Profesjonelle investorer under EUs Retail Investment Strategy

Retail Investment Strategy er en del av EUs "Savings and Investment Union", som igjen er det nye navnet på den tidligere "Capital Markets Union". Formålet med alle disse initiativene er å legge til rette for et mer harmonisert og effektivt kapitalmarked i EU – og samtidig sørge for investorbeskyttelse.

Retail Investment Strategy foreslår endringer en rekke EU-direktiver som inneholder delvis lignende og overlappende regler om distribusjon av investeringsprodukter:

• UCITS-direktivet (verdipapirfond),
• AIFM-direktivet (alternative investeringsfond)
• MiFID.
• Solvency II og IDD (forsikringsdistribusjon)

Endringene det nå er enighet om vil tre i kraft i EU om litt over to år.

EU-Kommisjonen foreslo – i praksis – et forbud mot returprovisjoner. Dette ville være til stor ulempe for alle uavhengige forvaltere som er avhengig av å kunne betale eksterne distributører.

Kompromisset innebærer at dagens regler – med mindre endringer – blir videreført. Det er gitt adgang for medlemsstatene å selv vedta forbud. Både Finanstilsynet og Forbrukerrådet har tidligere foreslått forbud (i hhv. 2022 og 2019). Bransjen bør ta initiativ til at det ikke blir vedtatt strengere regler i Norge enn EUs minstekrav. 

Det er enighet om å innføre et "Value for Money"-regelverk.

Det stiller krav til at produsentene (forvaltere mv.) etablerer en prisingsprosess (som del av produktstyring) hvor prising skal baseres på objektive kriterier og inkludere en sammenligning med eksisterende lignende produkter ("peer products", som fond med tilsvarende profil). Pris til forbrukere skal være begrunnet og stå i forhold til verdien andelseierne mottar ("Value for Money").

Det vil bli fastsatt nye regler om standardisert fremstilling av kostnadsinformasjon i nøkkelinformasjonsdokumenter (KID).

MiFID skiller mellom profesjonelle og ikke-profesjonelle investorer. Definisjonen benyttes i de andre regelsettene på finansområdet og er bestemmende for grad av investorvern. Ikke-profesjonelle kan på (deres egen) forespørsel bli behandlet som profesjonelle dersom to av de tre følgende kriterier er oppfylt:

1. kunden har foretatt transaksjoner av betydelig størrelse på det relevante marked gjennomsnittlig ti ganger per kvartal i de foregående fire kvartaler,
2. størrelsen på kundens finansielle portefølje (kontantbeholdning og finansielle instrumenter) overstiger et beløp i norske kroner som svarer til 500 000 euro,
3. kunden arbeider eller har arbeidet innen finansiell sektor i minst ett år i stilling som krever kunnskap om de relevante transaksjoner eller investeringstjenester

Regelen har vært lik i mange år, og er knyttet til handel i noterte instrumenter (jf. kriterie 1). For investering i unoterte produkter eller fond er den lite hensiktsmessig, ettersom en slik transaksjonstakt ikke er naturlig. Kriteriene vil nå bli endret og tilpasset unoterte investeringer slik at kunden må oppfylle to av følgende tre kriterier:

1. carried out 15 significant transactions over the last three years, 30 transactions over the previous year, or 10 transactions over €30,000 in unlisted companies over the last five years,
2. the size of their portfolio has exceeded €250,000 on average over the last three years,
3. they have worked and carried out related activities in the financial sector for at least one year or ..., can provide proof of education or training in these activities and an ability to evaluate risk.

Det siste alternativet ("proof of education or training") kan ikke kombineres med porteføljekriteriet.

Personer i ledelsen i regulerte foretak, og ansatte i AIFM-forvaltere som har tilstrekkelig kunnskap om fondene vil også anses som profesjonelle.

Ved investeringsrådgivning (og forsikringsrådgivning med hensyn til forsikringsbaserte investeringsprodukter), må rådgiveren gjennomføre en dokumentert egnethetsvurdering. Det innebærer at rådet må være egnet for kunden, basert på opplysninger om kundens kunnskap og erfaring fra det aktuelle investeringsområdet, samt kundens finansielle situasjon og investeringsmål, herunder kundens risikotoleranse og evne til å bære tap, og bærekraftspreferanser.

Kravet til egnethetsvurdering vil bli fjernet for "diversified, noncomplex and cost-efficient instruments". Vilkåret til "cost-efficient" vil trolig bli knyttet til "Value for Money"-begrepet.