Gebyrendringer for plan- og byggesaksbehandling i Oslo

Bakgrunnen for forslaget om gebyrøkning er at etterkontroller viser at dagens estimerte tidsbruk er satt for lavt sammenlignet med den faktiske ressursbruken PBE har på behandling av plansaker. Merkostnaden ønskes derfor dekket inn gjennom økning av eksisterende gebyrer, og innføring av nye gebyrer.

De foreslåtte gebyrjusteringene innebærer en økning av gebyrer for behandling av reguleringsplaner på over 70 %, og en økning av byggesaksgebyrer på over 20 %. Dette oppfattes av mange profesjonelle og private utbyggere som lite rimelig. De nye gebyrstørrelsene er også vesentlig høyere enn tilsvarende gebyrer i andre kommuner. Kombinert med den allerede tidkrevende saksbehandlingen hos PBE, kan de forslåtte gebyrjusteringene gjøre det mindre aktuelt å iverksette utviklingsprosjekter i Oslo.

Særlig kontroversielt er forslaget om innføring av eget gebyr der PBE velger å sende forslagsstiller mangelsbrev i plansaker. Et mangelsbrev er et skriv fra PBE til forslagsstiller hvor PBE påpeker hvilke forhold som må kompletteres, endres eller tilpasses i planforslaget, før planforslaget vil anses som komplett. Slike brev er en sentral del av plandialogen mellom PBE og forslagstillerne. At slike brev forslås belagt med et eget gebyr per brev har derfor skapt reaksjoner.

I praksis vil planprosesser ofte være avhengige av opptil flere slike brev fra PBE for at forslagsstiller skal få klarhet i PBEs forventninger til innholdet i planforslaget. Ifølge saksfremstillingen har PBE foretatt en gjennomgang av de siste årenes innsendte planforslag som viser at kun 1 av 45 saker per år som er komplett ved innsendelse. Disse tallene viser betydningen mangelsbrev har i PBE sin veiledning av forslagsstillere/utbyggere. Et slikt gebyr for utsendelse av mangelsbrev vil derfor, hvis det innføres, innebære en betydelig økonomisk merkostnad i utviklingsprosjekter.

Hvis PBE skal avkreve forslagsstiller gebyr for slike avklaringer i planarbeidet kan det føre til en økt forsiktighet fra utbyggerne. Risikoen for gebyrutløsende mangelsbrev kan medføre at forslagsstiller vil bruke lenger tid på utarbeidelsen av sitt planforslag, slik at det igjen vil ta lenger tid før planforslaget sendes til PBE. De foreslåtte gebyrendringene kan dermed føre til ytterligere forsinkelser i utviklingstempoet, noe ingen er tjent med i en situasjon med stor boligmangel i Oslo.

Gebyrer for mangelsbrev har dessuten en side mot forvaltningens veiledningsplikt. Dersom PBE ikke besvarer utbyggers spørsmål utenfor mangelsbrev, vil det å gebyrbelegge disse brevene i praksis kunne oppfattes som å kreve gebyr for utøvelse av en grunnleggende forvaltningsoppgave. Dette kan vi ikke se er særskilt vurdert ifm. disse konkrete gebyrendringene.

Gebyrjusteringene er – som beskrevet - kontroversielle. Det vil derfor være overraskende om de foreslåtte gebyrøkningene ikke endres før de eventuelt trer i kraft. Når det er sagt må både profesjonelle utbyggere og private tiltakshavere forberede seg på at gebyrene for behandling av plan- og byggesaker vil bli både høyere (og flere) i årene som kommer.