Skattedirektoratet snur om incentivordning

Skattedirektoratet har den 28. mars endret oppfatning i en ny prinsipputtalelse som kan leses her. Med andre ord gjenoppstår Kruse Smith-modellen som incentivmodell.

Dersom en ansatt erverver aksjer i arbeidsgiver mot et vederlag som er lavere enn aksjenes markedsverdi, skattlegges den ansatte for fordelen underprisen utgjør på ervervstidspunktet. Fordelen skattlegges som lønnsinntekt. I Kruse Smith dommen (Rt. 2000 s. 758) vurderte Høyesterett om erverv av aksjer til pålydende (7 % av aksjenes virkelige verdi) skulle skattlegges som fordel vunnet ved arbeid. Aksjene ble kjøpt på betingelse av at underprisen måtte tilbakebetales ved senere realisasjon av aksjene (men dersom vederlaget for aksjene ikke dekket underprisen, måtte underprisen bare tilbakebetales så langt vederlaget strakk seg). Høyesterett kom til at det ikke var betalt noen underpris ved kjøpet av aksjene og at det var tatt en tilstrekkelig økonomisk risiko til at avkastning på aksjene skulle anses som kapitalinntekt (og ikke arbeidsinntekt). Høyesterett tok ikke direkte stilling til spørsmålet om hvordan underprisen skulle håndteres, men kommenterte at underprisen ved kjøpet måtte anses som et lån som måtte renteberegnes for at de ansatte ikke skulle fordelsbeskattes for rimelig lån i arbeidsforhold.

I årene etter Høyesteretts avgjørelse, har skattemyndighetene avgitt en rekke bindende forhåndsuttalelser der Kruse Smith-modellen legges til grunn, forutsatt at det blir tatt tilstrekkelig økonomisk risiko. Skattemyndighetene har videre uttalt at underprisen må renteberegnes og at en eventuell senere ettergivelse av underprisen innebærer en fordel for den ansatte som skal lønnsbeskattes. I praksis har modellen vist seg å være en god løsning der ansatte ønsker å erverve aksjer i arbeidsgiverselskapet, men der risiko og likvidtetsbelastning for den ansatte har vært et hinder for kjøp av aksjer.

Praksisen rundt Kruse Smith-modellen har vært mer eller mindre ensartet siden 2000. Det var derfor overraskende da Skattedirektoratet den 1. januar i år avga en prinsipputtalelse der det ble uttalt at ansatte som kjøper aksjer etter Kruse Smith-modellen skal skattlegges på ervervstidspunktet. Skattedirektoratets syn var at underprisen likevel ikke kunne anses som et lån skattemessig, så lenge lånet ikke har en ubetinget tilbakebetalingsplikt. Uttalelsen var ikke forenlig med verken Høyesteretts dom i Kruse Smith-saken eller etterfølgende administrativ praksis.

Prinsipputtalelsen som ble avsagt den 28. mars erstatter prinsipputtalelsen som ble avsagt den 1. januar. Skattedirektoratet endrer med prinsipputtalelsen sitt standpunkt. Følgende kan trekkes ut av den nye prinsipputtalelsen:

• Dersom den ansatte erverver aksjer til underpris, der underprisen skal tilbakebetales ved realisasjon av aksjene (etter samme modell som i Kruse Smith-dommen) skal underprisen skattemessig anses som et lån og ervervet utløser ikke beskatning på ervervstidspunktet.


• Ettersom underprisen anses som et lån, må lånet renteberegnes for at den ansatte ikke skal fordelsbeskattes. Ettersom lånet ofte vil anses som gitt i arbeidsforhold, vil en rente som settes lavere enn normrenten fastsatt i forskrift til skatteloven innebære at avtalt rente under normrenten skattlegges som en fordel for den ansatte. Dersom lånet ikek er gitt i arbeidsforhold, må renten settes til markedsmessig rente for å unngå beskatning av en rentefordel.


• Utbytter eller gevinst ved salg av aksjene skal i utgangspunktet skattlegges som kapitalinntekt, forutsatt at den ansatte har tatt en tilstrekkelig økonomisk risiko ved aksjekjøpet.


• Dersom underprisen/lånet ved kjøp av aksjer ettergis, vil den ansatte bli skattlagt for ettergivelsen.


• Dersom den ansatte kjøper aksjene via et aksjeselskap, skal utbytter eller gevinster på aksjene i utgangspunktet tilordnes aksjeselskapet og skattlegges etter fritaksmetoden. Fordel ved for lav rentesats på underprisen/lånet eller fordel ved ettergivelsen av underprisen/lånet, skal derimot tilordnes den ansatte og skattlegges hos denne, selv om den ansatte har investert via et aksjeselskap.


• Den skattemessige behandlingen for arbeidstaker blir den samme uavhengig av om arbeidsgiver selger egne aksjer til den ansatte, eller om den ansatte kjøper aksjer fra en annen aksjeeier. Det har heller ikke betydning om aksjene er i arbeidsgiverselskapet eller i annet selskap i konsernet. Det er derimot enkelte selskapsrettslige skranker som får betydning ved valg av fremgangsmåte, som Skattedirektoratet ikke tar opp i prinsipputtalelsen.

Schjødts skatteavdeling har de siste årene bistått en rekke klienter med etablering av ulike incentivprogram etter Kruse Smith-modellen, og har innhentet flere bindende forhåndsuttalelser om ordningen. Vi finner det positivt at Skattedirektoratet har publisert en ny prinsipputtalelse, som er i tråd med Høyesteretts avgjørelse i Kruse Smith-dommen og skattemyndighetenes langvarige praksis.