Spill havbruksnæringen god

Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse for 2025 viser at matfiskprodusentenes gjennomsnittlige driftsmargin ble mer enn halvert, selv om produksjonen økte. Salgsprisen på laks falt med 10,2 prosent, mens kostnaden per produsert kilo falt med 4,4 prosent. Prisfallet er hovedforklaringen på den svakere lønnsomheten.

Myndighetene kan ikke styre lakseprisen. Men de kan gi næringen bedre forutsetninger for å møte et krevende marked. Svaret bør være forutsigbare rammer og insentiver som gjør at investeringer i fiskehelse, teknologi og miljø faktisk gir uttelling.

Trafikklyssystemet er fortsatt i stor grad innrettet etter produksjonsområdet som helhet. Den enkelte oppdretter får derfor ikke nødvendigvis den fulle produksjonsmessige gevinsten av egne lakselustiltak. Dette reiser spørsmål om dagens regulering gir tilstrekkelige insentiver til å investere i løsninger som reduserer miljøpåvirkningen.

Hvordan kan regelverket i større grad legge til rette for at dokumenterte miljøforbedringer også gir økte produksjonsmuligheter? Og hvordan kan dette gjennomføres uten at det går på bekostning av miljøhensyn og fiskevelferd? En sentral problemstilling fremover blir hvordan regelverket kan sikre en bedre sammenheng mellom den enkelte aktørs miljøprestasjoner og mulighetene for å utvikle produksjonen.

Den varslede, landsdekkende nullutslippsordningen aktualiserer disse spørsmålene. Sjømatbedriftene og Sjømat Norge har tatt til orde for en miljøfleksibilitetsordning som omfatter både null- og lavutslipp. Den endelige innretningen er ennå ikke avklart.

Et sentralt spørsmål blir om den nye ordningen vil gi tilstrekkelig forutsigbarhet og fleksibilitet til å stimulere til investeringer i ny teknologi og mer miljøvennlige produksjonsformer. Teknologinøytralitet, dokumenterbare miljøeffekter og sammenhengen mellom miljøprestasjoner og produksjonskapasitet vil være viktige hensyn i den videre regelverksutviklingen. Hvordan disse hensynene balanseres, vil kunne få stor betydning for både næringens investeringsvilje, konkurransekraft og miljømessige utvikling.

Schjødt følger regelverksutviklingen tett og bistår havbruksaktører med å ivareta sine interesser i høringer og myndighetsprosesser, samt med å vurdere det regulatoriske handlingsrommet for investeringer og produksjon.