Vesentlige endringer i kvotesystemet

Les mer om hovedpunktene i Meld. St. 7 (2023–2024) i vårt nyhetsbrev.

• Regjeringen foreslår å gjeninnføre trålstigen for å fordele torskekvoten nord for 62 grader nord og sildestigen for å fordele kvoten på norsk vårgytende sild (nvg-sild). Det betyr at fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper, får en større del av totalkvoten i år hvor fiskebestanden er lav.
• Videre foreslås det at kvoten til åpen gruppe i fisket etter torsk nord for 62 grader nord skal trekkes fra toppen som en avsetning, før kvoten fordeles mellom trålgruppen og fartøy som fisker med konvensjonelle redskap. Dermed vil fartøy som fisker med konvensjonelle redskap, få styrket sitt kvotegrunnlag på bekostning av trålgruppen.
• Kvotegrunnlaget til lukket gruppe under 11 meter hjemmelslengde i kystfisket etter torsk nord for 62 grader nord, styrkes med 2 prosent fra lukket konvensjonell gruppe. Dette betyr at kvotegrunnlaget reduseres tilsvarende for lukket gruppe i kystfiskeflåten og den konvensjonelle havfiskeflåten.
• Kystfiskeordningen for torsk videreføres som en fast avsetning fra toppen på 0,9 prosent av nasjonal kvote av torsk nord for 62 grader nord og med en fast nedre grense på 3000 tonn. Kystfiskeordningen gir ekstra kvotegrunnlag til fartøy i åpen gruppe hvis fartøyeier er bosatt i nærmere angitte kommuner og kretser.

• Strukturgevinsten som oppstår når tidsbegrensede strukturkvoter utløper fra og med 2027, skal fordeles med full effekt til grunnkvoter og halv effekt til gjenværende strukturkvoter. Strukturgevinst er en betegnelse på kvotegrunnlag som fordeles som en følge av avkortning av kvote ved ordinær strukturering, eller som en følge av at tidsbegrensningene i strukturkvoteordningene utløper. Strukturkvoter utgjør rundt halvparten av kvotegrunnlaget i de fem viktigste fiskeriene, og har derfor svært stor praktisk og økonomisk betydning.
• Regjeringens forslag fremstår som et kompromiss, der fartøy med en høy struktureringsgrad får en viss uttelling for sine strukturkvoter, men ikke full uttelling. Reelt vil det derfor skje en betydelig omfordeling av verdier.
• Regjeringens forslag er ikke konsekvensutredet. Omtalen i kvotemeldingens kapittel om konsekvensutredning er meget knapp, og går ikke inn på hvilke økonomiske konsekvenser den foreslåtte løsningen vil få for fiskebåtrederne, deres ansatte, lokalsamfunnene osv.

Regjeringen foreslår at det innføres eierkonsentrasjonsbegrensninger i kystfiskeflåten, med følgende begrensninger:

• Eier av fartøy med deltakeradgang i kystfisket etter torsk, hyse, sei nord for 62 grader nord kan gjennom sitt eierskap maksimalt disponere 1 prosent av den relevante gruppekvoten.

• Eier av fartøy med deltakeradgang i kystfisket etter torsk, hyse, sei nord for 62 grader nord kan gjennom sitt eierskap maksimalt disponere 1 prosent av den relevante gruppekvoten.
• Eier av fartøy med deltakeradgang i kystfisket etter torsk i Nordsjøen sør for 62 grader nord kan gjennom sitt eierskap maksimalt disponere 20 prosent av den relevante gruppekvoten.
• Eier av fartøy med deltakeradgang for små ringnotfartøy uten konsesjon i fisket etter makrell og nordsjøsild kan gjennom sitt eierskap maksimalt disponere 15 prosent av de relevante gruppekvotene.
• Eier av fartøy med deltakeradgang i kystfisket etter sild i Nordsjøen (nordsjøsild kyst) kan gjennom sitt eierskap maksimalt disponere 10 prosent av den relevante gruppekvoten.
• Eier av fartøy med deltakeradgang i andre lukkede grupper i kystfiskeflåten kan maksimalt disponere 5 prosent av de relevante gruppekvotene.
• Kvotegrunnlag for fartøy som en person, et selskap eller en sammenslutning har direkte eller indirekte eierandel i, skal tilordnes personen, selskapet eller sammenslutningen i henhold til faktisk eierandel.

Regjeringen har varslet at den vil utforme nærmere bestemmelser om begrensningene, blant annet forholdet til tildelt strukturgevinst. Det legges til grunn at det vil gis en form for unntak eller opprettes en overgangsordning for fartøyeiere som per i dag disponerer kvotegrunnlag som overstiger de foreslåtte eierkonsentrasjonsgrensene. Forslaget er ikke konsekvensutredet, og det er derfor vanskelig å si noe om hvor mange og hvordan det rammer.

Samfiskeordningen innebærer at to kvoter av torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord kan bli fisket med ett fartøy. Stortinget har besluttet at samfiske mellom to fartøy med samme eiere skal avvikles fra 2026. Regjeringen er enig i dette.

• Regjeringen foreslår at det i stedet innføres en sammenslåingsordning for fartøy som deltar i den lukkede gruppen under 11 meter hjemmelslengde (13 meter for fiske etter makrell med kystnot).

• Ordningen går ut på at eiere av to fartøy kan slå sammen kvotegrunnlaget for to fartøy i fisket etter torsk, sei og hyse i nord og fiske den samlede kvoten på ett fartøy. Det andre fartøyet skal trekkes ut av fisket og slettes i Merkeregisteret. Det sammenslåtte kvotegrunnlaget kan senere splittes opp og tilbakeføres til to fartøy i henhold til de opprinnelige fartøyenes identifikasjonsnummer.
• Det vil bli utarbeidet nærmere bestemmelser og krav til gjenværende og uttatt fartøy dersom Stortinget vedtar ordningen. Et slikt krav kan være et aktivitetskrav om fiske på andre arter enn torsk for å kunne benytte ordningen.

Regjeringen foreslår å: 

• Videreføre gruppeinndelingen av kvotegrunnlaget i kystfiskeflåten basert på hjemmelslengde. Hjemmelslengden er den faktiske lengden til fartøyet som det aktuelle driftsgrunnlaget var knyttet til på et historisk skjæringstidspunkt, for eksempel da det aktuelle fiskeriet ble lukket.
• Nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere lasteromsbegrensninger og hvordan det legges til rette for at fartøy bør utformes for å redusere sitt klimaavtrykk og sikre bedre ivaretakelse av råstoffet. For å unngå urimelige utslag overfor enkeltaktører som følge av innstrammingen i 2019 i forvaltningspraksis om krav til forholdsmessighet mellom driftsgrunnlag og fartøystørrelse, åpne Regjeringen for at det unntaksvis og etter en konkret vurdering i enkeltsaker kan lempes på denne forvaltningspraksisen, mens arbeidet i arbeidsgruppen pågår.

• Leiefartøyordningen for nybygg videreføres, men Regjeringen har på bakgrunn av Riksrevisjonens rapport varslet at fiskerimyndighetene skal føre streng kontroll med at ordningen ikke misbrukes.

• Regjeringen foreslår ikke at det innføres grunnrenteskatt på fiskeri nå.
• Spørsmålet må ifølge Regjeringen ses i sammenheng med forslagene om omfordeling av torskekvoter mellom trålere og fartøy som fisker med konvensjonelle redskap, og omfordeling fra store fartøy til små fartøy som fisker torsk med konvensjonelle redskap. Regjeringen vil lyse ut et prosjekt for å evaluere om disse målene nås og virkningene av fordelingen av strukturgevinsten.
• Regjeringen understreker viktigheten av at ressursrenten kommer lokalsamfunnene til gode, og dette vil ventelig stå sentralt i Regjeringens vurdering av om det skal innføres grunnrenteskatt på et senere tidspunkt.

I kvotemeldingen signaliserer Regjeringen at den vil:

• Vurdere endringer i ferskfiskordningen, deriblant om det skal innføres et krav om at artene som inngår i ordningen må gå til humant konsum.

• Gjennomføre en ekstern revisjon av lagsavgiften i forbindelse med etterkontrollen av fiskesalgslagslovens bestemmelser. Revisjonen skal blant annet undersøke om det er grunnlag for å differensiere lagsavgiften.
• Arbeide for å at mer råstoff kommer på auksjon og anmode salgslagene til å øke andelen fryst råstoff som skal på pliktig auksjon ut over 50 prosent.
• Styrke oppfølgingen av fiskesalgslagene gjennom et årlig forvaltningsmøte mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Norsk Villfisk.
• Anmode salgslagene om å gjøre styrene sine mer representative og inkludere en større bredde av kompetanse for å ivareta hensynet til hele verdikjeden.
• Gjøre en vurdering av om fiskesalgslagsloven praktiseres i tråd med lovens formål gjennom en etterkontroll av lovens bestemmelser.
• Gjennomføre en ekstern vurdering av hvilke effekter økende integrasjon i hvitfisksektoren har på konkurransen om råstoffet og bearbeidingsgraden.

• Havressursloven, fiskesalgslagsloven og deltakerloven ligger fast.
• Regjeringens forslag i kvotemeldingen har til formål å opprettholde en størrelsesmessig variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte, men endrer ikke grunnstrukturene i gjeldende regelverk.
• Det er likevel verdt å merke seg at fiskesalgslagsloven skal evalueres, jf. punkt 8 ovenfor.

Kvotemeldingen skal nå behandles i Stortingets næringskomité. På grunnlag av innstillingen fra komiteen vil kvotemeldingen bli debattert i Stortinget, som vil treffe vedtak som legger føringer på Regjeringens videre arbeid med de tiltakene som er foreslått i meldingen.