Utflyttingsskatten endres – femårsregelen oppheves

Innskjerping av reglene

I følge budsjettforliket skal det utredes og foreslås en utflyttingsskatt som sikrer at urealiserte gevinster opparbeidet i Norge frem til utflyttingstidspunktet faktisk skattlegges her. Reglene skal imidlertid gjelde fra og med 29. november 2022. Som med lakseskatten, innføres endringene først mens utredningen skal foretas etterpå. Med usikkerheten som skapes ved at det gis regler som skal gjelde mens reglene utredes bør skattytere foreta grundige vurderinger før en eventuell utflytting.

Muligheten for bortfall av skatteplikten dersom aksjene ikke er realisert innen fem år etter utflytting fjernes. Dette innebærer umiddelbar skatteplikt i og med utflytting. Budsjettforliket inneholder ingenting om mulighet for utsettelse med betalingen av skatten. Så lenge exit-skatten er under utredning kan det ikke sies med sikkerhet om dagens regler om utsatt betaling vil videreføres, eller om det også kommer endringer i tidspunktet for innbetaling av den fastsatte skatten. Regjeringen varslet tross alt i statsbudsjettet at det EØS-rettslige handlingsrommet bør vurderes for å avklare hvor strenge regler som kan innføres.

Etter gjeldende rett utløses utflyttingsskatt hvis aksjer gis i gave til ektefelle bosatt i utlandet. I følge lovforslaget utvides personkretsen, slik at dette nå også skal gjelde overføring til personer som skattyter er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinjen så nær som onkel eller tante.

Hvem får reglene betydning for?

I følge lovforslaget skal endringene ha virkning for utflyttinger og overføringer som skjer fra og med 29. november 2022. I følge lovforslaget anses en person utflyttet på det tidspunkt skatteplikten til Norge er opphørt etter skatteloven eller da man anses bosatt i en annen stat etter skatteavtale. Om en person anses utflyttet før 29. november avhenger dermed av kriteriene i skatteloven eller den aktuelle skatteavtalen.

Man må være oppmerksom på at utflyttet etter skatteretten ikke er det samme som etter alminnelig språkbruk. Det er dermed ikke avgjørende om en person har etablert en bostedsforrykning eller blitt registrert som utvandret i Folkeregisteret. Særlig for personer som har flyttet i løpet av de siste månedene anbefales at man gjør en nøye vurdering av om man har kommet så langt i prosessen og har etablert slik tilknytning til et annet land at man allerede er å anse som bosatt etter skatteavtalen.

De som har vært gjennom en flytteprosess den siste tiden bør være særlig påpasselig med oppfyllelse av opplysningsplikten ved innlevering av årets skattemelding. Skattemyndighetenes syn på om man var utflyttet før 29. november får man tidligst høsten 2023, ved vurderingen av de opplysninger som gis i skattemeldingen for 2022. Hvis man ikke oppfyller vilkårene for utflyttet i 2022 risikerer man at vilkårene oppfylles i 2023, med den konsekvens at skatteplikten vurderes etter de nye reglene. Den største utfordringen er at man på nåværende tidspunkt ikke vet hvordan de nye exit-reglene vil utformes. Det er en mager trøst i at skatteplikten fortsatt bortfaller dersom skattyteren igjen flytter til Norge, i alle fall er det en mulighet inntil regjeringen er ferdig med sin utredning av exit-reglene.