Forslag til ny minerallov

Forslagene i NOU 2022: 8 kan kort sammenfattes slik:

• Utvalget foreslår å opprettholde skillet mellom Statens mineraler og grunneiers mineraler.
• Videre foreslås grep for å harmonisere reglene gjennom å etablere en felles undersøkelsestillatelse for Statens mineraler og for industrimineraler og lette mineraler.
• Utvalget foreslår at Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) skal tildele undersøkelsestillatelse for disse mineraltypene.
• Et flertall i utvalget foreslår krav om avtale med grunneier før DMF kan tildele undersøkelsestillatelse. Et mindretall foreslår at DMF skal kunne tildele slik undersøkelsestillatelse.
• Undersøkelsestillatelsen foreslås å gi utvinningsrett til Statens mineraler dersom vilkåret om drivverdighet oppfylles, mens undersøkelsestillatelsen for industrimineraler og lette metaller i tillegg krever at avtale med grunneier inngås.
• Det foreslås også nye regler om forholdet mellom Statens og grunneiers mineraler i de tilfeller der disse finnes på samme sted eller er forbundet fysisk eller kjemisk. Det nye forslaget innebærer at dagens regler endres fra at grunneier kan stå for utvinningen dersom forekomsten av grunneiers mineraler åpenbart er drivverdig alene, til at det er tilstrekkelig at det er sannsynlig at forekomsten kan utvinnes separat.
• Utvalget foreslår dessuten å gå bort fra å ha egne kapitler for hver av de to mineralkategoriene, og ønsker å harmonisere regelverket.

• Undersøkelsestillatelser foreslås gitt for tre år, men slik at disse kan forlenges med tre år av gangen opp til maksimalt 15 år. En forutsetning er at undersøkeren har oppfylt pliktene sine og gjennomført undersøkelser i samsvar med undersøkelsesplanen.
• Utvalget foreslår at grunneieren og kommunen involveres i større grad før undersøkelsestillatelse gis. Det foreslås at DMF må vurdere hvorvidt de skal gi undersøkelsestillatelse opp mot hensynet til naturmiljø, grunneiers bruk og annen bruk av området og forholdet til omgivelsene – eller andre grunner som tilsier at det ikke bør gis undersøkelsestillatelse. Dette representerer en vesentlig endring i rettstilstanden.
• Det er ikke lovfestet noe tak på hvilke mengder som kan tas ut, men dette er begrenset til mengden som er nødvendig for formålet. I tillegg må dette godkjennes av DMF, og det må også utarbeides en prøveuttaksplan.
• Utvalget foreslår i hovedsak å videreføre reglene om leting, men foreslår en endring ved at målinger utført fra luften tydeligere blir definert som leting.
• Det foreslås innført et krav om at søkeren utarbeider en undersøkelsesplan som beskriver arbeidene som skal utføres i undersøkelsesområdet.

• Undersøkelsestillatelser foreslås gitt for tre år, men slik at disse kan forlenges med tre år av gangen opp til maksimalt 15 år. En forutsetning er at undersøkeren har oppfylt pliktene sine og gjennomført undersøkelser i samsvar med undersøkelsesplanen.
• Utvalget foreslår at grunneieren og kommunen involveres i større grad før undersøkelsestillatelse gis. Det foreslås at DMF må vurdere hvorvidt de skal gi undersøkelsestillatelse opp mot hensynet til naturmiljø, grunneiers bruk og annen bruk av området og forholdet til omgivelsene – eller andre grunner som tilsier at det ikke bør gis undersøkelsestillatelse. Dette representerer en vesentlig endring i rettstilstanden.
• Det er ikke lovfestet noe tak på hvilke mengder som kan tas ut, men dette er begrenset til mengden som er nødvendig for formålet. I tillegg må dette godkjennes av DMF, og det må også utarbeides en prøveuttaksplan.
• Utvalget foreslår i hovedsak å videreføre reglene om leting, men foreslår en endring ved at målinger utført fra luften tydeligere blir definert som leting.
• Det foreslås innført et krav om at søkeren utarbeider en undersøkelsesplan som beskriver arbeidene som skal utføres i undersøkelsesområdet.

• Det er foreslått å gå bort fra reglene som gjelder særskilt for Finnmark. Undersøkelser, prøveuttak og utvinning som skal skje i tradisjonelle samiske områder, og som vil føre til et inngrep av betydning i samiske bruksrettigheter, vil enten kreve avtale med rettighetshaverne eller ekspropriasjon av de nødvendige rettighetene.
• Det er foreslått en erstatning for tap ved begrensninger i bruken som følge av mineralvirksomhet etter alminnelige regler for ekspropriasjonserstatning.
• Det er foreslått en egen paragraf som skal regulere at det ved tillatelser til mineralvirksomhet i tradisjonelle samiske områder, skal legges vekt på virkningen vedtaket vil ha for naturgrunnlaget for samisk kulturutøvelse. Dette skal også sees i sammenheng med andre gjennomførte eller planlagte tiltak i området.
• Det er også tatt inn forslag om når det kreves konsultasjon i samsvar med sameloven kapittel 4 samt hvordan konsultasjonen skal gjennomføres.
• I lys av Fosen-dommen (HR-2021-1975-S), er det foreslått at det ikke kan gis tillatelse til tiltak eller virksomhet som vil ha "vesentlige negative virkninger" for naturgrunnlaget for samisk kulturutøvelse. Det er imidlertid foreslått en unntaksbestemmelse om at det kan inngås avtale om slike tiltak mellom tiltakshaveren og de berørte siidaene, med samtykke fra Sametinget.
• Det er foreslått nye vederlagsbestemmelser, hvoretter det skal betales vederlag for all mineralutvinning i tradisjonelle samiske områder. Vederlaget er foreslått fordelt mellom Sametinget og siidaene som er berørt av tiltaket - med 25 prosent til Sametinget og 75 prosent til siidaene.
• Satsen på 0,25 % for urfolksvederlag ved utvinning av Statens mineraler videreføres. Det er i tillegg foreslått et urfolksvederlag for utvinning av grunneiers mineraler der vederlaget fastsettes ut fra grunneiervederlaget.

• Utvalget foreslår regler for å samordne behandlingen av saker om mineralvirksomhet og andre offentligrettslige tillatelser som er nødvendige i denne forbindelse.
• Det legges opp til at DMF får en sentral rolle også i å organisere møter med berørte private- og offentlige parter.
• Det foreslås en særskilt regel om at en tiltakshaver som søker om tillatelse til mineralvirksomhet som gjelder Statens mineraler, industrimineraler og lette metaller, kan kreve at søknaden samordnes med søknad om utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11.
• Det forslås også en samordning av saksbehandlingen for undersøkelsestillatelse slik at DMF kan gi dispensasjon fra planer etter plan- og bygningsloven og tillatelse etter motorferdselsloven samtidig som de treffer vedtak om tillatelse til undersøkelse for statens mineraler, industrimineraler og lette metaller. DMF må imidlertid innhente uttalelse fra kommunen for å gjøre dette.
• Det er foreslått at vedtak om driftstillatelse ikke kan treffes før området er avklart etter plan- og bygningsloven. Det er imidlertid lagt opp til at saksbehandlingen kan pågå parallelt.

Advokatfirmaet Schjødt bistår jevnlig aktører i mineralnæringen med ulike utfordringer av juridisk karakter, det være seg tilknyttet rammebetingelser, søknader om offentligrettslige tillatelser og privatrettslige avtaler. Basert på lovforslaget er vi av den oppfatning at mineralnæringen vil være tjent med å inngi høringsuttalelser der man gir uttrykk for sitt syn på lovforslaget, da dette betyr betydelige endringer i forhold til dagens situasjon. Høringsfristen er 1.11.2022. I forbindelse med overrekkelsen av lovforslaget oppfordret næringsministeren til at høringssvar sendes inn så snart som mulig, slik at regjeringen får god tid til å arbeide med dette og til å ta med innspill i arbeidet med regjeringens arbeid med ny mineralstrategi som skal legges frem før jul i år. Ta gjerne kontakt dersom deres virksomhet ønsker nærmere informasjon om innholdet i lovforslaget eller det er spørsmål rundt dette dere ønsker å diskutere. Vi kan selvsagt også bistå med å utarbeide høringsuttalelsen.

Note: Vi bemerker at all informasjon gjengitt i nyhetsbrevet er hentet fra NOU 2022: 8.