Nye skatteregler for den norske verdipapirfondsbransjen?

Finansdepartementet har tidligere fjernet den kvantitative begrensningen på tilbakekjøpsavtaler for spesialfond, og åpnet for valutasikring av andelsklasser i verdipapirfond. Den skattemessige behandling av norsketablerte verdipapirfond er likefullt et av de vesentligste konkurransehindrene for forvaltere og distributører av slike, ettersom slike verdipapirfond blir mindre attraktive investeringsobjekter enn tilsvarende verdipapirfond etablert i EØS-land med mer fleksible og næringsvennlige skatteregler.

Hensikten med det varslede forslaget er å forhindre fortsatt utflagging av norsketablerte verdipapirfond og bidra til økt stabilitet i bransjen. Regjeringen ønsker med dette å sikre at norske verdipapirfond (for)blir konkurransedyktige og at det ikke lenger er skattemessige grunner til å flytte verdipapirfondene til utlandet.

De forventede endringsforslagene omfatter blant annet følgende: 

• Åpning for akkumulerende rentefond, der verdipapirfondet/eieren først beskattes ved realisasjon/innløsning, i motsetning til dagens ordning der renteinntekter skattlegges løpende. Dette var et av fortrinnene som investorer tidligere kunne få gjennom å investere i unit-link-produkter ("fondskonto"), men som ble endret gjennom nye skatteregler for fondskonto fra 2019. Det har også vært en "mangel" ved aksjesparekonto i så henseende, ved at ASK ikke har åpnet for slik utsatt beskatning (til forskjell fra utsatt skatt på utbytter).
   
• Åpning for at utbytter fra selskap utenfor EU/EØS blir skattefrie for aksjefond og først beskattes ved realisasjon/innløsning av andelene i fondet. Utbyttene vil dermed kunne reinvesteres ubeskattet i fondet, i motsetning til dagens ordning med løpende beskatning av slike aksjeutbytter. 
   

De foreslåtte endringene vil medføre en utsatt beskatning sammenlignet med dagens regelverk, slik at fondene beholder en større andel av kapitalen frem til realisasjon/innløsning. På denne måten vil fondet (alt annet likt) få en høyere løpende avkastning da en større andel av kapitalen kan anvendes til investeringer frem til realisasjon/innløsning. 

De nye skattereglene er ventet å medføre at rammevilkårene mellom Norge og øvrige EØS-land, herunder Sverige, vil bli mer jevnbyrdige. Praksis fra Sverige ved spørsmål knyttet til vilkårene og reglene rundt aksje- og rentefond kan dermed være av interesse ved vurderingene av de nye skattereglene. Schjødts skatteeksperter i Sverige har omfattende erfaring med de svenske skattereglene for aksje- og rentefond.

De forespeilede skattereglene vil medføre at rammevilkårene mellom Norge og blant annet Sverige vil bli mer jevnbyrdige, og initiativene som har kommet fra Finansdepartementet de seneste par månedene er positive. 

De foreslåtte endringene føles likevel som "pulling teeth". Til illustrasjon ba Finansdepartementet 17. januar 2025 Finanstilsynet om å lage forslag til regler om utvidet tilgang for fondsbransjen til opplysninger fra Folkeregisteret – etter en henvendelse fra Verdipapirfondenes forening i 2019. Det er bevegelse å spore hos norske myndigheter, som endelig ser ut til å ha tatt innover seg alvoret for den norske finansbransjen ved stadige utflyttinger av virksomhet og fond, men tempoet er fortsatt ikke høyt nok til å unngå varig skade på norsk fondsbransje. Vi får også se hva endelige foreslåtte skatteregler vil være når høringsnotat om endring av skattereglene faktisk blir lagt frem.

Det er varslet virkning fra 1. januar 2026, men flere forvaltere vil nok forvente at Finansdepartementet foreslår virkning allerede fra 2025, med tilbakevirkende kraft. For et departement som ellers er begeistret for tilbakevirkende kraft av ulike typer (negative) skatteendringer, burde dette være en kjærkommen anledning til endelig å markere seg positivt, og forsøke å vise litt handlekraft. Også for andre endringer som bransjen har etterlyst i lang tid, burde Finansdepartementet forplikte seg til en klar tidsplan slik at aktørene har noe klart å forholde seg til. Der endringer kan skje i forskrift – og særlig praksis – burde bransjen nå kunne forvente raske endringer.

Det nærmere innholdet i høringsforslaget er ukjent, men forhåpentligvis vil det være godt nytt og ikke gi opphav til mange eller vanskelige høringsinnspill. Endringer vil kunne kreve endringer i forvalternes prosedyrer og systemer for skatterapportering. Endringer i andre rammevilkår kan og gi grunn til å tilpasse distribusjonsavtaler og interne prosedyrer.