelle adgangen til midlertidig ansettelse står i fare for å bli opphevet. Per nå er det uklart når slik votering vil finne sted.

Fougner-utvalget har i sin utredning kommet med en rekke ytterligere forslag samt anbefalinger om videre utredning på noen områder. Disse forslagene er p.t. ikke behandlet, og det er derfor ikke klart hva som vil være utfallet av forslagene. Vi har kort oppsummert hovedtrekkene i forslagene i det følgende:

• Arbeidstakerbegrepet og grensen mot selvstendige oppdragstakere: Begrepet "arbeidstaker" skal få en ny definisjon. Fra å være definert som "enhver som utfører arbeid i en annens tjeneste" er det foreslått følgende: "Med arbeidstaker menes i denne lov enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen. Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på om vedkommende stiller sin arbeidskraft til disposisjon, om det foreligger personlig arbeidsplikt, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll. Der det er rimelig tvil om klassifiseringen skal arbeidstakerforhold legges til grunn med mindre oppdragsgiver sannsynliggjør at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold."


• Arbeidsgiverbegrepet og arbeidsgiveransvar: Enhver som har ansatt en arbeidstaker (jf. ovenfor) anses som arbeidsgiver. Det videreføres at arbeidsgiverbegrepet gjelder tilsvarende for den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten. Nytt er kodifisering av at det skal være mulig å pålegge delt arbeidsgiveransvar der noen i vesentlig grad har utøvd arbeidsgiverfunksjoner. Videre er det foreslått at der arbeidsgiver tilhører et konsern eller en gruppe av virksomheter som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, skal arbeidstaker ha fortrinnsrett til ny ansettelse i hele konsernet eller gruppen, med mindre det gjelder en stilling arbeidstakeren ikke er kvalifisert for. I tillegg er det foreslått at en oppsigelse ikke skal anses som saklig begrunnet, og dermed rettmessig, der arbeidsgiver tilhører et konsern eller en gruppe av virksomheter som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse og det er annet passende arbeid å tilby arbeidstaker innenfor konsernet eller gruppen.


• Midlertidig ansettelse: Det foreslås at grensen for når en midlertidig ansatt har krav på fast ansettelse skal senkes fra fire til tre år der den midlertidige ansettelsen skyldes vikariat eller arbeidet er av midlertidig karakter eller disse i kombinasjon.


• Innleie og entreprise: Det er foreslått en definisjon av innleie i arbeidsmiljøloven for å gjøre det lettere å skille mellom innleie og entreprise. Forslaget til definisjonen er: " Med innleie menes at en virksomhet (innleier) leier inn arbeidstaker fra en annen virksomhet (utleier), hvor det i hovedsak skal leveres arbeidskraft, og hvor innleier utøver arbeidsledelse og har et selvstendig ansvar for resultatet. I helhetsvurderingen etter første punktum skal det også legges vekt på om arbeidet skjer i nær tilknytning til oppdragsgivers virksomhet og innenfor oppdragsgivers vedvarende arbeidskraftsbehov og kjernevirksomhet." Forslaget til definisjon omfatter både innleie fra bemanningsforetak og innleie fra produksjonsbedrift, slik at det eventuelt først må vurderes om det er innleie, og deretter hva slags form for innleie som foreligger.


• Arbeidsmiljø, medvirkning og samarbeid:
  
  
  • Arbeidsgivers plikter til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø m.v. overfor andre enn egne arbeidstakere (innleide arbeidstakere, selvstendig oppdragstakere mm) gjelder uavhengig av hvor arbeidet finner sted.
  
  
  • Alle virksomheter skal ha valgte verneombud.
  
  
  • Verneombudets oppgaver utvides fra å gjelde for virksomhetens egne ansatte, til også å gjelde innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere som har utført arbeid i nær tilknytning til virksomheten de siste seks månedene.
  
  
  • Plikten til å opprette arbeidsmiljøutvalg (AMU) i virksomheter utvides. Mens det nå er krav om arbeidsmiljøutvalg der Arbeidstilsynet pålegger det og/eller virksomheten sysselsetter 50 arbeidstakere eller mer, skal grensen senkes til 30 arbeidstakere for begge tilfellene. Grensen senkes også der en av partene ber om det i virksomheter med mellom 10 og 30 arbeidstakere, mot nå intervallet mellom 20 og 50 arbeidstakere.
  
  
  • Det skal etableres rammer for informasjon, samarbeid og drøfting mellom arbeidstakerne og konsernet der konsernet har minst 50 ansatte. Samarbeidsformen skal avtales og et samarbeidsorgan kan etableres. Regelen kan fravikes i tariffavtale.
  
  
  • Arbeidsgiver pålegges å drøfte bruken av deltid, midlertidig ansettelse, innleie, selvstendige oppdragstakere og tjenestekjøp fra andre virksomheter som har betydning for bemanningen. I drøftingen skal det blant annet inngå grunnlag, omfang og konsekvenser for arbeidsmiljøet. Ved innleie fra bemanningsforetak skal også praktiseringen av kravet om likebehandling drøftes. Bestemmelsen samler og utvider drøftelsesbestemmelsene som per i dag finnes mer spredt i loven, blant annet ved at temaene skal drøftes også når en av partene krever det.
  
  



• Omgåelse og etterlevelse: Det er foreslått at domstolene kan sette til side disposisjoner og avtaler som innebærer en omgåelse av arbeidsmiljøloven. Arbeidstakers rettsstilling kan fastsettes ved dom i disse tilfellene. Ved vurderingen av om det foreligger omgåelse skal det legges vekt på om disposisjonen eller avtalen helt eller delvis er motivert av, eller har som virkning at, arbeidstaker fratas rettigheter. Det kan også legges vekt på blant annet styrkeforholdet mellom partene og den økonomiske og velferdsmessige betydningen av disposisjonen eller avtalen. Forslaget er ikke ment å utvide adgangen for gjennomskjæring, men å kodifisere og tydeliggjøre hva gjeldende rett er.

Utvalget har i tillegg til ovenstående endringer foreslått ytterligere utredning om følgende temaer:

• Regler og praksis for midlertidige ansettelser i universitets- og høyskolesektoren.


• Hvordan man kan sørge for et sosialt sikkerhetsnett for frilansere og selvstendige oppdragstakere.


• På hvilke måter nye selskapsstrukturer og avtalerelasjoner mellom virksomheter kan utfordre maktrelasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstakeres, herunder hvordan de ansatte har mulighet til å påvirke egne arbeidsvilkår i mer komplekse selskapsstrukturer. En slik utredning vil også kunne omfatte ansatte i et franchise-selskap.

Kilder

• NOU 2021:9: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2021-9/id2862895/


• 35L (2021-2022): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-35-l-20212022/id2890397/?q=NOU%202021:9