Oljefondets etiske retningslinjer i spill – effekt for norske aktører

Oljefondets etiske retningslinjer ble etablert i 2004. De har blitt utviklet underveis og ble senest revidert i 2021 på bakgrunn av NOU 2020:7. Hovedelementene har vært like hele tiden og bygger på negative screeningkriterier, slik at selskaper blir utelukket fra oljefondets investeringsunivers etter nærmere bestemte kriterier. 

Kriteriene retter seg både mot produkter som ikke anses som etisk akseptable for oljefondet, som tobakk, cannabis, visse typer våpen og kull, og mot selskapers atferd som innebærer grove etiske normbrudd.

Den direkte bakgrunnen for den annonserte gjennomgangen er krigen på Gazastripen og oljefondets investeringer i selskaper som har ulik tilknytning til Israel.

Finansministeren var sparsom med detaljer, men noen ting er tydelige ut fra det som ble sagt i Stortinget.

Regjeringen ønsker rask endring: Finansministeren presiserte at situasjonen "ikke er noe vi kan møte et stykke frem i tid, men noe som utfordrer oss her og nå." I talen kommer det klart frem at hensynet ikke bare er å imøtekomme politisk press etter Israel-investeringer, men å sikre at et stort, statlig oljefond kan operere (og bli oppfattet) som en seriøs institusjonell investor og unngå mistanker om at det opptrer som et politisk virkemiddel. Som finansministeren pekte på er dette avgjørende for at oljefondet skal få tilgang til de markedene man ønsker.

Eksklusjonskriteriene kan også bli mindre omfattende: Finansministeren tok særlig opp forholdet til investering i selskaper som produserer eller utvikler våpen. Norge har inngått store og langsiktige avtaler om våpenkjøp og ulike former for samarbeid med slike selskaper – mens de samtidig kan være utelukket fra oljefondets univers. Dette er et paradoks, som Finansministeren tydeligvis ønsker å løse. 

"Det betyr at vi på den ene siden mener at det er etisk forsvarlig å overføre store beløp til slike selskaper som betaling, mens det er uetisk å motta langt mindre beløp som avkastning fra de samme selskapene."

Raskere og mer aktsomme prosesser: Finansministeren peker på at det er en urolig tid med større endringstakt, og at dagens etiske rammeverk gjør det vanskelig for Norges Bank og Etikkrådet å handle tilstrekkelig raskt. Hvordan dette kan se ut er noe mer vanskelig å se for seg – men at man får en større grad av institusjonalisering av dette er antakelig ikke til å unngå, særlig for å sikre tilstrekkelig avstand fra politisk påvirkning.

Svært mange norske forvaltere og institusjonelle investorer har benyttet de etiske retningslinjene til oljefondet, og den tilhørende eksklusjonslisten, som sine egne eksklusjonskriterier. 

Endringene som man nå kan forvente kommer, vil dermed påvirke både investorer og forvaltere direkte.

Gitt at endringene kan komme relativt raskt, er det fornuftig allerede nå å avgjøre om man vil "være med på turen" retningslinjene vil ta, eller om man vil utvikle egne eksklusjonskriterier. 

Det er da viktig både å ta hensyn til det aktuelle mandatet retningslinjene skal gjelde, og hvor stor compliancebyrde man realistisk sett kan påta seg – og ikke minst hva investorene krever. Skjønnsmessige eksklusjonskriterier innebærer større risiko for merarbeid og i verste fall tvist med investorer.

Endringer på dette punkt vil også kunne kreve samtykke fra investorene, endringer i fondsregelverk og opplysningsdokumenter og i henhold til SFDR.