Schjødt og tvisteløsning

Schjødts tvisteavdeling består av mer enn 50 advokater som jevnlig prosederer kommersielle saker for de ordinære domstolene og voldgift. Tvisteavdelingen er representert på alle Schjødts kontorer: Oslo, Bergen, Stavanger, Ålesund, Stockholm og London.

Vi har 16 advokater med møterett for Norges Høyesterett og som årlig prosederer mange saker for Norges Høyesterett - landets øverste domstol. Fire av advokatene våre har PhD, og flere har dommererfaringer.

Det siste året har Schjødt bistått våre klienter i om lag 200 retts- og voldgiftssaker. I våre saker ender de fleste med et positivt utfall for våre klienter, enten ved seier i retten eller med at partene ble enige om en minnelig ordning.

Våre tvisteadvokater dekker alle fag- og rettsområder. Mange av våre største saker er internasjonale voldgiftssaker knyttet til energi, offshore, shipping og oppkjøp/transaksjoner.

Schjødts tvisteadvokater bistår ikke bare i kommersielle tvister hvor økonomiske verdier står på spill. Vi står også opp for ytringsfrihet, pressefrihet og menneskerettigheter.

Schjødt står for en uredd tradisjon, og yter viktig bistand i pro bono-arbeid i saker som kan ha stor samfunnsmessig betydning for viktige rettssikkerhetsspørsmål. Siden årtusenskiftet har advokater tilknyttet Schjødt ført 68 saker i Høyesterett om menneskerettigheter.

Advokat Per Ristvedt (H) fikk medhold i Høyesterett i en sak som gjaldt tolking av verdipapirhandelloven. Spørsmålet som Høyesterett behandlet, var hvilken sannsynlighetsgrad som må foreligge for at fremtidige forhold skal kunne utgjøre "innsideinformasjon" etter dagjeldende verdipapirhandelloven § 3-2. Advokat Ristvedt representerte aksjonærer som hadde tapt sine investeringer da RenoNorden ASA gikk konkurs.

Saken gjaldt i korthet krav om erstatningsansvar mot styremedlemmer i RenoNorden ASA for tap oppstått som følge av tegning av aksjer i emisjon og aksjekjøp i forkant av at selskapet gikk konkurs. Problemstillingen i saken var om selskapet skulle ha offentliggjort mulig brudd på sine lånebetingelser i forkant av emisjonen.

Borgarting lagmannsrett kom i dom av 23. juni 2021 til at det kreves sannsynlighetsovervekt for at en fremtidig omstendighet skal kunne danne grunnlag for løpende informasjonsplikt, og at risikoen for brudd på lånebetingelsene ikke oppfylte dette kravet. Dermed ble styremedlemmene frifunnet. Høyesterett konkluderte derimot med at det ikke kan oppstilles et krav om sannsynlighetsovervekt, og at lagmannsrettens feilaktige rettsanvendelse kunne ha virket inn på resultatet. Dommen fra lagmannsretten ble derfor opphevet. Schjødt representerte de ankende parter, som vant frem med sitt syn.

Dommen vil være viktig ved anvendelsen av EUs markedsmisbruksforordning og dens definisjon av innsideinformasjon i artikkel 7, som etter verdipapirhandelloven § 3-1 gjelder som norsk rett. Les dommen i sin helhet her.

Et voldgiftsteam med advokater fra Norge og Sverige ledet av advokat Trond Sollund vant våren 2022 en ICC-voldgiftssak om erstatning for indirekte tap på vegne av en global leverandør av prosessutstyr.

Etter utbetaling fremmet kjøpers forsikringsselskap regresskrav mot selger. Bakgrunnen for kravet var at det etter levering var nødvendig med utbedringer på utstyret som hadde gitt kjøper et indirekte tap i form av produksjonsavbrudd. Avtalen mellom leverandør og kjøper hadde en ansvarsbegrensning mot indirekte tap.

Motparten hevdet at ansvarsbegrensningen måtte settes til side på grunn av grov uaktsomhet hos selger. Schjødt fikk på vegne av klienten medhold i at en tilsidesettelse av en slik klausul måtte vurderes etter avtaleloven § 36 og at en vurdering som kun hensyntar uaktsomhet blir for snever. Voldgiftsretten vektla at forsikringsselskapet hadde kunnet stille som et vilkår for forsikringen at ansvarsbegrensninger kunne tilsidesettes ved grov uaktsomhet. I tillegg gjaldt ansvarsbegrensningen kun indirekte tap og selger hadde utbedret manglene.

Erstatningskravet ble avvist.

I april 2022 representerte advokat Halvard Helle (H) Norges største avis, VG, i en sak mot Advokatfirmaet Rogstad AS. Våren 2020 hadde VG publisert en rekke kritiske saker om Advokatfirmaet Rogstad. Artikkelserien kom til etter omfattende undersøkende journalistikk. I artiklene hadde VG benyttet bilder av advokatene som Advokatfirmaet hadde publisert på sine nettsider. Advokatfirmaet mente VG hadde gjennomført bildetyveri ved at bruken av bildene krenket deres rettigheter som eier av bildene. Advokatfirmaet anla derfor sak mot VG og krevde erstatning oppad begrenset til 1 500 000 kroner.

VG mente bildebruken var omfattet av pressens sitatrett etter åndsverksloven § 29 og at det ikke forelå noen opphavsrettsligkrenkelse. Subsidiært mente VG at bildebruken var lovlig, men at det skulle betales vederlag etter åndsverksloven § 36 andre ledd. Schjødt og VG fikk medhold i at bruken av bildene var lovlig. VG ble frifunnet for ethvert krav i tingrett og lagmannsrett. Høyesterett la til grunn at det var snakk om journalistisk arbeid av stor samfunnsmessig betydning og at det var basert på forsvarlig fakta- og kildegrunnlag.

Høyesterett presiserte at § 36 annet ledd skal anvendes i de tilfeller hvor man er i kjerneområdet av bestemmelsen, uavhengig av om § 29 også er anvendelig. Avgjørelsen gir rettsavklaring på særlig praktiske og viktige spørsmål for norske mediehus, og presiserer et stort rom for pressefriheten samtidig som det skal gis rimelig kompensasjon til fotografer når bildene som brukes ikke utgjør saken.

Les mer her og dommen i sin helhet her.

• Advokat Sven Eriksrud (H) representerte en klient innenfor telekommunikasjon i voldgift mot en offentlig motpart. Advokat Eriksrud fikk klienten frikjent for et krav på flere hundre millioner kroner og ble tilkjent fulle saksomkostninger for en svært omfattende hovedforhandling.


• Advokat Knut Sverre Skurdal Andresen representerte en norsk kvinne i Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD). Kvinnen hadde sammen med sin daværende partner fått barn gjennom surrogati i USA. Etter at forholdet opphørte krevde moren foreldrerett til barnet. Saken ble ført for norske domstoler og klaget videre til EMD, uten hell for moren. Les dommen i sin helhet her.


• Advokat Halvard Helle (H) representerte Dagens Næringsliv i et erstatningssøksmål for æreskrenkelse. Avisen ble frikjent i både tingretten og lagmannsretten. Selv om artikkelen ble ansett for å være krenkende, var det ikke grunnlag for erstatning da innholdet i artikkelen var forsvarlig, i trå med god presseskikk og i kjernen av pressens samfunnsoppdrag. Les dommen i sin helhet her.


• Advokat Sven Eriksrud (H) representerte advokatfirmaet DLA Piper i en sak for Høyesterett hvor en klient krevet erstatning av advokatfirmaet. Advokatfirmaet DLA Piper ble idømt erstatning i Høyesterett. Siste ord i saken er imidlertid ikke sagt da advokat Eriksrud har begjært saken gjenåpnet grunnet inhabilitet blant dommerne. Spørsmålet skal behandles med forhandling i Høyesterett etter sommeren. Dommen som er begjært opphevet kan leses i sin helhet her.


• Advokat Thomas Frøberg (H) Ph.d., vant mot Staten i Høyesterett om gyldigheten av tilbakekall av førerkort etter veitrafikkloven. Advokat Frøberg fikk medhold i at en godt etablert praksis hos politiet ikke hadde tilstrekkelig hjemmel i loven og måtte forandres. Les dommen i sin helhet her. Dommen har vært mye omtalt i media, blant annet her.


• Advokat Halvard Helle (H) representerte Advokatforeningen i en prinsipielt viktig sak i Høyesterett knyttet til de nye reglene om å nekte anke i alvorlige straffesaker. Les dommen i sin helhet her. Og dekning i fagpressen her.

Advokat Trond Sollund (Oslo) og advokat Asade Pourmand (Stockholm) har skrevet en artikkel under tittelen "Efficient and Expeditious Norwegian ad hoc Arbitral Process: A Case for Adopting Elements of International Arbitration Practices". I artikkelen vurderer de om norsk ad hoc-voldgiftpraksis vil være tjent med å inkludere prosessuelle virkemidler fra internasjonal voldgiftspraksis. Arbitration and Dispute Resolution of the Oslo Chamber of Commerce (OCC) og the Nordic Offshore and Maritime Arbitration Association (NOMA).

Link til artikkelen her.

Våre entrepriseadvokater kommenterer jevnlig nye rettsavgjørelser av betydning. Senest Høyesteretts dom av 7. juni 2022. Veidekke hadde gått til søksmål mot Statens vegvesen for å få fastslått at dagmulktsanksjonerte delfrister ikke kunne gjøres gjeldende. Veidekke anførte at fristene var for korte og i strid med byggherreforskriften § 5 tredje ledd bokstav c som pålegger alle parter å sette av tilstrekkelig med byggetid. Spørsmålet Høyesterett skulle ta stilling til var om brudd på byggherreforskriften skulle få privatrettslig virkning i avtalen mellom partene. Flertallet på fire dommere kom til at det ikke skulle få slik virkning.

Les artikkelen her.

Advokat Severin Slottemo Lyngstad og advokat Halvard Helle har skrevet en kommentar til Høyesteretts dom i Rogstad-saken. I artikkelen gir de en grundig gjennomgang av dommen og hvilken betydning den vil ha for journalistisk arbeid fremover.

Les artikkelen her.