Nyheter innen arbeidsrett

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sendt ut rapporten "Utredning av ferielovens system for opptjening av feriepenger" på høring. 

I dag er den norske ferieordningen ordnet slik at rett til feriepenger må tjenes opp året før ferieåret. Det har vært en pågående diskusjon om dagens system er i strid med EØS-retten, da EUs arbeidstidsdirektiv gir arbeidstakere rett til minimum fire uker betalt ferie per år. Utfordringen med dagens løsning er først og fremst at arbeidstakere må ha arbeidet et fullt kalenderår for å opparbeide seg fulle feriepengerettigheter påfølgende år. 

Utredningen tar for seg mulige modeller for å bringe opptjening og utbetaling av feriepenger nærmere hverandre i tid. Utredningen konkluderer ikke med hvilken modell som eventuelt er å foretrekke, og modellene varierer også i kompleksitet. 

Fristen for å sende inn høringssvar er 21. oktober 2024.

Tidligere kunne Arbeidstilsynet ilegge overtredelsesgebyr på inntil 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden ("G", for tiden kr 124 028), som til sammen utgjør kr 1 860 420. Med virkning fra 1. juli i år ble gebyrets øvre ramme hevet til 50 G (for tiden kr 6 201 400) eller til inntil fire prosent av virksomhetens årlige omsetning, hvor det høyeste beløpet utgjør den øvre grensen i det enkelte tilfellet. 

Saker om yrkesskade: Flere saker om yrkesskade er berammet denne høsten. Av særlig interesse er en sak som gjelder yrkesskade på hjemmekontor. Saken gjelder en lege som skadet foten hjemme mens hun spiste lunsj på terrassen da hun hadde hjemmevakt. Spørsmålet for Høyesterett er om dette er å betrakte som en yrkesskade. Det er forventet at saken også vil gi noe generell veiledning for når yrkesskadeforsikring gjelder på hjemmekontor. Saken ble behandlet 13. og 14. august 2024. 

Videre er det verdt å merke seg to øvrige saker vedrørende yrkesskade som gjelder spørsmålet om hva som er å anse som "arbeidsulykke", og krav om erstatning etter yrkesskadeforsikringen. Disse sakene er berammet henholdsvis 10. september 2024 og 5. november 2024. 

Etteroppgjør etter feilklassifisering: Det er berammet en sak vedrørende beregningen av etteroppgjøret for arbeidstakere som feilaktig har blitt klassifisert som selvstendig næringsdrivende. Et sentralt spørsmål i saken er om etteroppgjøret skal beregnes med utgangspunkt i de avtalene som var inngått (oppdragsavtalene), eller om etterberegningen skal baseres på de avtalene som sannsynligvis ville blitt inngått om det hadde blitt inngått faste ansettelsesavtaler fra start. Saken er berammet 19. november 2024. 

Denne høsten arrangerer vi flere seminarer. Nedenfor følger en oversikt over noen av disse. Seminarene er åpne for alle, og invitasjoner vil bli sendt ut snart. 

Seminarer om konkurranseklausuler og foretningshemmeligheter:

Vi vil arrangere en tverrfaglig seminarrekke om ulike spørsmål knyttet til håndheving av konkurranseklausuler og beskyttelse av forretningshemmeligheter. Seminarrekken vil ta opp flere temaer, inkludert: 

• Hvordan selskaper kan beskytte immaterielle rettigheter og forretningshemmeligheter,
• Håndtering av tvister når selskapers rettigheter krenkes, inkludert midlertidig forføyning, krav om erstatning for lidt tap og hvordan sikre bevis mv., samt
• Regulering av konkurranseklausuler og forretningshemmeligheter i ulike avtaletyper, inkludert aksjonæravtaler og arbeidsavtaler.
   

Seminarrekken vil adressere nye avgjørelser fra domstolene, dele praktisk erfaring knyttet til temaene og diskutere den internasjonale utviklingen på området. Seminarene vil avholdes i Oslo.  

Seminar om varsling: 

Ved Schjødts kontor i Stavanger, skal det blant annet gjennomføres et seminar om varsling denne høsten. Foredraget vil ta for seg hva et varsel er i arbeidsmiljølovens forstand, arbeidsgivers aktivitetsplikt og forbudet mot gjengjeldelse. I seminaret vil vi gjennomgå nye avgjørelser fra rettspraksis, herunder dom som ble avsagt før sommeren av Frostating lagmannsrett om årsakskravet ved gjengjeldelse (LF-2024-6441-2). Lagmansretten konkluderte med at årsakskravet innebærer at varselet må være en nødvendig betingelse for den ugunstige handlingen arbeidstakeren har blitt utsatt for. Det er verdt å merke seg at nevnte dom ikke er rettskraftig, og at arbeidstakersiden har kommunisert at de vil anke avgjørelsen til Høyesterett.