Forslag om regelendring for skattlegging av verdipapirfond

Endringene kommer i kjølvannet av at flere større fondsforvaltere den senere tid har gjennomført og/eller varslet utflagging av norsketablerte verdipapirfond, blant annet til Sverige og Finland. Årsaken til utflaggingen er dårligere og mer restriktive skatte- og regulatoriske rammevilkår i Norge, sammenlignet med andre EØS-land. 

Finansdepartementet legger for det første frem forslag om endret beskatning av renteinntekter i verdipapirfond. I høringsforslaget beskrives to alternative løsninger for å få en mer hensiktsmessig beskatning av renteinntekter. Den anbefalte løsningen er å frita fondet for skatt på renteinntekter, slik at all beskatning av renteinntekter skjer hos andelseieren ved utdeling. Den alternative løsningen er at fondet får fradrag i inntektene både ved utdeling til andelseierne og når andelseierne innløser andeler med gevinst. Finansdepartementet oppfordrer høringsinstansene til å ta opp hvilken av de to løsningene de foretrekker. Etter vår mening synes det første alternativet i utgangspunktet å være den beste løsningen, men Finansdepartementet har pekt på noen problemstillinger knyttet til skatteavtaler og kildeskatt som bør analyseres før det trekkes sikre konklusjoner. Hvis renteinntekter fritas fra beskatning i fondet, legger departementet også til grunn at det vil redusere fondets rett til fradrag for kostander, siden fradragsretten er begrenset til kostnader som pådras i tilknytning til skattepliktige inntekter. En slik konsekvens er ikke nødvendig, og kan unngås om departementet hadde ønsket det. Vi forventer at verdipapirfondene vil foreta nøye simuleringer av hvilket av de to alternativene som vil lede til det gunstigste resultatet, og at dette vil fremkomme i høringsrunden.

Verdipapirfond er i dag fritatt for skatt på gevinst ved realisasjon av aksjer i selskaper hjemmehørende i land utenfor EØS. Tilsvarende vil eventuelle tapsfradrag avskjæres. Det foreslås at fritaket (og tilsvarende avskjæring av tapsfradrag) skal utvides til også å omfatte (i) utbytte fra selskaper hjemmehørende i land utenfor EØS og (ii) gevinst på finansielle instrumenter med aksjer som underliggende objekt. Det er kun aksjegevinster som fondet innvinner direkte – ikke indirekte gjennom et selskap med deltakerfastsetting – som skal omfattes. I tillegg foreslås det at fritaket kun skal gjelde for UCITS-fond, norske nasjonale fond og tilsvarende fond etablert i andre EØS-land.

Det som imidlertid ikke er like positivt er at departementet foreslår å innsnevre skattefritaket for gevinster ved realisasjon av aksjer, slik at fritaket ikke lenger omfatter gevinst på aksjer i selskaper hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS. Det er foreslått at innsnevringen kun skal gjelde for UCITS-fond, norske nasjonale fond og tilsvarende fond etablert i andre EØS-land. Forslaget innebærer en uheldig innstramming av skattefritaket, og vi forventer at mange fond vil tilpasse seg denne endringen ved å realisere slike posisjoner før endringen eventuelt trer i kraft. 

Departementet foreslår også at fondenes skattefritak ikke skal gjelde for investeringer i aksjer utenfor EØS (uavhengig av om det er lavskatteland eller høyskatteland) som skjer igjennom et partnership (selskap med deltakerfastsetting). Skattefritaket for investeringer i aksjer utenfor EØS begrenses således til direkteinvesteringer i selskaper som ikke er hjemmehørende i lavskatteland. Alle aksjer som omfattes av fritaksmetoden vil fortsatt være omfattet av fondenes skattefritak, selv om de eies indirekte gjennom et partnership. 

I høringsnotatet legges det til grunn at de foreslåtte endringene skal få virkning fra og med inntektsåret 2026. Flere forvaltere hadde nok forventet at særlig forslaget om fritak fra skatt på renteinntekter skulle få virkning allerede fra 2025, med tilbakevirkende kraft fra 1. januar i år. Vi ser ingen grunn til at dette ikke kunne vært mulig.