Norge utreder egen selskapsform for fond: SIKAV kan være på vei

Flere europeiske land har en særskilt selskapsform for fond, der kapitalen kan økes og reduseres løpende uten de formelle prosessene som gjelder for ordinære aksjeselskaper. Luxembourgs SICAV er et kjent eksempel. Norge har i dag ingen tilsvarende selskapsform.

Initiativet springer ut av den svenske Fondmarknadsutredningen. I delutredningen SOU 2025:117 foreslås en ny svensk lov om «fondandelsbolag», som skal kunne brukes for både UCITS-fond (verdipapirfond) og alternative investeringsfond (se vårt nyhetsbrev 15. desember 2025). Det svenske utvalget anslår at reformen kan føre til etablering av flere hundre fond, og at flere fond vil bli etablert i Sverige fremfor i andre land.

Stortinget ba 3. mars 2026 regjeringen vurdere de svenske forslagene og komme tilbake med oppfølging senest i statsbudsjettet for 2027 (anmodningsvedtak 499). Finanstilsynet ga sin vurdering i brev 30. juni 2026. Tilsynet pekte på at det er et uttalt behov for en SIKAV-lignende struktur i Norge, og at det vil være en konkurranseulempe for norsk fondsindustri om Sverige åpner for dette alene.

Norske alternative investeringsfond organiseres i dag ofte som aksjeselskap eller indre selskap. Dette er ikke selskapsformer som er særskilt tilpasset alternative investeringsfond, og forvaltere etablerer ofte fondene i utlandet hvor regelverket er mer tilpasset (f.eks. Luxembourg eller Irland).

Mandatet gjengir bransjens innvendinger mot dagens rammer:

• Det er mangel på mer egnet og tilpasset selskapsform for alternative investeringsfond
• Aksjeselskap er ikke en ideell organisasjonsform for et alternativt investeringsfond (for eksempel er det behov for en rekke ekstraordinære generalforsamlinger i løpet av året for å håndtere utbetalinger)
• Rammebetingelsene for alternative investeringsfond fører til at fond etableres utenfor Norge

• Den skattemessige reguleringen er mindre gunstig enn i enkelte EU-land og mindre gunstig enn det som gjelder for norske verdipapirfond.

  Resultatet er at fond som kunne vært norske, etableres utenfor Norge.

Regjeringen fremhever at en egen fondsstruktur kan bidra til økte investeringer, også fra utenlandske investorer.

Mandatet har tre deler. Arbeidsgruppen skal vurdere behovet for:

1. Regelendringer som legger til rette for en fondsstruktur med variabel kapital for AIF-er og UCITS-fond (verdipapirfond) i Norge.
2. Tilhørende endringer i skattereglene dersom det åpnes for en slik struktur.
3. Selskapsrettslige tilpasninger som følger av en ny fondsstruktur.

Konkluderer arbeidsgruppen med at det er behov for en ny struktur, skal den legge frem konkrete forslag til lov- og forskriftsendringer. Gruppen ledes av Finanstilsynet og får medlemmer fra Skatteetaten, Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementets finansmarkedsavdeling. Arbeidsgruppen bes om å involvere næringen i sitt arbeid.

Det er positivt at dette blir utredet. Bedre tilpassede strukturer, rammevilkår og skatteregime har vært etterspurt av bransjen lenge. Schjødt bistår med en rekke fondsetableringer i Norge og utlandet og erfarer den praktiske betydningen av dette løpende.

Skattedelen blir en sentral del av mandatet. En ny selskapsform løser de praktiske utfordringene med inn- og utbetalinger, men blir neppe et reelt alternativ til Luxembourg og andre etablerte fondsjurisdiksjoner uten en konkurransedyktig skattemessig ramme, både på fonds- og investornivå. At Skatteetaten sitter i arbeidsgruppen, og at skatt er en egen del av mandatet, er derfor et viktig signal.

Mandatet er samtidig avgrenset til en fondsstruktur med variabel kapital. De øvrige svenske forslagene i SOU 2025:60, blant annet skattemessig transparente verdipapirfond for institusjonelle investorer og endrede regler for børshandlede fond, er ikke uttrykkelig omfattet. Departementet kan imidlertid utvide mandatet.

Nye regler ligger et stykke frem i tid. Etter levering 1. desember 2027 følger normalt høring og lovproposisjon før eventuelle regler kan tre i kraft. Fond som etableres den nærmeste tiden, må derfor fortsatt struktureres innenfor dagens rammer.

Arbeidsgruppen er uttrykkelig bedt om å involvere næringen. Forvaltere, investorer og andre aktører med synspunkter på utformingen av en norsk SIKAV bør vurdere å gi innspill tidlig, særlig om skattemessig behandling, kapitalendringer og utdelinger, og forholdet til eksisterende fondsstrukturer. Dette kan også fremskynde saken, dersom arbeidsgruppen mottar gode samordnede innspill som letter arbeidsgruppens utredning.

Schjødt følger utredningsarbeidet tett og bistår gjerne med vurderinger av hva en ny fondsstruktur kan bety for din virksomhet, og med innspill til arbeidsgruppen. Vi har et pan-skandinavisk team innenfor kapitalforvaltning, herunder skatt og regulatorisk, og er derfor særlig godt posisjonert til å sammenligne ulike strukturer på tvers av jurisdiksjonene. Ta kontakt med Andreas Lowzow eller din faste kontaktperson i Schjødt.