Forslag til ny AFP-ordning i privat sektor

AFP står for avtalefestet pensjon, og er en tariffbasert tilleggspensjonsordning for ansatte i privat sektor. Personer som fyller vilkårene for AFP får en livsvarig ytelse, som kan tas ut fra vedkommende fyller 62 år. AFP-ordningen er et trepartssamarbeid mellom staten, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. I tillegg betales det en årlig premie fra bedriftene som er tilknyttet AFP-ordningen.

AFP-ordningen er et kvalifikasjonssystem, der gitte vilkår må være oppfylt både ved fylte 62 år og på uttakstidspunktet. I den forstand innebærer ikke AFP noen rettighet for den enkelte arbeidstaker før det er fastslått at vilkårene er oppfylt. Ett av vilkårene for AFP, er at arbeidstaker må arbeide syv av de siste ni årene før fylte 62 år i en bedrift som er tilknyttet AFP-ordningen. I de fleste tilfeller vil bedriften være tilknyttet AFP-ordningen dersom bedriften er bundet av tariffavtale.

At AFP-ordningen er et kvalifikasjonssystem, innebærer at det ikke gis delvis opptjening eller delvis utbetaling under AFP-ordningen for personer som fyller deler av vilkårene for AFP. Det er dermed et "enten eller"-system, som gjennom de siste årene har gitt opphav til mange diskusjoner. Det har også vært rettsavgjørelser der betydningen av AFP har stått sentralt, for eksempel i Høyesteretts dom fra oktober 2018, der Høyesterett konkluderte med at tap av AFP i forbindelse med en virksomhetsoverdragelse ga valgrett (du kan lese vårt nyhetsbrev om saken her).

Da NHO og LO ble enige om å se på den private AFP-ordningen i 2018, var det et viktig mål for vurderingen å se på en ordning som var mer rettferdig og forutsigbar, som gir bedre samsvar mellom tid i AFP-bedrift og hva man får utbetalt i pensjon. Videre følger det av protokollen fra 2018 at partenes mål er at full opptjening skal holdes på linje med dagens nivå, og at bedriftenes kostnader med AFP-ordningen skal holdes på samme nivå som i dag.

En annen viktig målsetning for arbeidet, er at AFP-ordningen skal være attraktiv for arbeidstaker og arbeidsgiver, og bidra til høy organisasjonsgrad. Dagens ordning er ikke alltid heldig for å fylle denne målsetningen, og kan blant annet bidra til at bedrifter med arbeidstakere som har lav gjennomsnittsalder likevel betaler en høy premie til AFP-ordningen. Dette til tross for at bedriftens ansatte i liten grad for glede av AFP-ordningen i nær fremtid.

Rapporten som nå er lagt frem, beskriver en skisse til en mulig modell til en ny AFP-ordning. Deretter vil partene forhandle videre om detaljene i ordningen, som også må oppfylle premissene for statens medvirkning. Staten har så langt uttalt at det ikke er villighet til å øke statens bidrag til ordningen.

Særlig følgende endringer er foreslått i skissen til ny AFP-modell:

I tillegg har rapporten pekt på en klar fordel ved å legge om til et privat og offentlig AFP-system med tilsvarende opptjeningsmodell, slik at vilkår for AFP kan oppfylles uavhengig av sektortilhørighet. Dette vil i så fall medføre at dagens skillelinjer mellom offentlig og privat AFP viskes ut.

Den reformerte AFP-ordningen er i rapporten forutsatt innført i 2023, gjeldende for årskullene 1961 og senere.

Rapporten peker på at tall fra 2019 viser at om lag 85 600 personer fikk utbetalt AFP, til tross for at rundt 835 000 arbeidstakere var omfattet av ordningen i privat sektor. En omlegging som skissert i rapporten kan medføre at det på lang sikt vil være nær tre ganger så høy andel av alderspensjonister som får privat AFP. Omleggingen vil også medføre at opptjeningen og deltakelsen i AFP-ordningen blir like verdifull uansett hvilken bedrift og bransje den enkelte er organisert i. Denne effekten vil økes dersom offentlig AFP legges om på tilsvarende måte som privat AFP.

Et problem med dagens AFP-ordning, er at ordningen har et betydelig og økende bufferfond, men fondet er ikke sikret mot risiko eller redusert oppslutning om ordningen fra partene. Det er heller ikke satt av midler til fremtidige og økende pensjonsutgifter. Dagens juridiske forpliktelser til bufferfondet etter AFP-tilskottloven, knytter seg til forventede framtidige pensjonsutbetalinger til arbeidstakere som tar ut AFP, eller som antas å fylle vilkårene for AFP. Det betyr samtidig at personer som ennå ikke har fylt 62 år, ikke hensyntas i fonderingen av ordningen.

Statistisk Sentralbyrå har foretatt beregninger av Fellesordningen for AFPs forpliktelser under dagens AFP-ordning. De har beregnet at de samlede ufonderte forventede framtidige AFP-utbetalingene ved utgangen av 2019, anslås til om lag 129 milliarder kroner. Rapporten har også gjort ytterligere beregninger av dette. Utfordringene i dagens AFP-system knyttet finansiering, kommer i tillegg til den økte kostnaden det vil være å legge om AFP-ordningen i tråd med rapportens forslag.

Selv om rapporten peker på forskjellige måter å sikre en bedre risikoprofil og fondering av ordningen, står spørsmålet om hvor pengene skal komme fra fremdeles uløst. I protokollen fra 2018 uttalte LO og NHO at to sentrale mål med ordningen var at den nye AFP-modellen skulle sikre en pensjon på samme nivå som dagens ordning, og at bedriftenes utgifter til AFP ikke skulle øke. Dette, kombinert med at staten har uttalt at den ikke vil gå inn med mer penger i ordningen, gjør at hvordan AFP-ordningen skal finansieres, fortsatt er det vanskeligste spørsmålet LO og NHO må diskutere i det videre arbeidet med et forslag til ny AFP-ordning i privat sektor.