
Viggo Bang-Hansen
Partner
Oslo
Newsletter
Published:
I forbindelse med den såkalte Listing Act omtalt i vårt nyhetsbrev av 4. desember 2024[1], fikk den europeiske verdipapirtilsynsmyndigheten ESMA i oppdrag å foreslå utfyllende bestemmelser om informasjonsplikt i forbindelse med trinnvise prosesser. ESMA skulle videre foreslå en liste over situasjoner der det er motstrid mellom foreliggende innsideinformasjon og tidligere offentliggjort informasjon, og utsatt offentliggjøring dermed er forhindret. Etter gjennomført høringsprosess ble ESMAs endelige forslag til kommisjonsforordning offentliggjort 7. mai 2025, og oppsummeres kort i det følgende.
Listing Act er en regelverkspakke som endrer prospektforordningen, MiFIR, MiFID II og MAR, herunder reglene om informasjonsplikt i forbindelse med trinnvise prosesser og utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon. Endringene i reglene om informasjonsplikt i forbindelse med trinnvise prosesser og utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon skal tre i kraft i EU fra 5. juni 2026. Det gjenstår å se om reglene vil tre i kraft i Norge fra samme dato.
I Norge vil reglene gjelde for selskaper notert på Oslo Børs, Euronext Expand og Euronext Growth.
Etter gjeldende versjon av MAR er det i trinnvise prosesser ikke bare sluttpunktet i en prosess som kan utgjøre innsideinformasjon, men også enkelttrinn i en trinnvis prosess, forutsatt at slike enkelttrinn utgjør innsideinformasjon. Følgelig må slike enkelttrinn enten offentliggjøres umiddelbart, eller - mer praktisk - underlegges utsatt offentliggjøring frem til den endelige hendelsen, forutsatt at vilkårene for dette er til stede.
Ved Listing Act innføres et nytt unntak i MAR for trinnvise prosesser, som innebærer at kun den endelige hendelsen skal offentliggjøres. Det må imidlertid fortsatt tas standpunkt til om slike mellomliggende trinn utgjør innsideinformasjon, og i tilfelle gjelder reglene om listeføring, taushetsplikt, handleforbud mv. som før. Skulle det oppstå lekkasjer, vil videre informasjonsplikt utløses på vanlig måte. Lettelsen for de børsnoterte selskapene består med andre ord i at det ikke lenger skal være behov for å vurdere om vilkårene for utsatt offentliggjøring er oppfylt i trinnvise prosesser og utarbeide en redegjørelse for dette.
ESMAs forslag inneholder en lang rekke eksempler på trinnvise prosesser, samt angivelser av på hvilket tidspunkt den endelige hendelsen anses å ha skjedd og informasjonsplikt dermed inntreffer (med mindre vilkårene for utsatt offentliggjøring er oppfylt). Blant disse nevner vi:
Hvorvidt en aktuell trinnvis prosess utgjør innsideinformasjon, må fortsatt avgjøres konkret. Trinn i en trinnvis prosess kan være dekket av unntaket fra informasjonsplikt selv om de ikke fremkommer av listen fra ESMA - også dette må avgjøres konkret.
Under gjeldende MAR forutsetter utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon at følgende vilkår er oppfylt: (i) det børsnoterte selskapet har legitime interesser, (ii) allmennheten villedes ikke og (iii) opplysningene behandles konfidensielt. Fortolkningen av vilkår (ii) har reist tvil ettersom enhver utsatt offentliggjøring i prinsippet innebærer at allmennheten villedes. Ved Listing Act blir dette vilkåret fjernet, og erstattet av et vilkår om at innsideinformasjonen ikke er
"in contrast with the latest public announcement or other type of communication by the issuer [… ] on the same matter to which the inside information refers".
ESMA foreslår en ikke-uttømmende liste over tilfeller der aktuell innsideinformasjon anses å være motstrid med tidligere offentliggjort informasjon som nevnt. Blant disse nevnes:
Det er verdt å merke seg at ESMA i punktet vedrørende selskapets finansielle levedyktighet (kulepunkt 2 over) forutsetter at emisjonsbehov kan utgjøre innsideinformasjon hvor offentliggjøring ikke kan utsettes dersom avvikende informasjon om selskapets finansielle styrke tidligere har vært offentliggjort. Selv om emisjon er en trinnvis prosess som ikke skal offentliggjøres før vedtak er fattet, jf. over, og reglene om utsatt offentliggjøring dermed ikke gjelder, synes dette altså ikke å dekke opplysninger om selskapets emisjonsbehov i tilfeller som nevnt.