Newsletter

Taksonomi som Nyttårsgave - hva er nytt for gass og kjernekraft samt veien videre

Published:

Enviroment sand dunes

På nyttårsaften sendte Kommisjonen ut til EUs medlemsland et utkast til en ny delegert forordning som oppstiller screening-kriterier for gass og kjernekraft. [1] Gass var inkludert i de tidlige utkastene til den første delegerte forordningen, men Kommisjonen valgte så å ekskludere denne aktiviteten samt å regulere gass og kjernekraft som aktiviteter i en separat rettsakt på grunn av politiseringen i debatten om gass og kjernekraft som reiste seg i Europa. EU fikk imidlertid mer enn tilstrekkelig støtte for vedtakelse av den første rettsakten ved at flertallet i Europaparlamentet og Rådet ga klarsignal. Det hjalp også prosessen at reguleringen av gass og kjernekraft ble utsatt i separate forhandlinger. Det må påpekes at Kommisjonen ikke har igangsatt noen formelle prosesser om det utsendte forordningsutkastet om gass og kjernekraft, men har bare delt utkastet med medlemslandene for videre diskusjon før en eventuell vedtakelse og publisering. Formelle tidsfrister vil først løpe fra et endelig Kommisjonsvedtak.

Bakgrunn

Det er en svær oppgave å kartlegge europeiske aktiviteter i relasjon til EUs klassifiseringssystem for bærekraftige aktiviteter - taksonomien, ikke minst ta stilling til hva som skal kvalifiseres som "grønt" eller ikke. Dette har som forventet medført omfattende diskusjoner i Europa, hvilket er ledd i demokratiske prosesser frem til endelige politiske kompromisser. En av de undertegnede i dette nyhetsbrevet var selv med på i diskusjonene i Brussel samt på hjemmebane da de raste som verst. Erfaringen var at det nyttet å delta i prosessene. Man fikk ved deltakelse gjennomslag for mange viktige saker.

La oss først rekapitulere at taksonomien er et klassifiseringssystem relatert til seks opplistede miljømål. EU har videre angitt ulike aktiviteter som grunnet deres karbonavtrykk kan være egnet til å oppfylle kriterier for at aktivitetene bidrar vesentlig til de enkelte miljømål og ikke samtidig vesentlig skader de andre. Taksonomien er ikke binær, slik at aktiviteter som faller utenfor klassifiseringen (eller ikke er nevnt), ikke av den grunn skal anses som "brune".

I norsk rettslig sammenheng er taksonomiforordningen, som ble vedtatt i 2020 i EU, på lovnivå. De delegerte rettsaktene som vedtas under denne loven, er på forskriftsnivå. Til nå er to delegerte rettsakter vedtatt i EU. Den første delegerte rettsakten, Climate Delegated Act eller her omtalt som "Klimaforskriften"[1][2], regulerer de to første klimamålene som er begrensning av og tilpasninger til klimaendringer.

Klimaforskriften var allerede formelt vedtatt av Kommisjonen 4. juni 2021, men ved en slik delegert rettsakt har Rådet og Europaparlamentet en frist på fire måneder, med mulighet for to måneders forlengelse, til å inngi innsigelser eller også å trekke hele forskriftsmandatet. Europaparlamentet utøvet ikke sin mulighet til å forlenge denne "scrutiny perioden", men Rådets flertall av medlemsland krevde seks måneder for sin behandling. Det var en dra-kamp mellom Kommisjonen og medlemslandene de siste månedene som endte med at det var kun få medlemsland som la ned innsigelser innen fristen 7. desember 2021. Det som nok reddet vedtakelsen, var at den mest kontroversielle aktiviteten gass ble tatt ut og først nå i stedet foreslått regulert i en separat rettsakt sammen med kjernekraft.

Klimaforskriften ble publisert 9. desember 2021 i Official Journal. Dagen etter ble også den delegerte rettsakten om hvordan og når man skal rapportere i henhold til taksonomien, publisert. Den trådte delvis i kraft 1. januar i år.

Gass og kjernekraft

"Nyttårsgaven" med nye kriterier og vilkår for gass og kjernekraft kommer til å bli et av de store diskusjonstemaene i 2022, ikke minst i lys av de store prisøkningene på gass og elektrisitet. Medlemslandene fikk en frist til 10. januar 2022 til å komme med sine innspill, men Kommisjonen har forlenget denne fristen til 21. januar i år.

Allerede står reaksjoner i noen medlemsland sterkt mot hverandre. Tyskland ønsker å fase ut kjernekraft, og står i opposisjon Frankrike med sin omfattende kjernekraftvirksomhet. Østerrike har varslet søksmål mot at kjernekraft skal kunne anses som en "bærekraftig" aktivitet. Tyskland og mange andre land trenger gass som en "transitional" energikilde i det grønne skiftet. Det må dermed forventes meget vanskelige forhandlinger i EU.

For Norges del har vi fremdeles et meget begrenset nedstrøms gassmarked. De nye kriteriene som stilles opp for gass relaterer seg til produksjon av elektrisk kraft fra "fossil gasous fuels" eller ko-generasjon i oppvarming og kjøling sektorene. Virkningen i Norge blir derfor av begrenset omfang. Ettersom Norge er en stor gasseksportør, vil denne rettsakten kunne få stor virkning i våre eksportmarkeder. Den videre utviklingen av denne foreslåtte rettsakten er derfor av stor betydning for oss.

Veien videre – hva har vi i vente dette året?

Taksonomien "is a gift that forever gives". Den er dynamisk og får ringvirkninger for en rekke andre områder. Taksonomien ble etablert for å vri den private kapitalen til grønne investeringer, men rett før jul, den 21. desember 2021, ble retningslinjene for statsstøtte til klima, miljø og energi anerkjent av Colleget i Kommisjonen. Det fremgår her at Kommisjonen vil legge til grunn taksonomien for beslutninger om slik statsstøtte. Konsekvensen av dette er at all offentlig støtte til klima, miljø og energiprosjekter vil også vurderes i henhold til taksonomiens kriterier. Dette vil medføre at ikke bare den private kapitalen som vris, men også den offentlige. Disse retningslinjene vil ikke bli innlemmet i EØS-avtalen, men får direkte anvendelse for norske myndigheter og aktører når EFTAs Overvåkingsorgan vedtar dem.

Videre skal den tekniske faggruppen for taksonomiforordningen, "The Platform on Sustainable Finance", komme med sin endelige rapport for kriterier og vilkår for de neste fire miljømålene tidlig dette året.

Sist, men ikke minst, venter vi også på den endelige rapporten fra denne "plattformen" om en utvidelse av taksonomiens virkeområde.

Fra et EØS-perspektiv er ingen av rettsaktene innlemmet i EØS-avtalen, men det hindrer ikke at foretak kan rapportere i henhold til taksonomien. Flere av de norske foretakene vil uansett være omfattet av regelverket dersom de har en europeisk tilknytning (f.eks. gjennom europeiske kunder, investorer e.l.). Slike foretak vil derfor i praksis måtte følge reglene før de formelt er gjennomført i Norge.

Taksonomien er et hovedredskap i verktøykassen for den grønne omstillingen. Den vil bli lagt til grunn for selskapers tilgang på privat kapital og finansiell støtte fra norske myndigheter. Det er med andre ord en konkurransefordel man kan nyte godt av. Mulighetene er mange i det grønne skiftet, og taksonomien er en døråpner til en grønn utsikt.

[1] Se tidligere nyhetsbrev om EU taksonomien her.

[2] Den bygger på utkastet som ble foreslått av Kommisjonen 4. juni 2021.

[3] Se https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:32021R2139&from=EN

Do you have any questions?