Grunnrenteskatt på havbruk: Regjeringens endelige forslag

Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen fra opprinnelig forslag om 40 % til 35 %.

Regjeringen anslo opprinnelig at en skattesats på 40 % ville medføre et proveny på mellom 3,65 – 3,8 milliarder kroner i 2023. Næringen har påpekt at høringsforslaget ville medføre langt høyere skatteinntekter. Regjeringen påpeker nå at det ikke er et mål om et bestemt årlig proveny, og har heller ikke estimert hva provenyet forventes å bli.

Regjeringen foreslår å øke dagens produksjonsavgift vesentlig, fra 56 til 90 øre per kilo fra 1. juli 2023. Produksjonsavgiften kan trekkes fra i fastsatt grunnrenteskatt. Regjeringen viderefører ikke forslaget i høringsnotatet om å innføre en ny naturressursskatt.

Den kommunale og fylkeskommunale andelen av auksjonsinntektene mv. økes fra 40 til 55 %. Sammen med økningen i produksjonsavgiften og ekstrabevilgninger til kommunesektoren skal dette bidra til at kommunesektoren får halvparten av bruttoinntektene.

Regjeringen forlater opprinnelig forslag om å basere grunnrenten på normpris, og går i stedet inn for at inntektsgrunnlaget skal fastsettes av et uavhengig prisråd fra 2024. For 2023 skal inntektene baseres på markedsverdi på merdkanten, som selskapene selv skal fastsette ved såkalt egenfastsetting.

Skatteavregningspunktet skal være ved merdkanten. Aktiviteter som øker verdien av fisken etter dette punktet, skal altså ikke inngå i grunnrenteskattepliktig inntekt. Brutto grunnrenteinntekt fastsettes ved å multiplisere skatteavregningsprisen med solgt volum. Skatteavregningspunktet er prinsipielt på merdkanten, men regjeringen foreslår av praktiske grunner at bruttoinntekten baseres på slaktevolum.

Bunnfradraget settes til 70 millioner kroner, og er ikke knyttet til maksimalt tillatt biomasse (MTB) som i det opprinnelige forslaget.

Skatten er utformet som en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for investeringer som kun benyttes i sjøfasen. 

Regjeringen følger opp forslaget om at pådratte kostnader som er knyttet til den grunnrenteskattepliktige virksomheten i sjøfasen, kan fradras i beregningen av grunnrenteinntekten. Dette vil typisk omfatte kostnader som kjøp av settefisk, fôr, forebygging og behandling av lus/sykdom, miljøtiltak, gjenfangst av rømt fisk samt røkting. Arbeidskostnader og andre personalkostnader, kostnader til vedlikehold, forsikring og administrasjon omfattes i den grad kostnadene knytter seg til sjøfasen i havbruksvirksomheten.

Regjeringen fastholder at det for investeringer som er gjennomført før 1. januar 2023, gis fradrag gjennom avskrivninger av gjenstående skattemessige verdier.

I utgangspunktet kan nyervervede driftsmidler fradras umiddelbart i grunnrenteinntekten, mens eksisterende driftsmidler skal avskrives for restverdien. For å forhindre at denne ulikheten gir insentiver til å skille ut tillatelsen i et eget selskap som er grunnrenteskattepliktig fra ikrafttredelsestidspunktet, har departementet foreslått at den skattemessige inngangsverdien for kjøper settes lik skattemessig restverdi på tidspunktet for overdragelsen ved konserninternt kjøp av eksisterende driftsmidler. Det medfører at restverdien av driftsmidlene vil være gjenstand for avskrivninger i kjøpers grunnrenteskatt, og ikke kan fradragsføres umiddelbart.

Det gis ikke fradrag for verdien av matfisktillatelser. Det gis imidlertid et sjablongfradrag i inntekt for tillatelser kjøpt på auksjon i 2018 og 2020 og tildelt ved fastpris i 2020. Fradraget settes til 40 % av faktisk innbetalt vederlag til staten fordelt over fem år, og er en endring fra høringsforslaget.

Negativ grunnrenteinntekt skal kunne fremføres med et rentetillegg, og skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt ved opphør skal utbetales. Departementet vil vurdere hvordan et opphørskrav skal kunne pantsettes.

I høringsforslaget ble det foreslått at grunnrenteskatten skulle omfatte virksomhet i den økonomiske sonen og på kontinentalsokkelen. Regjeringen foreslår å begrense dette til ordinære kommersielle matfisktillatelser i sjø, slik at grunnrenteskatten har det samme geografiske virkeområdet som bestemmelsene i skatteloven for øvrig.

Som i høringsnotatet foreslår regjeringen at skattesubjektet skal være innehavere av antallsbegrensede akvakulturtillatelser til matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret. Det er imidlertid foreslått en justering i lovteksten for å tydeliggjøre sammenhengen mellom skattesubjektet og grunnrenteskattepliktige tillatelser.

Det kan i særlige tilfeller gjøres unntak fra forbudet mot utleie i akvakulturloven § 19 tredje ledd. Skattesubjektet ved eventuell utleie av akvakulturtillatelser skal være utleieren som formelt innehar akvakulturtillatelsen. Inntekter og kostnader ved selve utleien av akvakulturtillatelser skal imidlertid ikke inngå i inntektsgrunnlaget for grunnrenteskatten.

Regjeringen utvider den opprinnelig foreslåtte konserndefinisjonen, ved at et foretak kan anses som et morselskap dersom det “på grunn av avtale” har “bestemmende innflytelse” over et annet foretak. Dette er i samsvar med konserndefinisjonen i selskapslovgivningen. Også nærståendedefinisjonen utvides: Dersom en personlig eier alene eller sammen med en eller flere nærstående har bestemmende innflytelse over to eller flere foretak eller morselskap, skal også disse foretakene og deres datterselskap anses som et konsern.

Regjeringen fastholder at virkningstidspunktet for innføringen av grunnrenteskatten skal være 1. januar 2023. Dette til tross for at innretningen på skatten var uavklart på dette tidspunktet, og at endelig innretning sannsynligvis først vil bli avklart etter Stortingets vedtakelse i juni 2023, dvs. nærmere 6 måneder etter ikrafttredelsen.

Det foreslås samtidig innført en verdsettelsesrabatt på 50 % ved formuesfastsettelsen av akvakulturtillatelser. Forslaget vil lette noe på det betydelige skattetrykket for personlige skattytere som følge av at akvakulturtillatelser fra og med inntektsåret 2022 er å anse som skattepliktig formue.

Merk at verdsettelsesrabatten på 50 % er foreslått vurdert på nytt etter fire års virkningstid, ettersom rabatten innføres for å lette samlet skattebelastning i overgangen til de nye grunnrenteskattereglene. Regjeringen påpeker i tillegg at det er en risiko for at den foreslåtte verdsettelsesrabatten utgjør konkurransevridende statsstøtte i strid med EØS-avtalens statsstøtteregler for fiskerisektoren, fordi den bare gjelder eiere av ikke-børsnoterte havbruksselskaper.

Høringsnotatet inneholdt ingen vurderinger av hvilke konsekvenser innføringen av lakseskatten ville få for private aktører, for eksempel oppdrettsselskapene og leverandørindustrien. Proposisjonen har en meget knapp og overordnet omtale av de økonomiske konsekvensene for private, noe som kan tyde på at det ikke er gjennomført en grundig konsekvensanalyse i samsvar med kravene i utredningsinstruksen. Konsekvensene for leverandørindustrien er eksempelvis betydelige, men uten at dette har blitt utredet fra regjeringens side. Investeringer for flere titalls milliarder kroner er satt på vent. Proposisjonen burde etter vårt syn ha inneholdt en nærmere vurdering av hvordan den foreslåtte skatten ventelig vil komme til å ramme sjømatindustrien og tilknyttet industri.

Regjeringens endelige lovforslag vedtas i Kongen i statsråd 28. mars. Selv om den faktiske innretningen for grunnrenteskatten kan bli justert under Stortingets behandling av saken, er det all grunn til å anta at en grunnrenteskatt vil bli vedtatt av Stortinget. Kun FrP har i forkant tatt et tydelig standpunkt imot innføringen av en grunnrenteskatt. Regjerningen har invitert Stortinget til et bredt forlik om skatten, men både Høyre og Frp har i de umiddelbare kommentarene til forslaget avvist å være med på et bredt forlik. SV har på sin side tatt til orde for en skjerpet grunnrenteskatt på havbruk.

Det er ventet at Stortinget vil vedta grunnrenteskatten i juni 2023.

Forskrift om organiseringen av et prisråd og fastsetting av skatteavregningspriser vil sendes på høring.