Newsletter

Økt skattetrykk for energibransjen – Grunnrentebeskatning på vindkraft og vannkraft

Published:

Enviroment ocean beach

Regjeringen har i lengre tid varslet at skattetrykket skal opp. Regjeringen har nå gitt en smakebit på hva som ventes i statsbudsjettet for 2023 – regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt på vindkraft, øke grunnrenteskatten på vannkraft, samt innføre en ekstraordinær avgift på vann- og vindkraft begrunnet i dagens forhøyede strømpriser.

Forslagene er estimert å øke skatteinntektene med ca. 29,5 milliarder kroner årlig, og vil kunne få betydelige konsekvenser for energibransjen. Effektene for selskapene, eller i hvert fall frykten for effektene, har allerede vist seg gjennom utviklingen på Oslo Børs i timene etter at forslaget ble kjent.

Europa og Norge er i en krevende situasjon. Med krig i Ukraina, usikker energiforsyningskjede og det laveste tilsiget av vann til reservoarer vi har sett på lang tid i Sør – Norge står vi midt i en energikrise vi ikke har sett maken til på lang tid. Priser på fossile energikilder svinger voldsomt og gassprisen setter stadig nye prisrekorder. Gitt makrobildet forstår vi regjeringens behov for å levere et stramt budsjett, men stiller spørsmål ved om tiden er inne for å øke skattetrykket for en bransje som vil være helt sentral i finne veien ut av energikrisen. Det skal investeres vesentlig i utbygging av grønn kraft og grønne energibærere i årene som kommer. Størrelsen på investeringene vil kreve både at både gamle og nye investorer er med. Det er sentralt for investorer og industri, for å kunne foreta langsiktige nødvendige investeringer, at rammeverket er forutsigbart og konkurransedyktig og også leverer incentiver til å investere de store summene som vil kreves i den grønne omstillingen.

Innføringen av økte skatter fremstår i noen grad som et ad-hoc tiltak for å adressere en rekke utfordringer med svært sammensatte årsaker. Vi er usikre på hvor treffsikkert tiltaket er og ser flere utfordringer med forslaget. Vi etterlyser gjennomføringen av tiltak som adresserer årsakene til de forhøyede prisene og tiltak for evt. å motvirke uheldige årsaker av dem. EU har arbeidet intenst med energispørsmål i senere tid, både innenfor grønn omstilling og med tiltak for å adressere forsyningssikkerheten og energiforbruket i EU. Et av de tiltakene som EU har arbeidet med og som det kan spørres om regjeringen burde utrede, er virkemidler som tar sikte på å begrense energiforbruket. Energy Efficiency First som EU har lansert for Europa har hittil fått liten oppmerksomhet i Norge, men vil kunne bli svært relevant også for Norge i tiden som kommer.

Nedenfor følger en oversikt over de foreslåtte endringene med konsekvenser for vindkraft og vannkraft.

Innføring av grunnrenteskatt på vindkraft

Regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt for landbaserte vindkraftverk med virkning fra 2023. Forventninger om stadig fallende kostnadsnivå og vedvarende høye kraftpriser, har vært utslagsgivende for regjeringens forslag. Den effektive grunnrenteskattesatsen foreslås satt til 40 prosent, som innebærer at den formelle grunnrenteskattesatsen settes til 51,3 prosent.

Regjeringen foreslår at grunnrenteskatteplikten skal gjelde for landbaserte vindkraftanlegg som er konsesjonspliktige etter energiloven. Det vil si anlegg som har mer enn 5 turbiner eller en samlet installert effekt på 1 megawatt (MW) eller mer.

Grunnrenteskatten er utformet som en kontantstrømskatt, slik at inntekter og investeringer skattlegges løpende i det året de innvinnes/pådras.

Inntekter fra kraftproduksjonen skal som hovedregel fastsettes på grunnlag av spotmarkedspriser. I forslaget legges det likevel opp til et unntak for kraftproduksjon som selges gjennom eksisterende kraftavtaler med fastpris inngått før 28. september 2022. I disse tilfellene verdsettes kraftproduksjonen til kontraktspris. Det skal også vurderes unntak for kraft knyttet til nærmere spesifiserte fastprisavtaler. Inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier og elsertifikater inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget.

Driftsmidler ervervet før grunnrenteskatten innføres, kan fradragsføres gjennom ordinære avskrivninger på gjenstående skattemessige verdier. Negativ beregnet grunnrenteinntekt kan fremføres med rente og kommer til fradrag i positiv beregnet grunnrenteinntekt senere år.

Selskapsskatten beregnes før grunnrenteskatt, og grunnrenterelatert selskapsskatt skal komme til fradrag i grunnlaget for grunnrenteskatten, tilsvarende som for petroleum og vannkraft. En effektiv grunnrenteskattesats på 40 prosent innebærer dermed at den formelle grunnrenteskattesatsen settes til 51,3 prosent.

Regjeringen foreslår videre å øke produksjonsavgiften for landbasert vindkraft fra 1 til 2 øre/kWh og å gjøre produksjonsavgiften fradragsberettiget i fastsatt grunnrenteskatt.

Videre foreslås det å innføre en ny naturressursskatt på 1,3 øre/kWh, der 1,1 øre går til kommunene og 0,2 øre går til fylkeskommunene. Naturressursskatten gjøres fradragsberettiget i fastsatt grunnrenteskatt.

Forslaget vil sendes på høring innen utgangen av året.

Økning av grunnrenteskatt på vannkraft

Regjeringen foreslår å øke den effektive grunnrenteskattesatsen på vannkraft fra 37 prosent til 45 prosent. Det er foreslått at økningen gis virkning fra og med inntektsåret 2022.

Selskapsskatten beregnes før grunnrenteskatt på vannkraft, og grunnrenterelatert selskapsskatt kommer til fradrag i grunnlaget for grunnrenteskatten. En effektiv grunnrenteskattesats på 45 prosent innebærer dermed at den formelle grunnrenteskattesatsen settes til 57,7 prosent. Samlet marginalskatt (grunnrenteskatt og selskapsskatt) blir da 67 prosent for vannkraft, det vil si 11 prosentpoeng lavere enn den samlede marginalskatten for petroleumsvirksomhet.

Regjeringen foreslår også at inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget. Små vannkraftverk betaler ikke grunnrenteskatt og skal ikke påvirkes av forslagene.

Grunnrenteskatten på vannkraft trekkes fra i grunnlaget for eiendomsskatten. Økt grunnrenteskatt vil derfor isolert sett føre til redusert eiendomsskatt til kommunene. Fradraget for grunnrenteskatt ved beregning av eiendomsskattegrunnlaget fastsettes som et gjennomsnitt over 5 år, slik at det vil ta noe tid før hele effekten av økt grunnrenteskatt reflekteres i eiendomsskattegrunnlaget. Endringen vil derimot ikke få betydning for eiendomsskatten for kraftverk der eiendomsskatten fastsettes etter minimums- eller maksimumsreglene (som danner et gulv og et tak for eiendomsskattegrunnlaget).

Innføring av høyprisbidrag på vann- og vindkraft

I tillegg kommer regjeringen med et forslag om et høyprisbidrag på vind- og vannkraft, gitt dagens forhøyede kraftpriser. Satsen for høyprisbidraget settes til 23 prosent av kraftpris som overstiger 70 øre per kWh. Avgiften, som er utformet som en særavgift til statskassen, skal beregnes time for time per prisområde.

Høyprisbidraget skal gjelde fra 28. september 2022 for vannkraftverk med generatorer med en samlet påstemplet merkeytelse på 10 000 kVA eller mer. Fra 1. januar 2023 vil avgiftsplikten også omfatte vannkraftverk på minst 1 MW (innebærer at mini- og mikrokraftverk ikke omfattes) og vindkraftverk som er konsesjonspliktig etter energiloven.

Eier av kraftverket er avgiftspliktig for høyprisbidraget. For produksjonsfellesskap som ikke er egne skattesubjekter etter skatteloven § 2-2 annet ledd og der kraften tilfaller deltakerne, legges avgiftsplikten på den enkelte deltaker som tar ut kraften. Den avgiftspliktige er ansvarlig for å rapportere og betale avgiften til skatteetaten.

Avgiften beregnes separat for 1) kraft som verdsettes til spotmarkedspris, 2) konsesjonskraft, 3) egenkraft, samt 4) kraft i henhold til uttaksrett samt 5) øvrige kontrakter samlet (for eksempel bilaterale avtaler og finansielle kontrakter).

Regjeringen har foreslått at høyprisbidraget ikke skal være fradragsberettiget i selskapsskatten. I statsbudsjettet for 2023 vil det derfor legges fram forslag til endring i skatteloven. Siden høyprisbidraget ikke er en driftskostnad som regulært følger av kraftproduksjon, legger regjeringen til grunn at høyprisbidraget ikke skal komme til fradrag i grunnrenteskatt og eiendomsskatt.

For skattleggingsperioden 28. september til og med 31. desember 2022 skal første forfall for avgiften være allerede 18. januar 2023. For 2023 skal avgiften rapporteres og betales til skatteetaten månedlig.

Do you have any questions?