Kommune felt for ulovlig tilknytningsgebyr

Kommunal tjenesteyting på renovasjonsfeltet er underlagt et krav til selvkost. Enkelt beskrevet betyr det at kommunen ikke skal kreve mer i gebyr fra den enkelte renovasjonsabonnent enn hva det koster kommunen å yte renovasjonstjenesten ovenfor den enkelte bruker (selvkostprinsippet). Normalt er dette hensyntatt gjennom årlige renovasjonsgebyr som kommunene krever av hver enkelt bruker av renovasjonstjenestene.

Lørenskog kommune hadde i 2017 vedtatt et helt nytt engangs tilknytningsgebyr for tilkobling til avfallssuganlegg for nye boliger på Skårer-området i Lørenskog. Gebyrets formål var finansiering av kommunens oppføring av avfallssuganleggets hovedledninger og sentral. Det nye tilknytningsgebyret innebar at eier av boligen på tidspunktet for tilknytning til avfallssuganlegget ble avkrevd en engangsbetaling på ca. kr. 20 000 i tillegg til det årlige renovasjonsgebyret.

Fem utbyggingsselskaper med prosjekter omfattet av det nye gebyret anla i 2021 sak for tingretten om gebyrets gyldighet. Noe forenklet anførte utbyggerne at det ikke fantes lovhjemmel for å innføre et slikt engangs tilknytningsgebyr på renovasjonsfeltet, og at selvkostprinsippet satte skranker for det konkrete tilknytningsgebyret som Lørenskog kommune her hadde vedtatt.

Hovedforhandling i saken ble gjennomført i november 2022, og dom forelå rett før jul.

Tingretten var her fullt ut enig med utbyggernes anførsler om at et slikt engangs tilknytningsgebyr på renovasjonsfeltet ikke hadde rettslig grunnlag. Kommunens nye tilknytningsgebyr ble derfor kjent ugyldig av tingretten.

Retten uttaler i dommen at "Verken forurensningsloven, dens forskrifter eller forarbeider åpner uttrykkelig for å ilegge et slikt tilknytningsgebyr innenfor renovasjonsområdet i tillegg til årlige gebyr."

Videre skriver tingretten at gebyret er uforenelig med selvkostprinsippet:

"Retten utelukker ikke at tilknytningsgebyr som dekker hele eller deler av investeringskostnaden kunne være aktuelt også for renovasjonsområdet. Dette må det være opp til lovgiver å bestemme. I mangel av uttrykkelig hjemmel i forurensingsloven eller klart støtte i andre relevante rettskilder, er retten kommet til at legalitetsprinsippet stenger for en slik løsning. (…) Uten uttrykkelig hjemmel fremstår ileggelsen av tilknytningsgebyret svarende til en forholdsmessig andel av størstedelen av kapitalkostnadene slik som her som en urimelig differensiering av gebyret som rammer de som er abonnenter på tilkoplingstidspunktet. Dette er i strid med forurensningsloven og reglene for selvkost."

En særlig viktig konsekvens av dommen er at den særlige hjemmelen for tilknytningsgebyr for vann- og avløp ikke gir kommunen en generell kompetanse til å innføre tilknytningsgebyr for andre typer infrastruktur. Dette innebærer at kommuner ikke kan innføre slike nye engangstilkoblingsavgifter for infrastrukturtyper uten en uttrykkelig lovhjemmel som gi kommunen slik kompetanse.

På bakgrunn av tingrettens dom kan man konstatere at avfallssuganlegg er et eksempel på infrastruktur hvor slik lovhjemmel ikke foreligger, og det derfor ikke kan innføres engangsgebyr for tilknytning gjennom kommunale vedtak. Kommunens kostnader må og skal dekkes gjennom de årlige renovasjonsgebyrene – ikke ved bruk av engangsgebyrer.

Det er flere kommuner som har lignende påkoblingsgebyrer for avfallssug. Rettssaken har også vist at problemstillingen kan bli aktuell i flere vekstkommuner, etter hvert som bruken av avfallssug øker.

Utbyggere bør derfor være oppmerksomme på at kommunene ikke selv kan innføre nye engangsgebyrer for påkobling av avfallssug, og protestere dersom kommunen innfører nye, særskilte, tilknytningsgebyrer for annen infrastruktur enn vann og avløp.