Regjeringen foreslår vesentlige innstramninger i reglene om skatteamnesti

Etter dagens ordning med frivillig retting, kan skattepliktige rydde opp i sine økonomiske forhold inntil 10 år tilbake i tid, ved at man kan rapportere uoppgitt eller mangelfull inntekt eller formue til norske skattemyndigheter uten å bli ilagt tilleggsskatt. Skattemyndighetene vil heller ikke anmelde forholdet til politiet.

Formålet med ordningen er å motivere skattepliktige til å rette feil i tidligere skattemeldinger og gi skattemyndighetene opplysninger de ellers ikke ville fått. Ordningen gjelder både de som bevisst har unndratt skatt, og de som uvitende har rapportert feil. 

De siste årene har skattemyndighetene hatt en betydelig økning i henvendelser om frivillig retting. Tidligere ble ordningen benyttet av personer med relativt betydelig formue i land med liten informasjonsutveksling med Norge, men dette har endret seg de siste årene. Skattemyndighetene har i dag vesentlig bedre oversikt over de skattepliktiges skattemessige forhold, bl.a. på grunn av informasjonsutvekslingsavtaler og mottak av tredjepartsopplysninger. Finansdepartementet mener derfor at det ikke lenger er behov for så lempelige regler om frivillig retting.

Departementet foreslår å erstatte dagens ordning med et unntak for tilleggsskatt hvor skattepliktige endrer tidligere skattefastsetting etter reglene om egenendring. Med dette reduseres adgangen til å rette tidligere feil uten straff i form av tilleggsskatt og mulig politianmeldelse, fra 10 år til de siste 3 inntektsårene.

Etter forslaget er det en forutsetning for unntak fra tilleggsskatt at vilkårene for skjerpet tilleggsskatt ikke er oppfylt. Det vil si at skatteamnestiet avvikles helt for forsettlige og grovt uaktsomme brudd på opplysningsplikten. Om forslaget vedtas, vil det ikke lenger være mulig å få skatteamnesti for de mer alvorlige skatteunndragelsene. I slike tilfeller vil det ikke lenger gi noen fordeler å rydde opp i eldre forhold på eget initiativ.

Som resultat vil en skattepliktig som vurderer frivillig retting i fremtiden måtte foreta grundige vurderinger av fordeler og ulemper. Konsekvensen av å rette de tre siste inntektsårene etter de nye reglene, kan være at skattemyndighetene tar opp endringssak for flere inntektsår, og da med tilleggsskatt. Skattemyndighetene kan også vurdere forholdet som en grov opplysningssvikt, med den konsekvens at det kan endres og ilegges tilleggsskatt for inntil 10 inntektsår. I så fall kan de nye reglene ha utilsiktede effekter for skattepliktige som ikke har gode rådgivere.

Tidspunktet for ikrafttredelse vil bli vurdert etter høringen, som har høringsfrist 9. januar 2025. Anmodninger om frivillig retting som er fremsatt før ikrafttredelsen, vil behandles etter dagens regler om skatteamnesti. Skattepliktige som vurderer en frivillig retting, bør kjenne sin besøkelsestid. Hvis man er i en situasjon der frivillig retting bør vurderes, så bør man snarest få dette vurdert og gjennomført.