Skatteforberedelser til statsbudsjettet 2023

Utgangspunktet er at enhver utdeling som innebærer en vederlagsfri overføring av verdier fra et selskap til en personlig aksjonær skattlegges som utbytte med en marginal skattesats på 35,2 %. Tilbakebetaling av tidligere innbetalt kapital anses imidlertid ikke som utbytte og er skattefritt.

Etter gjeldende rett kan en skattyter med innbetalt kapital på sine aksjer i relativt vid utstrekning selv bestemme om en utdeling skal klassifiseres som skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital eller som skattepliktig utbytte. Det har lenge vært spekulert i om Regjeringen ønsker å innføre en såkalt "rekkefølgeregel". En slik regel vil i tilfelle innebære at utdelinger alltid skal klassifiseres som skattepliktig utbytte inntil all opptjent kapital er utdelt, og at skattefri tilbakebetaling av kapital først kan skje når det ikke finnes ytterligere opptjent kapital i selskapet.

Skattytere som har innbetalt kapital på aksjer i selskap de kontrollerer, bør vurdere å foreta en utdeling med tilbakebetaling av kapitalen før en eventuell rekkefølgeregel innføres. Utdelingsbeløpet kan bli stående som et lån fra aksjonæren til selskapet. Vi tror ikke lån vil rammes av en eventuell rekkefølgeregel. Et slikt lån kan også konverteres tilbake til egenkapital hvis en rekkefølgeregel likevel ikke innføres.

Ulempen med å tilbakebetale innbetalt kapital er at dette vil øke grunnlaget for beregning av formueskatt, siden det fortsatt er en viss verdsettelsesrabatt på aksjer, men ikke fordringer. Skatt på utbytte er imidlertid vesentlig høyere enn skatt på formue, slik at vi vurderer nedsiden som begrenset.

Skatt på utbytte er en funksjon av skattesatsen for alminnelig inntekt (22 %) multiplisert med en oppjusteringsfaktor (pt. på 1,6), hvilket gir en marginal skattesats på utbytte fra selskap til personlig aksjonær på 35,2 % (22 % * 1,6 = 35,2 %).

Det spekuleres i om utbytteskattesatsen vil økes ytterligere. I så fall kan det være lønnsomt å ta ekstra utbytte i 2022. Ved å ta utbytte i 2022 fremfor senere vil man imidlertid fremskynde utbyttebeskatningen, hvilket isolert sett er negativt hvis man ikke har behov for å ta utbytte.

Vi tror ikke skattesatsen eller oppjusteringsfaktoren vil økes ytterligere nå. Differansen mot 22 % beskatning av andre kapitalobjekter enn aksjer er allerede stor. Videre skal Skatteutvalget som blant annet ser på tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden fremlegge sin utredning i desember. Vi tror derfor ikke at Regjeringen vil foreta noen endringer i aksjonærmodellen eller fritaksmetoden nå, men avvente Skatteutvalgets vurderinger og eventuelle anbefalinger.

Skatteutvalgets opprinnelige mandat var å "gjøre en helhetlig gjennomgang av skattesystemet og vurdere hvordan vi kan ivareta sentrale utviklingstrekk, som teknologiutvikling, omstilling til grønn vekst, digitalisering og globalisering."

Den 8. desember 2021 fikk Skatteutvalget i tilleggs-mandat å "vurdere hvordan skattesystemet kan bidra til omfordeling, herunder formuesskattens rolle. Eventuelle virkninger på økonomien for øvrig, bl.a. verdiskaping og sysselsetting, bør vurderes". Videre skulle de "utrede omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden og hvilke tiltak som må til for å unngå utilsiktede tilpasninger".

Skatteutvalget har fått utsatt frist til den 16. desember 2022 med å levere sin innstilling. Mer spennende enn statsbudsjettet blir det å se Skatteutvalgets vurderinger og forslag.