Forslag om inngripende regelendring for skattlegging av Unit Linked kapitalforsikring (fondskonto)

Kapitalforsikring med investeringsvalg (ofte benevnt "fondskonto"), med såkalt "lavt forsikringselement", i praksis 101 % utbetaling til forsikringstaker ved forsikringstilfellets inntreden, har visse likhetstrekk med investering gjennom verdipapirfond, sett bort fra at forsikringstaker ved investering gjennom fondskonto selv kan bestemme hva det skal investeres i. 

I norsk rett har skattlegging av fondskonto siden 2019 skjedd på tilsvarende måte som ved investering i verdipapirfond, det vil si etter det som kalles 80/20-regelen. For selskaper som investerer via fondskonto innebærer dette at gevinst og utbytte som gjelder for den beregnede aksjeandelen i fondskontoen vil være omfattet av fritaksmetoden. Fondskonto har etter skatteendringene i 2019 særlig vært attraktivt for selskaper som har ønsket å investere direkte i aksjer og egenkapitalinstrumenter utstedt av selskaper utenfor EØS (typisk US/UK aksjer), ettersom slike selskaper da har kunnet få gevinster fra slike investeringer inn under fritaksmetoden via kapitalforsikringen. Alternativet til dette har vært å investere gjennom et verdipapirfond (med investeringsmandat mot de samme selskapene) etablert innenfor EØS. Ulempen med investering gjennom verdipapirfond er da særlig at investor overlater alle investeringsbeslutninger til en fondsforvalter og samtidig må akseptere at det investeres i en kurv med aksjer, fremfor å kunne investere i enkeltaksjer, slik man kan gjøre via en kapitalforsikring.  

Fritaksmetoden har vært en viktig faktor for å gjøre fondskonto attraktive for selskaper. De foreslåtte endringene i høringsnotatet innebærer imidlertid at fritaksmetoden ikke lenger vil gjelde for avkastning fra fondskonto. Dette kan føre til en betydelig økning i skattebelastningen for investorer som investerer via fondskonto.

Forslaget er særlig inngripende for selskaper som allerede har investert gjennom fondskonto og som har latente aksjegevinster, ettersom Finansdepartementet har foreslått å innføre de nye reglene med tilbakevirkende kraft, fra og med 30. januar 2025. Fondskontoer har som nevnt særlig vært attraktive for selskaper som har ønsket å investere direkte i amerikanske aksjer, og deler av det amerikanske aksjemarkedet (især innenfor IT/KI) har steget betraktelig de siste årene. Mange selskaper kan derfor ha betydelige latente gevinster på sine fondskontoer, og vil bli tilsvarende hardt rammet av en regel om 22 % skatteplikt som innføres med tilbakevirkende kraft. Høringsnotatet er svært knapp om den foreslåtte endringen, og omtaler ikke drøfting av slike tilfeller og konsekvensene dette kan medføre for dem som berøres. 

Bakgrunnen for Finansdepartementets forslag synes å være at kapitalforsikring kan "misbrukes" ved at eiendeler som ikke omfattes av fritaksmetoden (for eksempel fast eiendom) likevel kan omfattes av fritaksmetoden, helt eller delvis, ved investering i slike eiendeler gjennom kapitalforsikring. Grunnen er at aksjeandelen som omfattes av fritaksmetoden beregnes sjablongmessig ut fra forholdet mellom verdier av aksjer og andre verdipapirer. Hvis man i kapitalforsikringen investerer 70 i aksjer, 30 i andre verdipapirer og 900 i fast eiendom, blir aksjeandelen derved likevel 70 %. Denne misbruksmuligheten kunne imidlertid enkelt vært avhjulpet ved å andre beregningen av aksjeandelen ut fra forholdet mellom aksjer og andre eiendeler. All den tid høringsnotatet også fastslår at de fiskale konsekvensene av regelendringen vil være begrensede, fremstår endringen ved å unnta fondskonto helt fra fritaksmetoden som desto mer unødvendig og ubegrunnet.

For selskaper som i dag har investeringer i fondskontoer, og ønsker å fortsette med dette, er det viktig å se konkret på hvordan dette skal gjøres fremover, gitt at lovforslaget går gjennom. Etter vår oppfatning bør bruk av kapitalforsikring for selskaper begrenses til investeringer utenfor fritaksmetoden. Man vil ikke få en nominell skattebesparelse, men en utsettelse av beskatning – tilsvarende som for aksjeinvesteringer via holdingselskaper.

Høringsfristen for forslaget er satt til 30. april 2025. Advokatfirmaet Schjødt vil gi et eget høringsinnspill til lovforslaget, og kan bistå med høringsinnspill for berørte klienter.