Høring – gjennomføring av CRD 6 i Norge

CRD 6 gir generelt lite rom for nasjonale tilpasninger, og vi forventer at de fleste forslagene vil bli vedtatt slik de fremgår av høringsnotatet. Departementet har uttrykt at endelige regler skal tre i kraft i Norge samtidig som i EU, 11. januar 2026.

For ordens skyld presiseres at høringsnotatet inneholder en rekke tekniske endringer og justeringer knyttet til organisatoriske regler, godtgjørelse, kapitalkravsregler (herunder interaksjonen med det nye kapitalkravsgulvet i kapitalkravsforordningen) samt regler om filialer av finansforetak fra tredjestat, som ikke omhandles i dette nyhetsbrevet.

CRD 6 innfører nye regler om virksomhets- og porteføljeoverdragelser. Dette har ikke vært regulert på EU-nivå tidligere. 

• Etter gjeldende norsk rett krever både virksomhetsoverdragelser og porteføljeoverdragelser tillatelse fra Finanstilsynet dersom de henholdsvis utgjør "hele eller en stor del av virksomheten" eller er "av vesentlig omfang sett hen til foretakenes virksomhet".
   
• Med de foreslåtte endringene vil det bli nye regler for portefølje- og virksomhetsoverdragelser i kredittinstitusjoner ("material transfers of assets or liabilities"). Reglene vil kun omfatte overdragelser som utgjør minst 10 % av avgivende eller mottakende foretaks forvaltningskapital (15 % i konsernforhold). 
   
• Videre blir det kun krav om melding til Finantilsynet, og ikke et krav om godkjennelse. Finanstilsynet kan imidlertid vedta pålegg dersom det er hjemmel til det i andre regler (for eksempel dersom en transaksjon medfører brudd på kapitalkrav).
   
• Det foreslås i tråd med CRD 6 unntak fra meldeplikt for enkelte typer transaksjoner, blant annet overføring av misligholdte lån.
   
• Finanstilsynet foreslår at reglene også skal gjelde for finansieringsforetak, betalingsforetak og e-pengeforetak, samt for filialer av finansforetak fra annen EØS-stat. 
   

Den innføres videre krav om godkjennelse når finansforetak gjennomfører erverv som utgjør vesentlig kapitalandel.

• Etter gjeldende regler må finansforetak ha godkjennelse når de erverver kvalifisert eierandel i annet finansforetak eller etablerer finanskonsern, og de må sende melding til Finanstilsynet dersom de foretar slikt erverv eller etablerer datterselskap utenfor Norge. 
   
• Banker og kredittforetak kan etter gjeldende regler ikke ha eierandel i foretak som driver ikke-konsesjonspliktig virksomhet som overstiger 15 prosent av foretakets ansvarlige kapital. Samlet kan ikke slike eierandeler overstige 60 prosent av foretakets ansvarlige kapital.
   
• Med CRD 6 innføres meldeplikt for ethvert erverv i eller utenfor Norge der eierandelen vil utgjøre minst 15 prosent av tellende kapital (kjernekapital og tilleggskapital).
   
• Gjenomføring av ervervet forutsetter tillatelse fra Finanstilsynet (eventuelt tilsynsmyndighet for konsolidert kapitaldekning), og det oppstilles saksbehandlingsfrister tilsvarende de som gjelder ved erverv av kvalifisert eierandel.
   
• De nye reglene kommer i tillegg til reglene nevnt i første kulepunkt. Finanstilsynet foreslår imidlertid at de foretakene som omfattes av de nye reglene (banker, kredittforetak, finansieringsforetak og holdingforetak i finanskonsern) unntas fra meldeplikten til Finanstilsynet ved oppkjøp av utenlandsk finansforetak, samt at forbudet mot å erverve foretak som driver ikke-konsesjonspliktig virksomhet begrenses til foretak i ikke-finansiell sektor.
   

CRD 6 innfører også nye regler om fusjon og fisjon av kredittinstitusjoner (og holdingselskap). 

• De nye reglene krever godkjenning fra tilsynsmyndigheten slik tilfellet er i dag etter finansforetaksloven § 12-1. Nytt er imidlertid uttømmende skriftlige vurderingsmomenter for avgjørelsen, og klare saksbehandlingsfrister dersom fusjonen eller fisjonen skjer i konsern.
   
• Ved grensekryssende fusjoner skal notifikasjon iht CRD6 sendes til "the competent authority which will be responsible for supervising the entities resulting from such proposed operation". Når et norsk finansforetak fusjoneres inn et foretak i annen EØS-stat, synes således Finanstilsynet kun å skulle konsulteres. Denne endringen kan ikke sees å være reflektert i høringsnotatet.

Etter CRD 6 skal tilsynsmyndighetene kunne ilegge ulike former for administrative sanksjoner rettet mot foretak og enkeltpersoner, i form av tvangsmulkt og ulike typer pålegg som ledelseskarantene. Ledelseskarantene ble innført i CRD IV (i 2015) som et virkemiddel tilsynsmyndigheten skal kunne benytte. Direktivreglene innfører også nærmere uttrykkelige vurderingsmomenter ved valg og utmåling av slike sanksjoner.

Regler om administrative sanksjoner er allerede utbredt på finansområdet, og finnes i hvitvaskingsloven, AIF-loven, verdipapirfondloven og verdipapirhandelloven. 

Forslag til regler om administrative sanksjoner i finansforetaksloven ble sendt på høring av Finansdepartementet i 2020, og Finanstilsynet foreslår at disse nå følges opp med konkrete lovforslag. Det er uvisst hvorfor dette har latt vente på seg.

CRD 6 innfører krav til at ESG-risiko skal gjøres til del av kredittinstitusjonens risikostyring. EBA har også gitt ut retningslinjer med hensyn til risikostyring av ESG-risiko under disse reglene (EBA/GL/2025/01).

Det kan argumenteres for at ESG-risiko allerede – om enn indirekte – er en naturlig del av risikostyringsprosessen, i den grad ESG-risiko er en relevant risiko for den aktuelle institusjonen. CRD 6 går imidlertid en del lenger, og krever at ESG-risiko, sett på kort, mellomlang og lang sikt, skal inn i vurdering av kapitalbehov (Pilar 2), i tillegg til omstillingsplaner som inneholder "quantifiable targets and processes to monitor and address the financial risks arising in the short, medium and long term from ESG factors, including those arising from the process of adjustment and from transition trends". ESG-risiko skal også uttrykkelig hensyntas i foretakets godtgjørelsesordning. 

Disse nye kravene vil være relativt arbeidskrevende for foretakene, og kreve omfattende kartlegging av egen virksomhet og portefølje, i lys av eksterne regler og retningslinjer samt et diffust ESG-begrep (som ikke er samordnet med ESG-begrepet i annet EU-regelverk, som SFDR eller CSRD). Kredittinstitusjoner vil også ofte være underlagt nye krav til bærekraftsrapportering under regnskapsreglene (CSRD), som har delvis overlappende krav. Sett i lys av EU-Kommisjonens annonserte "Omnibus-forordning" for regelverksforenkling, som er forventet å omfatte CSRD, håper vi at de nye ESG-kravene som omtales i dette punkt ikke blir vedtatt som foreslått.

CRD 6 innfører en unntaksregel for verdipapirforetak. Denne er knyttet til Investment Firm Directive og Investment Firm Regulation (IFD og IFR).

IFD og IFR innførte nye regler for beregning av kapitalkrav for verdipapirforetak, og deler verdipapirforetak inn i tre kategorier, blant annet etter størrelse. Foretak med totale aktiva over mEUR 30 skal søke tillatelse som kredittinstitusjon. Det vil nå bli mulig å få unntak fra dette kravet. Regelen i seg selv har liten betydning i det norske markedet.

IFD og IFR har vært gjeldende i EU siden 2021. Forslag til gjennomføring i Norge ble sendt på høring i juni 2021, men har fortsatt ikke blitt fulgt opp. Saken føyer seg dessverre inn i rekken av sentrale regelsett på finansområdet, hvor tiden som går medfører et lite hensiktsmessig regelverk for norske aktører ettersom EU-reglene ofte har interne henvisninger som i Norge ikke fungerer. De lange forsinkelsene kan også sette tilgangen for norska aktører til EUs indre marked i fare.

Det er svært positivt at norske myndigheter har som målsetning at CRD 6 skal tre i kraft i Norge samtidig som i EU.

Høringsforslaget synliggjør at reglene for finansforetak blir stadig mer kompliserte. CRD regulerer kredittinstitusjoner og finanskonsern (med kredittinstitusjoner). Med CRD 6 vil reglene skille seg enda mer fra reguleringen av andre typer finansforetak, som forsikringsforetak, betalingsforetak mv. Én felles lov for alle finansforetak slik vi har i Norge blir en stadig dårligere løsning, noe Finanstilsynet også påpeker i høringsnotatet:

At det i norsk rett er felles regler for blant annet kredittinstitusjoner og forsikringsforetak, samtidig som EU-direktivene stiller ulike krav til reguleringen av de forskjellige foretakene, fører til at gjennomføringen av direktivene i norsk rett blir komplisert.

Høringsnotatet nøyer seg gjennomgående med å foreslå implementering av de nye direktivkravene, men med innføring og videreføring ulike nasjonale særregler i tillegg (gold plating). Etter vårt syn burde det vært gjort en kritisk vurdering av om de ulike nasjonale særkrav er tilstrekkelig godt begrunnet, gitt at de skaper ytterligere komplikasjoner i et allerede komplisert regelverk. Dette burde fortrinnsvis skje gjennom et bredt sammensatt lovutvalg, fremfor høringsnotater fra Finanstilsynet.

Således bør innføringen av CRD 6 også være en anledning for Finansdepartementet til å sette ned et lovutvalg til å vurdere forholdene nevnt over.