ELTIF 2 blir norsk rett fra 1. april

ELTIF er en EU-forordning for langsiktige alternative investeringsfond (European Long-term Investment Funds).[1] Regelverket ble vedtatt i kjølvannet av AIFM-direktivet som regulerte forvaltning og markedsføring av alternative investeringsfond.

Formålet med reglene var å øke kapitaltilgangen for unoterte bedrifter. For å bidra til dette inneholder ELTIF harmoniserte regler for markedsføring i EU, også til ikke-profesjonelle investorer. Solvency II gir en viss reduksjon i risikovekt for forsikringsselskaper når de investerer i slike fond for å tiltrekke forsikringsselskaper som institusjonelle investorer. Av særlig interesse for norske forhold kan ELTIF-fond yte lån, som ellers er forbeholdt finansforetak.

Bare forvaltere av alternative investeringsfond med konsesjon kan være forvalter for et ELTIF.

[1] Regulation (EU) 2015/760 on European Long-term Investment Funds

ELTIF—forordningen var på flere punkter et lite fleksibelt regelverk, og antallet fond som ble etablert var langt lavere enn man hadde håpet på. ELTIF 2 innførte derme lettelser i regelverket for å gjøre det mer attraktivt. Endringene, som trådte i kraft i EU 10. januar 2024, omfatter:

• Bredere investeringsunivers:
  • "real assets" som kvalifiserer er utvidet fra å være begrenset til infrastruktur til å omfatte "det meste" av fast eiendom og andre større aktiva (IP, skip, maskineri etc.). Det vil trolig ikke omfatte kryptoeiendeler. Verdikravet for slike aktiva på 10 MEUR er opphevet.
  • Maksimal market cap for noterte porteføljeselskaper på 500 MEUR til 1 500 MEUR (på tidspunktet for investering)
  • Porteføljeselskaper etablert utenfor EØS må ikke være etablert i et land som har tiltrådt OECD model tax convention (forutsatt landet ikke er listeført av FATF som høyrisikoland eller listeført av EU som non-cooperative for tax purposes).
• Lavere krav til diversifisering: Tak for maksimal eksponering mot samme porteføljeinvestering økt fra 10 % til 20 % av kommitert og innkalt kapital.
• Mer fleksible holdingstrukturer: Oppheving av krav til at porteføljeinvesteringer i egenkapitalinstrumenter eies gjennom konsern, med åpning for minoritetsposisjoner og co-investeringsstrukturer.
• Tilpasning for profesjonelle investorer: Større frihetsgrader for fond som kun er åpne for profesjonelle investorer.
• Lettelser for fond åpne for ikke-profesjonelle investorer: Krav til å yte investeringsråd før tegning fjernes til fordel for krav til å gjennomføre en egnethetsvurdering i samsvar med MiFID (uavhengig av om investoren tegner seg eller erverver en andel i en secondary-transaksjon)

Markedsføring og tilbud om tegning av andeler i ELTIF er underlagt de alminnelige reglene som gjelder for alternative investeringsfond, som krav til å gi bærekraftsopplysninger (SFDR) og krav til PRIIPS KID nøkkelinformasjonsdokument før tegning av en ikke-profesjonell investor.

Det bredere investeringsuniverset i ELTIF 2 – med den nye definisjonen av "real assets" og utvidelse av kretsen av noterte selskaper – innebærer tilsvarende bred adgang for slike fond til å yte lån som ledd i investering. Dette kan være særlig aktuelt innenfor eiendomssektoren og fond som investerer i tilsvarende aktiva, som da vil ha langt større fleksibilitet. Dagens regler vil ofte være til hinder for å yte lån som ledd i investeringen.

Samme dag Stortinget vedtok å innføre ELTIF 2, ble også endringer i verdipapirhandelloven vedtatt. Disse endringene skal gjennomføre EUs egne kapitaldekningsregelverk for verdipapirforetak (IFD og IFR), som nå er nesten fem år på overtid. Vi håper at Finansdepartementet prioriterer å sette disse i kraft så snart som mulig. Særlig forenklingene av de såkalte "bonusreglene" vil innebære vesentlige administrative lettelser for norske verdipapirforetak. Det er antatt at de færreste vil kunne få høyere kapitalkrav som følge av de nye reglene, ettersom kapitalkravet på grunnlag av fjorårets faste kostnader som regel er det høyeste. Du kan lese mer om IFD/IFR i vårt tidligere nyhetsbrev her.