Bedre regler for verdipapirforetak i Norge

Idag er verdipapirforetak underlagt samme kapitalkravsregelverk som banker. IFD og IFR ble vedtatt som følge av at kapitakravene for banker ble vesentlig skjerpet etter finanskrisen og ikke lenger passet for verdipapirforetak. 

IFR innfører et helt nytt risikobasert kapitalkrav som bygger på en rekke "K-faktorer". Store verdipapirforetak vil fremdeles være underlagt kapitalkrav som banker. Øvrige verdipapirforetak må beregne K-faktorer og oppfylle kapitalkrav tilsvarende det høyeste av startkapitalkrav, K-faktor-kravet og 25 % av fjorårets faste kostnader.

Verdipapirforetak som er "small and non-interconnected" er ikke underlagt K-faktorkravet. De må likevel beregne dette kravet for å dokumentere at de oppfyller vilkårene for å være "small and non-interconnected". Kategorien omfatter – litt omtrentlig sagt – verdipapirforetak som yter ordreformidling, rådgivning og/eller porteføljeforvaltning, og ikke oppbevarer eller håndterer kunders midler eller finansielle instrumenter. Finanstilsynet antok at per 31. desember 2019 ville om lag halvparten av norske foretak ville falle i denne kategorien (totalt antall verdipapirforetak har gått noe ned etter dette).

IFR innfører et nytt kvantitativt likviditetskrav. Dette vil være nytt for de fleste verdipapirforetak. Bare foretak som driver egenhandel eller yter fulltegningsgaranti er underlagt det kvantitative LCR-kravet. 

Verdipapirforetak vil nå måtte ha likvide aktiva som tilsvarer minimum 1/3 av fjorårets faste kostnader. Det er særlige regler for hvilke typer aktiva som anses likvide. Det omfatter bankinnskudd, statsobligasjoner, kommuneobligasjoner, obligasjoner med fortrinnsrett mv. Nasjonale myndigheter kan unnta verdipapirforetak som er "small and non-interconnected" fra likviditetskravet. Finanstilsynet har ikke foreslått dette i høringsnotatet.

IFR åpner innebærer at verdipapirforetak som er "small and non-interconnected" unntas fra flere krav knyttet til interne rutiner og forhold. 

Blant annet er slike foretak unntatt fra de såkalte "bonusreglene". Det generelle kravet om at bonusordninger må være i samsvar med god forretningsskikk vil fremdeles gjelde – særlig med tanke på salgsbasert avlønning til rådgivere.

IFR åpner for unntak fra kravet til at bonus skal utbetales delvis i annet enn kontanter og tilbakeholdes samt risikojusteres over en periode på minimum tre år for:

1. verdipapirforetak med balanseførte og ikke-balanseførte verdier under 100 millioner euro, beregnet som et gjennomsnitt over de fire siste år
    
2. ansatte som har en årlig variabel godtgjørelse som ikke overstiger 50 000 euro og heller ikke overstiger ¼ av vedkommendes faste godtgjørelse.
    

Finanstilsynet har (dessverre) i sitt høringsnotat foreslått at disse tersklene skal være 0 – slik at lettelsene faktisk ikke vil gjelde. Det kan nevnes at Sverige har benyttet de frihetsgradene som ligger i direktivet, med unntak både for de aktuelle ansatte og foretak under terskelverdien. 

Schjødt er av den oppfatning at Finansdepartementet i sitt lovforslag bør gå inn for å bruke det handlingsrommet man har for enklere regler. Overholdelse av bonusreglene for det enkelte foretak medfører kostnader, og det virker tvilsomt om dette er regler som faktisk kommer kundene til gode. Hensynet til finansiell stabilitet er godt ivaretatt gjennom de alminnelige kapitalkravene.

Etter at IFD og IFR nå er tatt inn i EØS-avtalen, og forslag til gjennomføring har vært på høring, er det realistisk at dette regelverket kan tre i kraft ved årsskiftet 2025/2026, gitt behandling i Stortinget. Regelverket inneholder enkelte lettelser og unntaksmuligheter for mindre foretak som Finanstilsynet ikke har foreslått brukt. Advokatfirmaet Schjødt har nylig sendt et brev til Finansdepartementet hvor vi tar til orde for at disse mulighetene blir brukt.

De nye reglene blir for så vidt enklere for foretakene, men vil kreve tilpasning av interne dokumenter og rutiner. Det gjelder blant annet K-faktorberegningen og rapportering til Finanstilsynet. Det er hensiktsmessig for foretakene å starte dette arbeidet i løpet av forsommeren.