Forenkling av bærekraftsrapportering?

Draghi-rapporten peker på manglende kanalisering av kapital til produktive investeringer som et hovedproblem. Det fremheves i denne forbindelse blant annet at kapitalmarkedene har for lite langsiktig kapital – særlig på grunn av underutviklede pensjonsfond og høye kapitalkrav for forsikringsforetak ved aksjeinvesteringer, iht. Solvens II-regelverket. Videre fremheves det at banklån representerer en forholdsmessig høyere andel av gjeldsfinansiering, og er mindre egnet til å finansiere innovasjon, ettersom bankene har mindre ekspertise enn mer spesialiserte aktører som forvaltere. Europeiske banker er også underlagt strenge kapitalkrav, hvilket igjen presser lånekapasiteten.

Forslaget omhandler blant annet bærekraftsrapportering, med forslag til endringer i Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD), 

Det mest sentrale forslaget går ut på å snevre inn kretsen av foretak som skal være underlagt bærekraftsrapportering. Kommisjonen foreslår å heve terskelen slik plikten bare skal gjelde for foretak som på balansedatoen har:

• over 1000 ansatte (gjennomsnittlig) og
   
• omsetning som overstiger 50 millioner euro eller balansesum over 25 millioner euro.
   

De tre "bølgene" med innfasing foreslås også endret slik at alle fases inn fra og med regnskapsåret 2025.

Det er også foreslått enkelte forenklinger i taksonomirapportering (for en mellomkategori) og forespeilet forenklinger i de underliggende rapporteringsstandardene, for de foretakene som fortsatt vil være underlagt bærekraftsrapportering. 

Forslaget må gjennom den alminnelige lovgivningsprosessen i EU. Kommisjonen oppfordrer til å behandle saken raskt – men det er ingen garanti. Deretter må endringene gjennomføres i nasjonal rett. 

Medlemsstatene står fritt til å la flere foretak være omfattet av krav til bærekraftsrapportering enn det som følger av EU reglene.

Det er lang avstand mellom utfordringene som ble tatt opp i Draghi-rapporten og Kommisjonens forslag her: Det er en vesensforskjell mellom å legge til rette for økonomisk vekst, og redusere bremser på den. Det er også beklagelig at mange foretak allerede har startet kostbare forberedelser for å etterleve krav som nå kanskje fjernes. Kanskje et positivt utfall kan være at EU i fremtiden viser større tilbakeholdenhet med å gi nye regler i første omgang. Norske myndigheter bør følge opp eventuelle forenklinger som vedtas i EU uten forsinkelse.