Forslag til ny norsk minerallov (Prop. 71 L (2024–2025))

Engelsk versjon av artikkelen.

Nedenfor følger en kort oversikt over de vesentligste endringene og nyvinningene i forslaget – fra forenklede prosesser og nytt system for undersøkelsestillatelser, til styrket samisk rettighetsvern, strengere aktivitetskrav ved leting, nytt fokus på nasjonal sikkerhet og nye rapporteringsplikter. Vi ser også kort på at lovforslaget per i dag i svært liten grad berører EUs Critical Raw Materials Act (CRMA), og skisserer veien videre mot et vedtatt lovforslag.

Loven opprettholder hovedskillet mellom statens mineraler og grunneiers mineraler. Tidligere lovs skille mellom disse to grunnkategoriene videreføres inntil handlingsrommet for å flytte dette er avklart og om endring er ønskelig. Likevel skilles fire av grunneiers mineraler ut basert på egenskaper og bruksområde. Dette gjelder byggeråstoff, naturstein, industrimineraler og lette metaller. Dels gjelder egne regler for disse, dels gjelder samme regler som for statens mineraler. For industrimineraler og lette metaller gjelder i hovedsak de samme regler som for statens mineraler.

Et av hovedgrepene i ny minerallov er å innføre en generell samordningsplikt for all mineralvirksomhet. Dette skal sikre bedre koordinering mellom ulike myndigheters tillatelser og unngå dobbeltbehandling eller motstridende rettigheter. Samtidig introduseres en rekkefølgebestemmelse som fastslår at området det søkes for må være avklart etter plan- og bygningslovgivningen før det kan gis driftskonsesjon. Grepene er ment å gjøre prosessene raskere og mer forutsigbare, både for aktørene i næringen og for lokalsamfunnene. 

Myndighetene skal sørge for at prosesser for behandling av planer og søknader om tillatelser som kreves, samordnes på en effektiv og hensiktsmessig måte. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard ("DMF") kan avholde dialogmøte for å planlegge behandlingen av en søknad, der tiltakshaveren, berørt kommune samt andre relevante myndigheter berørt av den den aktuelle saken skal delta. Departementet er gitt hjemmel til å gi forskrift om gjennomføringen av samordningen. Det er imidlertid ikke fastsatt noen spesifikke tidsfrister i lovforslaget.

Lovforslaget innebærer at det gamle prioritetssystemet avvikles. I stedet innføres en felles, eksklusiv undersøkelsestillatelse for statens mineraler, industrimineraler og lette metaller. Det betyr at én aktør får enerett til å undersøke hele mineralforekomsten i et gitt område, noe som skal forhindre rettighetskonflikter og sikre bedre utnyttelse av de samlede mineralressursene. Dette grepet vil forhåpentligvis også forenkle prosessen med å få igangsatt mineralprosjekter

Undersøkelser av ikke bare statens mineraler, men også industrimineraler og lette metaller, vil kreve tillatelse fra DMF. Det samme gjelder undersøkelser av etterlatte masser fra tidligere mineralvirksomhet. Det foreslås også innført en karanteneperiode på seks måneder der en tillatelse til undersøkelser utløper uten at det er gitt utvinningsrett.

Undersøkelsestillatelsens varighet reduseres fra syv til tre år, og det stilles krav til faktisk leteaktivitet for å kunne forlenge retten. Målet er å hindre at aktører “hamstrer” attraktive letearealer uten fremdrift, og heller motivere seriøse søkere til å investere i nødvendige og hensiktsmessige undersøkelser på et tidlig stadium. 

Det skilles i lovforslaget mellom meldepliktig utvinning og mineralutvinning som vil kreve driftskonsesjon. Meldepliktige uttak er uttak hvor det planlegges samlet utvinning av mineralforekomster over 500 kubikkmeter og opp til 10 000 kubikkmeter. Samlet planlagt utvinning av mineralforekomster på mer enn 10 000 kubikkmeter vil kreve konsesjon fra DMF. Også mindre uttak kan kreve driftskonsesjon dersom det foreligger særlige forhold. Prøveuttak vil ikke kreve særskilt driftskonsesjon, men vil kreve en tillatelse fra DMF som er tidsbegrenset og for den mengde som er nødvendig for å vurdere forekomstens egenskaper og drivverdighet.

Uttak av over 5 000 kubikkmeter masse som hovedsakelig skjer som del av tilrettelegging for annen bruk (f.eks. anleggs- og veiprosjekter) skal rapporteres for å gi myndighetene bedre statistikk og kunnskap om såkalte overskuddsmasser. I tillegg stilles krav til utøvelse av forsvarlig mineralvirksomhet og det stilles kompetansekrav også for denne type uttak. Departementet gis hjemmel til å fastsette de nærmere kravene i forskrift.

Det slås fast at loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter.

Forslaget fokuserer tydelig på å ivareta samiske interesser i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser. Blant annet utvides virkeområdet for de særskilte samiske bestemmelsene fra kun Finnmark fylke til hele det tradisjonelle samiske området (Sápmi). Dette betyr i praksis at de fleste områder i Nord- og Midt-Norge vil omfattes. I tillegg innføres det en ordning med urfolksvederlag der statens mineraler utvinnes, slik at samiske rettighetshavere – særlig reindriften – skal motta en andel av verdien fra mineralutvinningen. Regjeringen fremhever at ordningen gjør folkerettsvernet mer konkret og forutsigbart for begge parter.

Når statens mineraler utvinnes i tradisjonelle samiske områder skal tiltakshaver betalte en årlig avgift for dette som skal tilfalle statskassen. I tillegg skal det betales et årlig vederlag til berørte samiske rettighetshavere. Størrelsen på og fordelingen av dette samiske vederlaget er ment fastsatt av departementet i forskrift. Dessuten skal tiltakshaver betale erstatning for økonomisk tap som følge av inngrep i naturgrunnlaget for tradisjonelle samiske næringer. Erstatningen skal betales etter alminnelige regler om ekspropriasjonserstatning med mindre annet avtales mellom partene.

Det foreslås at vederlaget for statens mineraler i tradisjonelle samiske områder settes til 0,25 prosent av verdien av det utvunnede mineralet. Dette beløpet er planlagt fordelt mellom Sametinget (25 prosent) og de berørte siidaene (75 prosent).

Når det gjelder utvinning av grunneiers mineraler, foreslås det å dele vederlaget i to satser. På statlig grunn, Finnmarkseiendommens grunn eller statsallmenninger settes vederlaget til 25 prosent av det avtalte eller fastsatte grunneiervederlaget. For privat grunn og bygdeallmenninger settes vederlaget til 10 prosent av det avtalte eller fastsatte grunneiervederlaget. Også her foreslås det en fordeling der Sametinget mottar 25 prosent, mens siidaen som har rettighetene i området mottar 75 prosent.

All den tid vederlaget skal fastsettes senere, kan det skape uforutsigbarhet for næringen. For gruvene vil det kunne være vanskelig å overføre denne kostnaden til kunder, ettersom priser på mineraler fastsettes av internasjonale råvarebørser.

Sametinget behandlet lovforslaget i forkant av den offentlige publiseringen, og flertallet ønsker ikke å stille seg bak lovforslaget slik det foreligger. Årsaken er at flertallet betrakter lovforslaget for ikke å være i tråd med folkeretten. Det påpekes særskilt at regjeringen ikke lovfester terskelen for hva som er tillatt av inngrep i samiske områder, og at det ikke kreves avtale med samiske rettighetshavere før inngrep skjer. I tillegg reagerer Sametinget på at staten tar styring med fordelingen av vederlaget, i stedet for å la Sametinget avgjøre hvordan kompensasjonen skal komme ulike samiske rettighetshavere til gode. Sametinget er av den oppfatning at lovforslaget slik det foreligger bryter med ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter, undergraver Sametingets rolle som urfolksparlament og fører til manglende forutsigbarhet for samiske brukere. Sametingsrådet har derfor bedt Stortinget gripe inn og justere lovforslaget før det vedtas. 

Regjeringen fremhever nasjonal sikkerhet som et nytt tema i mineralloven. Mineralsektoren anses nå som strategisk viktig i en geopolitisk sammenheng, da mineraler er nødvendige for bl.a. forsvarssektoren, fornybar energi og digital teknologi​. Myndighetene skal kunne nekte eller stille særlige vilkår for prosjekter som kan være kritiske for beredskap eller rikets sikkerhet. Dessuten innføres utvidede rapporteringsplikter for både leteaktiviteter og drift. 

Vår oppfatning er at lovforslaget i liten grad berører CRMA, EUs regelverk om strategiske og kritiske råmineraler.   Det norske lovforslaget drøfter ikke konkret hvordan kravene om prioritert saksbehandling og opprettelse av nasjonale kontaktpunkt for «strategiske prosjekter» skal innføres. 

Norges nye nærings- og fiskeriminister, Cecilie Myrseth, har imidlertid uttalt at det er ønsket at man implementerer CRMA i norsk rett snarest mulig. Dersom CRMA innlemmes i norsk rett, kan det derfor komme et behov for lov- og forskriftsendringer eller supplerende tiltak. Inntil videre ligger ballen hos Stortinget og regjeringen, som ønsker at Norge skal bidra til Europas råvaretilgang uten å miste nasjonal kontroll.

Proposisjonen behandles nå i Stortinget. Først vil næringskomiteen se på saken, og det vil bli avholdt komitéhøring 24. april 2025 der både bransjeaktører, Sametinget, kommuner, næringen selv og andre interesserte parter kan komme med merknader. Det er videre satt frist for skriftlige høringssvar til Næringskomiteen 25. april 2025.  Det antas derfor at lovforslaget vil være ferdig behandlet før sommeren.  Når loven først er vedtatt, er planen at den trer i kraft i 2026 med overgangsregler på inntil fem år for eksisterende tillatelser.  

Forslaget til ny minerallov representerer en betydelig modernisering av norsk minerallovgivning. Dersom loven vedtas, vil Norge få et mer helhetlig og effektivt rammeverk for mineralnæringen – bedre tilpasset dagens behov for både verdiskaping, bærekraft og urfolksvern. Samtidig gjenstår viktige avklaringer, spesielt omkring Sametingets krav om reell medbestemmelse og sikring av folkerettslige rettigheter i praksis. I tillegg er det uvisst i hvilken grad og hvordan Norge vil innarbeide CRMA. Stortingets behandling blir derfor et første avgjørende steg for å se hvorvidt lovforslaget vil bli justert – og i så fall på hvilken måte og hvor mye.

Vi vil følge denne prosessen tett og komme med ytterligere oppdateringer når lovforslaget endelig vedtas samt når forskrifter og veiledninger klargjør forhold nærmere. Advokatfirmaet Schjødt bistår regelmessig aktører i mineralindustrien med rådgivning, enten det dreier seg om rammevilkår, søknader om offentlige tillatelser eller private avtaler for å nevne noe. Ta gjerne kontakt med oss dersom din bedrift ønsker mer informasjon om innholdet i lovutkastet, eller om det er spørsmål knyttet til dette dere ønsker å diskutere.