Newsletter

Ny prinsipiell høyesterettsdom på arbeidsrettens område

Published:

Gavel on table. Photo.

I en rykende fersk dom fra Høyesterett, HR-2024-1188-A, slås det fast at et tilbud om annet passende arbeid ved oppsigelse grunnet arbeidstakers forhold kun er et moment i interesseavveiningen av hvorvidt oppsigelse er en uforholdsmessig streng reaksjon. 

Arbeidstakeren, som var helsefagarbeider, hadde mistet sin autorisasjon ved at vedkommende over tid hadde utvist "vesentlig mangel på faglig innsikt". Grunnlaget for dette var blant annet en rekke klager fra brukere og tilbakemeldinger fra kollegaer. Partene i saken var enige om at dette utgjorde en legitim og tungtveiende grunn for oppsigelse. Det sentrale spørsmålet var derfor om oppsigelsen var ugyldig grunnet at arbeidsgiver ikke hadde tilbudt "annet passende arbeid". 

Høyesterett uttalte at arbeidsgiver kan ha en plikt til å tilby en annen passende stilling også i tilfeller der oppsigelsen skyldes forhold hos arbeidstakeren. Det er imidlertid tale om en begrenset og situasjonsbestemt plikt: 

  1. For det første vil arbeidsgivers interesse i at arbeidsforholdet avsluttes kunne være til hinder for at det overhodet er aktuelt å tilby annen stilling. Dersom det eksempelvis er tale om alvorlige pliktbrudd eller uetterrettelig atferd, vil det ikke foreligge en plikt til omplassering. Omplassering vil med andre ord bare være aktuelt der årsaken til oppsigelsen kun har betydning for den nåværende stillingen/stillingskategorien; 
     
  2. For det andre må arbeidstakers interesse i å fortsette arbeidet være særlig sterk;
     
  3. For det tredje må det finnes en annen passende stilling å tilby.  
     

I denne konkrete saken la Høyesterett til grunn at tilbakekallelsen av autorisasjonen i utgangspunktet kun hadde betydning for vedkommendes beskjeftigelse som helsefagarbeider, og at vedkommendes interesser i å fortsette arbeidsforholdet var av særlig styrke (bl.a. grunnet alder og ansiennitet). Dette tilsa at arbeidsgiver hadde en plikt til å tilby annet passende arbeid. Ettersom det var gjort rimelige undersøkelser av om det det fantes en slik ledig stilling (og så ikke var tilfellet), kom imidlertid Høyesterett til at oppsigelsen ikke var en uforholdsmessig streng reaksjon. Merk at Høyesterett, i motsetning til lagmannsretten, kom til at arbeidsgiver ikke hadde en plikt til å etablere en hel- eller deltidsstilling ut fra et samlet udekket arbeidskraftsbehov i kommunen. Det avgjørende er med andre ord at det rundt tidspunktet for oppsigelse finnes en konkret annen stilling som arbeidsgiver kan tilby. 

Kontaktpersoner