Nye regler om omdanning, fusjon og fisjon av selskaper over landegrensene

Høringsperioden for departementets forslag utløper 30. september 2026. Deretter må departementet utarbeide lovproposisjon for behandling av lovsaken og konstitusjonelt samtykke til implementering av direktivet i norsk rett i Stortinget. Direktivet er allerede innlemmet i EØS-avtalen. De nye lovreglene vil således neppe tre i kraft før tidligst 1. juli 2027.

Verken direktivet eller høringsnotatet omfatter verdipapirrettslige, finansregulatoriske eller skatterettslige spørsmål. Det gjenstår derfor blant annet å se om den nye adgangen til omdanning over landegrensene vil gjøre det mulig å flytte noteringen til regulert marked i annen EØS-stat uten å oppfylle opptaks-/prospektkrav, om foretak med norsk konsesjon kan søke konsesjon i annet land i forkant av omdanning som ledd i redomisilering uten å opprette datterselskap slik man gjør i dag og om omdanning vil kunne gjøres med skattemessig kontinuitet tilsvarende fisjon og fusjon. Med hensyn til det siste påpekes det i høringsnotatet at norske skatteregler må være i samsvar med EØS-avtalens regler om de fire friheter og at forskjellsbehandling av selskaper i sammenlignbar situasjon kan utgjøre diskriminering, og at Finansdepartementet vil vurdere om det er behov for å tilpasse skattereglene som følge av endringene som foreslås i høringsnotatet. Vi antar at dette vil resultere i at også grensekryssende omdanning kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet, men med vilkår som skal hindre misbruk. Eiendeler og virksomhet kan under enhver omstendighet ikke flyttes ut av Norge uten beskatning av latente gevinster.

Departementet foreslår prosedyrer for omdanning over landegrensene som i stor grad følger samme mønster som gjeldende regler for grensekryssende fusjoner og fisjoner. Etter forslaget må styret vedta en omdanningsplan og en rapport for omdanningen, samt sørge for at det utarbeides en sakkyndig redegjørelse av en eller flere uavhengige sakkyndige. Omdanningsplanen må godkjennes av generalforsamlingen med vedtektsflertall, denne kunngjøres i Foretaksregisteret og utløser en seks ukers kreditorfrist. Noen av kravene kan fravikes under gitte vilkår, bl.a. dersom samtlige aksjonærer samtykker. 

Etter departementets forslag skal Foretaksregisteret, når vilkårene for omdanningen er oppfylt, utstede en omdanningsattest til selskapsregisteret i destinasjonsstaten. Selskapsregisteret der skal gjennomføre en lovlighetskontroll av omdanningen, og deretter registreres selskapet. Selskapet får dermed sitt forretningskontor/hovedkontor i den nye staten og blir registrert med foretaksform med begrenset ansvar i tråd med reglene i den staten. Selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres (herunder ansettelsesforhold) og aksjeeierne blir aksjeeiere i det nye selskapet.

Selskaper under rekonstruksjonsbehandling, konkurs, krisehåndtering mv. kan ikke vedta omdanning som nevnt. 

I omdanningsplanen skal det – ut over opplysninger man kjenner igjen fra gjeldende regler om grensekryssende fusjoner og fisjoner - blant annet opplyses om fremdriftsplan, om at aksjeeier som har stemt mot forslaget i generalforsamlingen kan kreve å bli innløst til beløp tilbudt i omdanningsplanen og om selskapet har mottatt subsidier eller ander insentiver fra offentlige myndigheter siste fem år.

Styrets rapport skal som utgangspunkt inneholde én del for aksjonærene som forklarer betydningen av omdanningen for disse, samt retten til innløsning, og én del for de ansatte som skal forklare eventuelt endringer i vilkår, lokalisering mv. Rapporten skal gjøres tilgjengelig for aksjonærene og de tillitsvalgte senest seks uker før generalforsamlingen skal behandle omdanningsplanen.

Den sakkyndige redegjørelsen skal minst angi fremgangsmåte for fastsettelse av løsningssummen, om disse har vært hensiktsmessige, særlige vanskeligheter og om løsningssummen er rimelig og saklig begrunnet, hensyntatt aksjenes virkelige verdi på det tidspunkt styret vedtok omdanningsplanen. Redegjørelsen skal være tilgjengelig for aksjonærene minst én måned før generalforsamlingen som skal behandle omdanningsplanen.

Aksjonærer, kreditorer og tillitsvalgte kan sende selskapet merknader til omdanningsplanen senest fem virkedager før generalforsamlingen. Departementet uttaler i høringsnotatet at innholdet i slike synspunkter skal formidles i generalforsamlingen på den måten selskapet fastsetter, eksempelvis ved at utskrift av innspillet oversendes digitalt.

Aksjeeier som krever innløsning i tråd med bestemmelsen nevnt over, kan kreve at selskapet stiller betryggende sikkerhet for aksjenes virkelige verdi.

Utenlandske selskaper må følge tilsvarende prosedyrer i samsvar med reglene i sin hjemstat.

Departementet foreslår enkelte endringer i reglene om grensekryssende fusjoner. Kravene til fusjonsplan, fusjonsrapport, sakkyndig redegjørelse blir på flere punkter justert i tråd med kravene for de tilsvarende dokumenter ved omdanning omtalt i punkt 1 over. Videre fastsettes at selskaper under rekonstruksjonsbehandling, konkurs mv. ikke kan gjennomføre grensekryssende fusjon.

Dersom det overtakende selskapet ikke skal være underlagt norsk rett får aksjeeier som har stemt mot fusjonsplanen rett til å kreve seg innløst til det beløp som er tilbudt i fusjonsplanen. Aksjeeier som ikke har fremsatt slikt krav kan reise søksmål med påstand om at bytteforholdet mellom aksjer ikke er rimelig og saklig begrunnet, og kreve ytterligere vederlag. Mens slikt vederlag etter svensk rett må gis i kontanter, kan det etter forslaget gis i form av ethvert formuesgode som har økonomisk verdi. Fusjonen kan registreres og tre i kraft før det foreligger rettskraftig dom.

Aksjonærer, kreditorer og tillitsvalgte kan sende selskapet merknader til fusjonsplanen senest fem virkedager før generalforsamlingen, jf. nærmere omtale i punkt 1 over som vil gjelde tilsvarende.

Foretaksregisteret skal gjennomføre en lovlighetskontroll av fusjonen som nærmere angitt i forslaget, og utstede fusjonsattest til selskapsregisteret i det overtakende selskapets hjemstat hvis alle krav er oppfylt.

Departementet benytter for øvrig anledningen til å presisere at de forenklede reglene for fusjon mellom morselskap og heleid datterselskap gjelder der morselskapet skal være overtakende selskap. Dette har tidligere kun fulgt av fortolkninger i juridisk teori. Videre innføres en bestemmelse om grensekryssende fusjon uten vederlag der de involverte selskaper har samme eier – direkte eller indirekte – av alle aksjene i selskapene, samt der alle aksjonærene har samme relative eierandel i begge selskapene.

Reglene om grensekryssende fisjoner bygger i stor grad på samme mønster som reglene for omdanning og fusjon over landegrensene omtalt i punkt 1 og 2 over. Kravene til fisjonsplan, fisjonsrapport og sakkyndig redegjørelse justeres på flere punkter i tråd med de tilsvarende kravene ved omdanning og fusjon. Videre fastsettes at selskaper under rekonstruksjonsbehandling, konkurs mv. ikke kan gjennomføre grensekryssende fisjon.

Departementet foreslår en ny fisjonsform: fisjon ved utskilling. Ved denne fisjonsformen mottar det overdragende selskapet, og ikke aksjeeierne i det overdragende selskapet, vederlaget. Dette står i motsetning til fisjon ved oppløsning og fisjon ved kapitalnedsettelse, hvor aksjeeierne i det overdragende selskapet mottar vederlaget. Departementet foreslår at vederlaget kan omfatte et tilleggsvederlag på inntil 20 prosent av det samlede vederlaget, som er den samme terskelen som gjelder for tilleggsvederlag i gjeldende norsk rett, jf. allmennaksjeloven § 14-2 første og andre ledd og tilsvarende i aksjeloven. Terskelen på 20 prosent av det samlede vederlaget kan overskrides dersom lovgivningen som et av selskapene som deltar i fisjonen er underlagt, tillater det. Fisjon ved utskilling foreslås også innført for fisjoner der alle deltakende selskaper er norske.

Departementet foreslår regler om fisjon over landegrensene ved overføring av eiendeler mv. til nystiftede selskaper og ved overføring til eksisterende selskaper. Dette er en videreføring av gjeldende norsk rett, og går lenger enn direktivets minimumskrav, som bare omfatter fisjon til nystiftede selskaper.

Ved fisjon ved utskilling har aksjeeiere som har stemt mot fisjonsplanen ikke rett til å kreve seg innløst, i motsetning til hva som gjelder ved fisjon ved oppløsning og fisjon ved kapitalnedsettelse. Ved de sistnevnte fisjonsformene kan aksjeeier som har stemt mot fisjonsplanen kreve seg innløst til det beløp som er tilbudt i fisjonsplanen, og aksjeeier som ikke har fremsatt slikt krav kan reise søksmål med påstand om at bytteforholdet mellom aksjer ikke er rimelig og saklig begrunnet, og kreve ytterligere vederlag.

Det gjelder solidaransvar for forpliktelser som ikke er fordelt i fisjonsplanen, og et sekundært solidaransvar, begrenset til nettoverdien tilfalt hvert selskap, dersom et selskap som fisjonsplanen har tillagt en forpliktelse ikke oppfyller denne.

Aksjonærer, kreditorer og tillitsvalgte kan sende selskapet merknader til fisjonsplanen senest fem virkedager før generalforsamlingen, jf. nærmere omtale i punkt 1 over som vil gjelde tilsvarende.

Foretaksregisteret skal gjennomføre en lovlighetskontroll av fisjonen som nærmere angitt i forslaget, og utstede fisjonsattest til selskapsregisteret i det eller de overtakende selskapenes hjemstat(er) hvis alle krav er oppfylt.

For fisjon ved utskilling der det eller de overtakende selskapene er nystiftet, foreslås forenklede krav til gjennomføringen: det stilles ikke krav om bytteforhold for aksjer, rapport til eiere og ansatte eller sakkyndig redegjørelse, og aksjeeierne har som nevnt ikke rett til innløsning.