Newsletter

Skattedirektoratet snur om incentivordning

Published:

Closeup of staircase

Den 1. januar i år avsa Skattedirektoratet to prinsipputtalelser om skattemessig behandling av incentivprogrammer i ansettelsesforhold. Den ene prinsipputtalelsen omhandlet den såkalte Kruse Smith-modellen, der Skattedirektoratet konkluderte med at modellen ikke lenger kunne legges til grunn for beskatningen som tidligere antatt.

Skattedirektoratet har den 28. mars endret oppfatning i en ny prinsipputtalelse som kan leses her. Med andre ord gjenoppstår Kruse Smith-modellen som incentivmodell.

Dersom en ansatt erverver aksjer i arbeidsgiver mot et vederlag som er lavere enn aksjenes markedsverdi, skattlegges den ansatte for fordelen underprisen utgjør på ervervstidspunktet. Fordelen skattlegges som lønnsinntekt. I Kruse Smith dommen (Rt. 2000 s. 758) vurderte Høyesterett om erverv av aksjer til pålydende (7 % av aksjenes virkelige verdi) skulle skattlegges som fordel vunnet ved arbeid. Aksjene ble kjøpt på betingelse av at underprisen måtte tilbakebetales ved senere realisasjon av aksjene (men dersom vederlaget for aksjene ikke dekket underprisen, måtte underprisen bare tilbakebetales så langt vederlaget strakk seg). Høyesterett kom til at det ikke var betalt noen underpris ved kjøpet av aksjene og at det var tatt en tilstrekkelig økonomisk risiko til at avkastning på aksjene skulle anses som kapitalinntekt (og ikke arbeidsinntekt). Høyesterett tok ikke direkte stilling til spørsmålet om hvordan underprisen skulle håndteres, men kommenterte at underprisen ved kjøpet måtte anses som et lån som måtte renteberegnes for at de ansatte ikke skulle fordelsbeskattes for rimelig lån i arbeidsforhold.

I årene etter Høyesteretts avgjørelse, har skattemyndighetene avgitt en rekke bindende forhåndsuttalelser der Kruse Smith-modellen legges til grunn, forutsatt at det blir tatt tilstrekkelig økonomisk risiko. Skattemyndighetene har videre uttalt at underprisen må renteberegnes og at en eventuell senere ettergivelse av underprisen innebærer en fordel for den ansatte som skal lønnsbeskattes. I praksis har modellen vist seg å være en god løsning der ansatte ønsker å erverve aksjer i arbeidsgiverselskapet, men der risiko og likvidtetsbelastning for den ansatte har vært et hinder for kjøp av aksjer.

Praksisen rundt Kruse Smith-modellen har vært mer eller mindre ensartet siden 2000. Det var derfor overraskende da Skattedirektoratet den 1. januar i år avga en prinsipputtalelse der det ble uttalt at ansatte som kjøper aksjer etter Kruse Smith-modellen skal skattlegges på ervervstidspunktet. Skattedirektoratets syn var at underprisen likevel ikke kunne anses som et lån skattemessig, så lenge lånet ikke har en ubetinget tilbakebetalingsplikt. Uttalelsen var ikke forenlig med verken Høyesteretts dom i Kruse Smith-saken eller etterfølgende administrativ praksis.

Prinsipputtalelsen som ble avsagt den 28. mars erstatter prinsipputtalelsen som ble avsagt den 1. januar. Skattedirektoratet endrer med prinsipputtalelsen sitt standpunkt. Følgende kan trekkes ut av den nye prinsipputtalelsen:

Schjødts skatteavdeling har de siste årene bistått en rekke klienter med etablering av ulike incentivprogram etter Kruse Smith-modellen, og har innhentet flere bindende forhåndsuttalelser om ordningen. Vi finner det positivt at Skattedirektoratet har publisert en ny prinsipputtalelse, som er i tråd med Høyesteretts avgjørelse i Kruse Smith-dommen og skattemyndighetenes langvarige praksis.

 

Do you have any questions?