Nye regler for finansforetak – CRD 6

Finansforetaks erverv av eierandeler i andre foretak er underlagt følgende rammeverk:

• Erverv av kvalifisert eierandel i annet finansforetak eller etablering av finanskonsern krever godkjennelse. Finansforetak må sende melding til Finanstilsynet dersom de foretar slikt erverv eller etablerer datterselskap utenfor Norge.
• Banker og kredittforetak kan ikke ha eierandel i foretak som ikke kan inngå i finanskonsern dersom den bokførte verdien overstiger 15 prosent av foretakets ansvarlige kapital. Samlet kan ikke slike eierandeler overstige 60 prosent av foretakets ansvarlige kapital. 

Disse reglene videreføres. Virkeområdet for sistnevnte bestemmelse i tråd med CRD 6 innsnevres til eierandeler i foretak i finansiell sektor (kredittinstitusjoner, forsikringsforetak og finansinstitusjoner), samt at terskelberegningen skal gjøres mot tellende kapital etter CRR art. 4(1)(71), ikke ansvarlig kapital.

I tillegg innføres i tråd med CRD 6 en ny meldeplikt for ethvert erverv kredittinstitusjoner foretar i eller utenfor Norge der eierandelen vil utgjøre minst 15 prosent av tellende kapital etter kapitalkravsforordningen. Plikten foreslås å gjelde også finansieringsforetak og holdingforetak i finanskonsern der banker, kredittforetak eller finansieringsforetak inngår.

Gjennomføring av ervervet forutsetter tillatelse fra Finanstilsynet (eventuelt tilsynsmyndighet for konsolidert kapitaldekning), og det oppstilles saksbehandlingsfrister tilsvarende de som gjelder ved erverv av kvalifisert eierandel.

Finanstilsynet foreslo å unnta foretakene som omfattes av den nye meldeplikten når det gjelder kjøp av kvalifisert eierandel i finansforetak i annen EØS-stat. Finansdepartementet har ikke fulgt opp dette forslaget, og viser til at meldeplikten vil være oppfylt ved å sende Finanstilsynet kopi av den eierprøvingsmeldingen som uansett må sendes til det aktuelle foretakets hjemstatsmyndighet.

Videre foreslår departementet av kravene til melding også skal gjelde ved erverv i nyetablert foretak, men åpner for å gjøre unntak i forskrift for erverv som omfattes av finansforetaksloven kapittel 17 om finanskonsern.

Erverv ved tiltredelse av pant omfattes ikke, men Finanstilsynet kan be foretak om melding i slike tilfeller dersom dette vurderes å være viktig informasjon i tilsynet med foretaket. Det foreslås også unntak fra meldeplikten for tilfeller der finansforetaket midlertidig driver eller deltar i annen virksomhet som ledd i en økonomisk sanerings- eller redningsaksjon, for å få dekket krav mv. 

Etter gjeldende regler krever både virksomhetsoverdragelser og porteføljeoverdragelser tillatelse fra Finanstilsynet dersom overdragelsen utgjør "hele eller en stor del av virksomheten" eller er "av vesentlig omfang sett hen til foretakenes virksomhet".

Med de foreslåtte endringene vil reglene om porteføljeoverdragelser kun omfatte overdragelser som utgjør minst 10 % av avgivende eller mottakende foretaks forvaltningskapital (15 % i konsernforhold). 

Videre blir det kun krav om melding til Finanstilsynet, ikke et krav om godkjennelse. Meldingen skal sendes innen rimelig tid før gjennomføring av transaksjonen, slik at Finanstilsynet får anledning til å vurdere om det er behov for å iverksette tiltak før transaksjonen gjennomføres. Departementet uttaler i proposisjonen at meldingen som utgangspunkt må sendes innen én måned før gjennomføringen.

Finanstilsynet kan innen rammen av alminnelige tilsynshjemler stille krav til foretakene, for eksempel til styrking av organiseringen eller soliditeten i overtakende foretak, og i ytterste konsekvens nekte gjennomføringen av transaksjonen.

Det foreslås i tråd med CRD 6 unntak fra meldeplikt for enkelte typer transaksjoner, blant annet overføring av misligholdte lån og overføring til spesialforetak for verdipapirisering.

Reglene foreslås gjort gjeldende for kredittinstitusjoner, finansieringsforetak, betalingsforetak og e-pengeforetak, samt holdingforetak i finanskonsern. For forsikringsforetak gjelder egne regler for porteføljeoverdragelser, som gjennomfører bestemmelser i Solvens II-direktivet (noe som illustrerer at en samlet finansforetakslov blir stadig mer utfordrende lovteknisk). 

Filialer av finansforetak fra annen EØS-stat skal også være underlagt meldeplikt, men for disse innebærer plikten kun at Finanstilsynet skal motta kopi av meldingen som sendes til hjemlandsmyndigheten, med formål å gi Finanstilsynet informasjon om vesentlige overføringer som grunnlag for tilsynsvirksomheten. Finanstilsynet skal ikke godkjenne transaksjonen eller behandle meldingen. 

I samsvar med gjeldende regler foreslås det krav om godkjennelse i forbindelse med sammenslåing og deling av finansforetak. Kravet etter de nye regler gjelder fisjoner, fusjoner og andre virksomhetsoverdragelser mot vederlag i aksjer eller egenkapitalbevis.

Videre innføres uttømmende skriftlige vurderingsmomenter for godkjennelsen, og klare saksbehandlingsfrister dersom fusjonen eller fisjonen skjer i konsern.

Det gjøres enkelte nye unntak fra reglene, blant annet for tilfeller der sammenslåingen eller delingen utløser krav om konsesjon etter finansforetaksloven kapittel 3 eller godkjennelse som holdingforetak i finanskonsern etter finansforetaksloven kapittel 17.

Ved grensekryssende fusjoner skal notifikasjon iht. CRD 6 sendes til "the competent authority which will be responsible for supervising the entities resulting from such proposed operation". Når et norsk finansforetak fusjoneres inn et foretak i annen EØS-stat, skal Finanstilsynet således kun konsulteres. Dette er ikke tydelig reflektert i proposisjonen.

Departementet foreslår en ny bestemmelse om at erverv av kvalifisert eierandel i finansforetak kan nektes hvis erverver er hjemmehørende i et tredjeland som har strategiske mangler i regimet for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering mv.

EFTA-domstolens dom 30. september 2025 medførte at det norske eiertaket på 25 % i eksisterende banker og forsikringsselskaper for eiere som ikke selv er finansforetak anses å være i strid med EØS-avtalen. Det er i tillegg en åpen traktatbruddsak med ESA knyttet til det tilsvarende eiertaket ved søknad om konsesjon for nye banker og forsikringsselskaper. Finansdepartementet opplyser at Finanstilsynet har fått i mandat å utrede behov for endringer i reglene om eierspredning og egnethetsprøving henholdsvis ved konsesjonstildeling og ved etterfølgende erverv mv. Frist er satt til 15. juni 2026. 

Finansforetaksforskriften fastsetter unntak fra kravet til internrevisjon blant annet for finansforetak som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital lavere enn 10 milliarder kroner eller inngår i finanskonsern med samlet forvaltningskapital lavere enn 10 milliarder kroner.

I tråd med CRD 6 foreslås dette unntaket opphevet. Det foreslås likevel å videreføre unntakshjemmel i forskrift for å kunne unnta finansforetak som ikke omfattes av CRD, samt pensjonsforetak i tråd med gjeldende regler (pensjonsordninger med færre enn 100 medlemmer). 

Dette innebærer at mindre finansforetak – typisk mindre banker og sparebanker – vil måtte etablere internrevisjon fra det tidspunkt reglene trer i kraft. Vi antar at det vil bli innført overgangsregler på dette punkt, avhengig av når lovendringene blir satt i kraft.

Reglene om interkontrollfunksjoner samles i finansforetaksloven kapittel 8, herunder nye regler om at leder for de interne kontrollfunksjonene skal ha direkte tilgang til og kunne rapportere direkte til styret og ikke kunne avsettes uten samtykke fra styret.

Utgangspunktet etter gjeldende regler er at holdingforetak i finanskonsern må ha konsesjon og inngår i reglene om konsolidert kapitaldekning.

I tråd med reglene i CRD 6 foreslår departementet hjemmel til å vedta justeringer i saksbehandlingsfristene for behandling av søknad om finanskonsern og eierprøving mv. i forskrift. 

Videre foreslås det justeringer i vilkårene for å få unntak fra konsesjon for holdingforetak, samt at det innføres hjemmel for å gi unntak fra krav til konsolidering i slike tilfeller, gitt at enkelte øvrige vilkår er oppfylt. 

Departementet foreslår i tråd med tidligere forslag fra Finanstilsynet at det innføres hjemmel til å gi fysiske personer og foretak overtredelsesgebyrer for brudd på en rekke bestemmelser gitt i eller i medhold av finansforetaksloven, forsikringsvirksomhetsloven, forsikringsformidlingsloven, låneformidlingsloven mv., herunder for å drive konsesjonspliktig virksomhet uten konsesjon.

Dette har vært en del av andre regelsett på finansområdet i noe tid (f.eks. verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven og AIF-loven). CRD 6 krever slike regler.

For brudd på finansforetaksloven kan fysiske personer ilegges overtredelsesgebyr på inntil NOK 50 millioner kroner, mens foretak kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil NOK 50 millioner kroner eller 10 prosent av samlet årsomsetning. For brudd på regler fastsatt i de øvrige lovene nevnt over, varierer maksimumsgebyrene noe.

Videre foreslås innført forbud mot å ha ledelsesfunksjon (ledelseskarantene) i finansforetaksloven, forsikringsformidlingsloven, låneformidlingsloven og PRIIPS-loven. Ledelseskarantene kan gis for inntil fem år, og ilegges for overtredelse av en bestemmelse gitt i eller i medhold av den aktuelle loven dersom dette medfører at vedkommende må anses uskikket til å inneha ledelsesfunksjon i foretak som driver virksomhet under den aktuelle loven. 

Finansdepartementet foreslår et nytt unntak fra taushetsplikten til finansforetak. Formålet med unntaket er å gi finansforetak adgang til å utveksle kundeopplysninger for å forebygge eller avdekke bedragerier eller misbruk av elektroniske identiteter og elektroniske tillitstjenester (som BankID).

Begge reglene er utformet som unntak fra taushetsplikt – det vil si en adgang til å gi opplysninger, og ikke en plikt. Foretakene bør utforme interne retningslinjer for håndtering av slike tilfeller. EU har også foreslått en forordning om Financial Data Access for utveksling av kundeinformasjon. Dette forslaget er til behandling i EU, og vil gjelde portabilitet og utveksling av opplysninger på kundens initiativ.

CRD 6 innfører krav til at finansforetak skal hensynta risiko knyttet til bærekraftsforhold i vurderingen av kapitalbehov (Pilar 2). Det kreves også under CRD 6 at ESG-risiko skal inn i omstillingsplaner og hensyntas i foretakets godtgjørelsesordning. Finanstilsynet gis også hjemmel til å pålegge foretak å redusere risikoen som oppstår fra faktorer knyttet til bærekraft. Departementet foreslår slike regler.

EBA har gitt ut retningslinjer med hensyn til risikostyring av ESG-risiko under disse reglene (EBA/GL/2025/01).

Parallelt med dette har Finansdepartementet foreslått forenklinger i regnskapslovens regelverk for bærekraftsrapportering i tråd med det forenklingene i det såkalte Ombnibus I-direktivet. Dette forslaget har høringsfrist 17. april 2026, men det er ikke grunn til å anta at norske myndigheter vil foreslå strengere rapporteringsregler enn i EU. 

Finansdepartementet foreslår innføring av et nytt unntak fra konsesjonsplikten for aksjonærlån. 

Utgangspunktet etter finansforetaksloven er at finansiering av annet enn egen virksomhet – herunder aksjonærlån – som utgangspunkt er konsesjonspliktig, med mindre det dreier seg om enkeltstående tilfeller, eller kredittgivning i konsern. Dette gjelder uavhengig av hvordan kredittgivningen er finansiert.

Etter tidligere lov om finansieringsvirksomhet utløste det ikke konsesjon å yte lån til et selskap der långiver hadde betydelig eierinteresse, og under forutsetning av at långiver ikke selv tok opp eller garanterer for andre lån enn ihendehaverobligasjonslån eller lån fra kredittinstitusjoner mv. Dette unntaket falt bort ved finansforetaksloven, som trådte i kraft 1. januar 2016.

Finansdepartementet foreslår at det innføres et nytt unntak for kreditt som ytes til tilknyttet selskap etter regnskapsloven, altså i praksis selskap der aksjonæren eier minst 20 prosent av aksjene.

Finanstilsynet foreslo at terskelen skulle settes til 1/3, mens en tidligere arbeidsgruppe foreslo 25 prosent, så Finansdepartementet har her – i hvert fall et stykke på vei – lyttet til høringsinnspillene.

Forutsetningen er at långiver (eller andre foretak i samme konsern) ikke mottar tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten. Dette betyr at långiver som ønsker å yte kreditt til tilknyttede selskaper under det nye unntaket ikke kan forestå løpende utsteder av obligasjonslån. Uregelmessige eller mer enkeltstående tilfeller av finansiering i obligasjonsmarkedet er derimot ok.

Departementet erkjenner at grensen nevnt i forrige kulepunkt er uklar, og at det kan være behov for å klargjøre dette nærmere i forskrift eller veiledning fra myndighetene.

Det nye unntaket kommer i tillegg til eksisterende unntak, så kreditt som ytes i enkeltstående tilfeller eller til konsernselskap vil fremdeles kunne skje uavhengig av hvor ofte långiver utsteder obligasjonslån.

                                                                    * * * * *

Lovforslaget inneholder for øvrig en rekke tekniske endringer og justeringer knyttet blant annet til vurdering av styrets og ledelsens egnethet og andre organisatoriske forhold, datterselskaper og filialer av utenlandsk finansforetak i Norge og datterselskaper av norske finansforetak i tredjestat, samt når verdipapirforetak med eiendeler på over 30 milliarder euro skal anses som kredittinstitusjoner. Vi går ikke inn på dette i dette nyhetsbrevet.