Forslag om viktige endringer i reglene om skattemessig innbetalt kapital

Reglene om skattemessig innbetalt kapital har blitt anført å være kompliserte. Departementet trekker frem at forenklinger har vært etterspurt av skattytere og Skatteetaten, og to offentlige skatteutvalg har pekt på behovet for regelverksendringer. Scheel-utvalget (NOU 2014:13) uttalte at reglene i mange tilfeller er nær umulige å praktisere og påfører unødvendig store administrative byrder for skattytere og skattemyndigheter. Skatteutvalget (NOU 2022:20) uttalte at reglene er kompliserte, uklare og vanskelige å praktisere. I tillegg pekte Skatteutvalget på at reglene gir rom for tilpasninger.

En av hovedutfordringene med dagens regler er at skatteposisjonen innbetalt kapital følger aksjen, ikke aksjonæren. Dette innebærer at skatteposisjonen føres videre til ny aksjonær ved overdragelse av aksjer, uavhengig av hvor mye ny aksjonær har betalt for aksjen (aksjonærens inngangsverdi). Særlig der aksjer har vært omsatt flere ganger, eller det har vært omorganiseringer, er det vanskelig for aksjonærer å holde oversikt over og dokumentere innbetalt kapital på enkeltstående aksjer. Det er også krevende for Skatteetaten å kontrollere. At skatteposisjonen føres videre til nye aksjonærer, gir også rom for det etaten anser som uønsket skatteplanlegging.

Skatteetaten har rapportert at det totale endringsbeløpet i saker knyttet til kontroll av utdelinger av innbetalt kapital fra selskaper til aksjonærer og kontroll av inngangsverdi/skjermingsgrunnlag på aksjer, utgjør om lag 14,4 milliarder kroner i perioden 2014-2024.

Departementet legger frem to alternative løsningsforslag, hvor begge alternativene innebærer at skattefriheten for tilbakebetaling av innbetalt kapital begrenses oppad til aksjonærens egen inngangsverdi, i motsetning til dagens ordning hvor skatteposisjonen følger aksjen uavhengig av hva ny aksjonær har betalt eller skutt inn.

Alternativ 1: Begrensning oppad til aksjens inngangsverdi

Et alternativ innebærer å innføre en begrensning oppad til aksjens inngangsverdi, men ellers videreføre gjeldende rett. Aksjens inngangsverdi vil i så fall sette den øvre rammen for hvor mye som kan tilbakebetales skattefritt.

Fordeler ved dette alternativet er at det vil motvirke uønskede tilpasningsmuligheter ved at det i fremtiden ikke vil være mulig å få negativ inngangsverdi på aksjer, og løsningen vil kun være en innstramming for de som har lavere inngangsverdi enn innbetalt kapital på aksjene sine. Dette kan anses som en «minimumsløsning» som vil motvirke uønskede tilpasninger. En ulempe er at aksje-for-aksje-prinsippet vil bestå, og løsningen vil dermed i utgangspunktet ikke løse dagens dokumentasjonsproblemer eller bidra til å gjøre reglene mindre kompliserte enn de er i dag.

Alternativ 2: Skattefrihet inntil aksjens inngangsverdi (departementets foretrukne alternativ)

Dette løsningsalternativet innebærer at aksjonæren skattefritt kan få utdelt et beløp inntil aksjens inngangsverdi (dvs. inntil det aksjonæren selv har investert i aksjen), uavhengig av hva som tidligere er innbetalt på aksjen. Utdelinger som er mindre eller lik aksjens inngangsverdi, kan dermed fritas for beskatning. I praksis betyr det at skatteposisjonen innbetalt kapital avvikles og ikke lenger vil være en størrelse som har betydning for beskatning av aksjonæren.

Aksjens inngangsverdi skal også etter denne løsningen reduseres tilsvarende beløpet som fritas for beskatning. Ettersom inngangsverdien følger aksjonæren (og ikke aksjen, slik innbetalt kapital gjør etter dagens regler), er det naturlig at aksjonærens klassifisering av utdelingen skal være avgjørende. For at utdelingen skal bli behandlet som skattefri utdeling, må aksjonæren i skattemeldingen for utdelingsåret kreve slikt fritak.

Departementet mener dette alternativet i stor grad vil løse dagens praktiske og administrative utfordringer og bidra til en vesentlig forenkling av regelverket, gi investeringsfleksibilitet og forutsigbarhet for aksjonærer, samt vil motvirke uønskede tilpasningsmuligheter ved at det ikke lenger vil være aktuelt å kjøpe aksjer med høy innbetalt kapital til en lav pris for å utsette eller unngå skatt på fremtidige utdelinger. 

Det foreslås at endringene først trer i kraft fra og med inntektsåret 2027. Høringsfristen er satt til 15. januar 2026. Etter departementets vurdering vil en raus periode mellom høringen og ikrafttredelsestidspunktet gi god forutsigbarhet for skattytere og sikre at det ikke vil være behov for overgangsregler.

Forslaget vil få særlig stor betydning for aksjonærer med aksjer hvor innbetalt kapital overstiger inngangsverdi. Disse aksjonærene vil ikke lenger kunne få tilbakebetalt mer enn egen inngangsverdi skattefritt, og det bør derfor vurderes å benytte den eksisterende posisjonen før eventuelle regelendringer trer i kraft.

Lovendring kan også få betydning for aksjonærer med aksjer hvor inngangsverdi overstiger innbetalt kapital. Om alternativ 2 blir implementert, vil disse få økt mulighet for skattefrie utdelinger.

Generasjonsskifter og omorganiseringer bør planlegges nøye med tanke på de nye reglene.

Nye regler vil gjelde også for utdelinger til utenlandske aksjonærer. Selskaper som har utenlandske aksjonærer bør kartlegge hvilke effekter endringene får for plikt til å betale kildeskatt, gitt hvilke skatteavtaler som har anvendelse.

Vi anbefaler at:

• Berørte parter vurderer å avgi høringsuttalelse innen fristen 15. januar 2026 
   
• Aksjonærer gjennomgår sine aksjeporteføljer for å kartlegge forholdet mellom innbetalt kapital og inngangsverdi
   
• Planlagte utdelinger og omorganiseringer vurderes i lys av de foreslåtte endringene
   
• Generasjonsskifter som er under planlegging, gjennomgås med tanke på tidspunkt for gjennomføring
   

Schjødt sin skatteavdeling bistår gjerne med vurdering av konsekvenser for din aksjeportefølje, utarbeidelse av høringsuttalelser, planlegging av utdelinger og omorganiseringer og rådgivning om generasjonsskifter. For mer informasjon, ta kontakt med våre spesialister innen skatterett.