Arbeidsgivers adgang til å foreta lønnstrekk i henhold til skriftlig avtale

I denne saken hadde arbeidsgiver utbetalt diettgodtgjørelse etter eldre satser ettersom det tok tid å iverksette nye satser og regler for beskatning i sine systemer. I denne forbindelse ble arbeidstaker varslet om at han hadde fått utbetalt kr 7962 for mye, før arbeidsgiver foretok lønnstrekk i henhold til følgende klausul i arbeidsavtalen:

«Er det ved lønningsdag foretatt feil utlønning, kan arbeidsgiver foreta den nødvendige justeringen ved neste eller påfølgende lønningsdager.»

Etter en samlet vurdering av rettskildene, mente flertallet i Høyesterett at formålet med forbudet mot trekk, herunder arbeidstakers behov for forutsigbarhet og kontroll knyttet til egen lønnsinntekt, tilsa en restriktiv tolkning av unntaket i arbeidsmiljøloven § 14-15 (2) bokstav c, som gir adgang til lønnstrekk "når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale".

Konsekvensen er ifølge Høyesterett at bestemmelsen må tolkes slik at den avtalen lønnstrekket bygger på, må konkretisere det aktuelle lønnstrekket slik at arbeidstaker sikres tilstrekkelig forutsigbarhet for sine lønnsutbetalinger. Det fremheves videre at trekk som skyldes uriktige lønnsbetalinger i praksis må være inngått i forbindelse med feilutbetalingen eller senere.

Ettersom standardklausulen ikke konkretiserte det aktuelle trekket og ble inngått lenge før feilutbetalingene skjedde, mente Høyesterett at arbeidsgiver ikke hadde adgang til å foreta lønnstrekket i kraft av avtalereguleringen.

Dette er imidlertid ikke til hinder for at trekkene i andre situasjoner kan konkretiseres allerede på et tidligere tidspunkt. En avtale som eksempelvis gir arbeidsgiveren anledning til lønnstrekk for å dekke avtalte kantinekostnader arbeidstakeren pådrar seg, må eksempelvis kunne inngås allerede i arbeidsavtalen. Forutsigbarheten for lønnsutbetalingene vil da være i behold.

I tilfeller der arbeidsgiver feilutbetaler lønn, bør arbeidsgiver gå i dialog med den ansatte før lønnstrekket gjennomføres. I denne forbindelse vil det være naturlig at grunnlaget for trekket og trekkets størrelse formidles til den enkelte. På denne måten sikres den ansatte forutsigbarhet for sine lønnsutbetalinger.  

For å unngå tvist bør arbeidsgivere varsle den ansatte om feilen så raskt som mulig og bli enig med den ansatte om en trekkplan som hensyntar den enkeltes økonomiske situasjon. Dersom arbeidstakeren ikke har gode grunner for å motsette seg trekket, risikerer vedkommende søksmål med krav om tilbakebetaling og et sakskostnadsansvar.