Skattenyheter i statsbudsjettet for 2023

Regjeringen foreslår å øke skattesatsen på aksjeinntekter fra 35,2 % til 37,84 %. Endringene trer i kraft umiddelbart.

Når man ser selskapet og aksjonærene under ett, øker den samlede beskatningen fra 49,5 % til 51,5 %, dvs. med 2 prosentpoeng.

Med dette øker arbitrasjen mellom kapitalinntekter i form av aksjeinntekter og andre typer kapitalinntekter som fortsatt beskattes med 22 %, slik som kapitalinvesteringer i eiendom, finansielle instrumenter m.m.

Hvis man tar hensyn til formuesskatten, blir den effektive beskatningen av kapital som investeres i aksjeselskaper høy, og opp mot 70 % hvis kapitalen gir en årlig avkastning på ca. 5 %.

Det kom ingen "rekkefølgeregel" som mange har fryktet og det blir heller ikke gjort noen endringer i fritaksmetoden i denne runden. Regjeringen har imidlertid tidligere tildelt Skatteutvalget tilleggsmandat om å utrede omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden og hvilke tiltak som må til for å unngå utilsiktede tilpasninger. Skatteutvalget leverer deres utredning den 16. desember, så siste ord er ikke sagt helt enda.

Regjeringen har foreslått følgende justeringer i inntektsbeskatningen:

• Skattebyrden reduseres for dem med inntekter under 750 000 kr. Dette gjøres blant annet ved at personfradraget er foreslått økt med 14 850 kroner fra 58 250 kroner til 73 100 kroner og ved at trygdeavgiften reduseres med 0,1 prosentenhet.


• Trinnskatten oppjusteres med 0,1 prosentenhet for trinn 3-5. Det innebærer at marginalskatt for lønnsmottakere i trinn 3-5 vil være uendret.

Regjeringen har foreslått å innføre en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekter over 750 000 kroner. I sone I økes derved satsen fra 14,1 % til 19,1 % for lønn over kr 750 000, og for finansforetak økes satsen fra 19,1 % til 24,1 % for lønn over kr 750 000. Endringen vil gi en provenyøkning på om lag 7,7 milliarder kroner påløpt. Regjeringen mener dette vil bidra til å dempe presset i arbeidsmarkedet ved å redusere etterspørselen av arbeidskraft. Forslaget vil ikke få virkning for selvstendige næringsdrivende, pensjonister mv.

Finansdepartementets forslag om å endre 1-årsregelen i skatteloven § 2-1 har tidligere vært på høring, og departementet ønsker å gå videre med forslaget med enkelte justeringer. Det er foreslått å endre regelen slik at beregning av tillatte oppholdsdager i Norge skal skje innenfor hvert inntektsår. Endringen innebærer at det løpende må foretas en vurdering om ettårsregelen kommer til anvendelse, fremfor når arbeidsoppholdet er avsluttet. Det er foreslått en overgangsregel for personer som har arbeidsopphold i utlandet per. 1. januar 2023, og som har overskredet grensene for tillatte oppholdsdager i løpet av inntektsåret 2022. Etter forslaget trer endringene i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2023.

Videre opprettholder departementet forslaget om at opsjonsinntekter i arbeidsforhold ikke skal omfattes av ettårsregelen. Endringen medfører at opsjonsinntekter skal skattlegges etter skattelovens alminnelige regler. Departementet foreslår at endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2023.

Statsbudsjettet bekrefter at departementet nå utreder strengere regler for beskatning av personer som flytter ut av Norge med urealiserte aksjegevinster. I lys av den pågående utredningen og Skatteutvalgets arbeid med å vurdere tiltak som kan motvirke utilsiktede tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmodellen, fremmes det som ventet ikke forslag til innstramninger av reglene nå. Endringene skal sendes på høring før et forslag fremmes for Stortinget. Det kan ikke utelukkes at det etter forhandlingene med SV likevel blir foreslått endringer, men i så fall må det antas at det skjer innenfor gjeldende regelverk, dvs. at fem år forlenges til ti år, men at det fortsatt er mulig å flytte uten umiddelbar beskatning.

Departementet har mottatt mange høringssvar, og disse bekrefter at det er nødvendig å målrette de foreslåtte reglene bedre. Det vises bl.a. til at reglene treffer for bredt, og at det er behov for unntaksregler særlig for selskaper som driver med utleievirksomhet. Det er etter vår vurdering fornuftig og riktig av departementet å bruke tid fremover på å gjennomgå høringssvarene og utarbeide justeringer av forslaget. Det justerte forslaget vil legges frem i 2023, med sikte på ikrafttredelse i 2024. I mellomtiden vil skattlegging av privat konsum i selskap etter de gjeldende reglene for utbytte og uttak fortsatt være et prioritert område for Skatteetaten.

Regjeringen varsler at de ønsker å styrke formuesskattens omfordelende rolle og rettferdighet. På denne bakgrunn foreslås økt skatt på formue ved å redusere verdsettelsesrabatten for aksjer og næringseiendom fra 25 % til 20 %. Formuesskattesatsen for formuer opp til 20 millioner kroner økes fra 0,95 % til 1 %. Statsbudsjettet oppfattes som et tydelig signal om at det er ønskelig å øke beskatningen av særlig velstående personer. Regjeringens videre arbeid med endringer av formuesskatten vil skje i lys av innstillingen fra Skatteutvalget.

I tilknytning til statsbudsjettet for 2023 la regjeringen den 28. september 2022 frem forslag om å innføre en grunnrenteskatt på produksjon av laks, ørret og regnbueørret, med en effektiv skattesats på hele 40 %. Forslaget vil dramatisk øke skattetrykket for mange aktører innen havbruk.

Vårt nyhetsbrev om grunnrenteskatten kan du lese på norsk her og på engelsk her.

Den 28. september 2022 la regjeringen også frem forslag om å innføre grunnrenteskatt på vindkraft med sats på 40 %, øke grunnrenteskatten på vannkraft fra 37 % til 45 %, og innføre et såkalt høyprisbidrag på vann- og vindkraft på 23 prosent av kraftpris som overstiger 70 øre per kWh, begrunnet i dagens ekstraordinære strømpriser.

Vårt nyhetsbrev om de foreslåtte endringene for energibransjen kan du lese på norsk her og på engelsk her.

I Statnett III-dommen (LB-2020-166690) kom Borgarting lagmannsrett til at verdien av et nettselskaps rettigheter til grunnen under kraftlinjer skal inngå i verdsettelsen av nettanlegget ved fastsettelsen av eiendomsskatt. Dermed ble grunneiere ansett som skattepliktig for den del av eiendomsskatten som utløses av nettanlegget på grunnen.

Løsningen har blitt ansett som urimelig, og regjeringen foreslår i statsbudsjettet at eiendomsskatteloven § 4 endres slik at verdien av grunnen under kraftlinjene inkluderes i nettanlegget ved beregningen av grunnlaget for eiendomsskatt på nettanlegget. Grunnen skal dermed kun skattlegges hos nettselskapet, og ikke hos grunneier. Løsningen innebærer at verdien av grunnen ikke avskrives.

Finansdepartementet foreslår å kutte satsen for friinntekt i særskatten for investeringer som omfattes av skattepakken vedtatt av Stortinget i juni 2020. Dette gjelder prosjekter som omfattes av utbyggingsplaner innlevert til myndighetene før utgangen av 2022 og godkjent før utgangen av 2023. Satsen var opprinnelig 24% av påløpte investeringer, men ble redusert til 17,69% som følge av at særskattesatsen ble økt fra 56% til 71,8% fra 2022. Nå foreslås det en ytterligere reduksjon av satsen til 12,4% for investeringer påløpt fra 2023.

Det oppsiktsvekkende med denne endringen er at den også gjøres gjeldende for prosjekter som alt er vedtatt på basis av den gjeldende satsen på 17,69%. Friinntekten er et skatteelement som kan ha stor betydning for lønnsomhetsvurderingen etter særskatt, selv om Finansdepartementet viser til at lønnsomheten før skatt ikke påvirkes. Sist departementet annonserte tilsvarende kutt, i mai 2013, ble det gjort unntak for prosjekter som alt var vedtatt. Nå bryter man med denne praksisen, som ble innført for å ivareta forutberegneligheten for investeringer på norsk sokkel. Det kan diskuteres om dette er en klok politikk av et land som tradisjonelt har forsvart sin høye skattebelastning av petroleumsvirksomhetene med å love stabile politiske rammevilkår.

I 2016 ble det innført en redusert elavgift for datasentre hvor formålet var å gjøre det mer attraktivt å lokalisere store datasentre i Norge. Regjeringen foreslår nå å avvikle den reduserte satsen, og datasentre vil dermed bli avgiftsbelagt på lik linje med andre næringer. I 2022 er den alminnelige satsen 8,91 øre per kWh for 1. januar til 31. mars, og 15,41 øre per kWh for 1. april til 31. desember. Provenyet av forslaget anslås til 150 millioner kroner i 2023.

Skatteloven § 11-11 gir adgang til skattefrie grenseoverskridende omorganisering av selskap. Omorganisering kan gjennomføres ved enkelte former for internasjonale fusjoner, fisjoner og aksjebytter. Mulig provenytap er søkt fanget opp gjennom regler om utflyttingsskatt.

Reglene om grenseoverskridende omorganisering har i tillegg til vilkår om skattemessig kontinuitet i Norge, vilkår om skattemessig kontinuitet i utlandet som ikke har selvstendig betydning for norsk skatteproveny. Skattyter må dokumentere utenlandske skatteregler og skattemessig behandling i utlandet av konkrete transaksjoner, og Skatteetaten må kontrollere at vilkårene er oppfylt. Oppfølgningen av utenlandske skatteregler har vist seg vanskelig å oppfylle og hindret ønskelige omstillinger i næringslivet.

Finansdepartementet foreslår å fjerne vilkåret om skattemessig kontinuitet i utlandet i skatteloven § 11-11 fjerde, femte og sjette ledd.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022. For fusjon og fisjon får reglene virkning for transaksjonene registreres i Foretaksregisteret 1. januar 2022 eller senere. For aksjebytte får de nye reglene virkning for aksjonærer i overdragende selskap som får ubetinget rett til aksjer i overtakende selskap 1. januar 2022 eller senere.

Regjeringen foreslår at det blir merverdiavgift på elbiler for kjøpsbeløp over 500 000 kroner. Det overstigende beløpet omfattes av den alminnelige merverdiavgiftssatsen på 25 %.

Fritaket fra merverdiavgift på leasing av elbiler foreslås endret slik at beløpsbetinget merverdiavgift hensyntas. Dette foreslås gjennomført ved delvis avgiftplikt på leievederlagene ved leie av elbiler som koster mer enn 500 000 kroner. Leasingkontrakter som inngås for elbiler som leveres til kunde etter 31. desember 2022 vil omfattes av regelendringen. Dette vil også gjelde for elbiler som er registrert før 1. januar 2023, dersom leasingavtalen effektueres etter denne dato. For leasingkontrakter inngått før 1. januar 2023 skal det ikke beregnes merverdiavgift forutsatt at kjøretøyet ble levert til kunde før dette tidspunkt. Dette gjelder også dersom ny leietaker trer inn i den eksisterende leasingavtalen. Forlengelse av eksisterende leasingavtaler likestilles med ny avtale.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1. januar 2023.

Finansdepartementet har et pågående arbeid med å modernisere merverdiavgiftsreglene for tjenestehandel over landegrensene. Målet er å tilpasse reglene til en mer digitalisert økonomi.

I dag er det merverdiavgift på alle fjernleverbare tjenester som selges fra utlandet til næringsdrivende eller offentlige virksomheter i Norge. Dersom mottakeren er en forbruker, er det bare merverdiavgift på elektroniske tjenester. Dette betyr for eksempel at salg av ikke-elektroniske rådgivningstjenester er fritatt for merverdiavgift når de selges fra utenlandske leverandører til privatpersoner i Norge.

Regjeringen foreslår nå også tjenester som leveres til forbrukere. Fjernleverbare tjenester er tjenester der utførselen eller levering etter tjenestens art ikke, eller vanskelig kan knyttes til et bestemt sted. Eksempler på slike tjenester er rådgivning- og markedsføringstjenester, samt en rekke elektroniske tjenester som salg av strømmetjenester, internettspill og lignende.

Departementet foreslår samtidig at fritaket for merverdiavgift ved utførsel av tjenester endres slik at det gjenspeiler merverdiavgiftsplikten ved innførsel. Dette er for å forhindre dobbeltbeskatning.

Det er den utenlandske tilbyderen som skal være ansvarlig for oppkreving og betaling av merverdiavgift når fjernleverbare tjenester leveres fra utlandet til forbrukere i Norge. Dette tilsvarer dagens løsning for varesendinger med lav verdi og elektroniske tjenester. Etter forslaget kan de utenlandske tilbyderne benytte seg av den forenklede registrerings- og rapporteringsordningen (VOEC – VAT on E-Commerce) som allerede er etablert. Det vil si at VOEC-ordningen utvides. Departementet foreslår at endringene trer i kraft med virkning fra 1. januar 2023.

Departement foreslår en ordning med utsatt tidfesting av omtvistede krav for merverdiavgift knyttet til tilvirkningskontrakter, hvor tilvirkningskontrakt gis samme innhold som etter skatteloven § 14-5 tredje ledd. Departementet tar sikte på at ordningen kan tre i kraft fra 1. januar 2023.

Regjeringen foreslår å avvikle merverdiavgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester. Fritaket som gjelder elektroniske aviser berøres ikke av dette. Begrunnelsen for avviklingen er at fritaket i praksis har fått en langt videre anvendelse enn det som var lagt til grunn ved innføringen. Departementet foreslår at endringene trer i kraft fra 1. januar 2023.

Utredningen av samordning mellom NOKUS beskatning og kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger utsettes i påvente av nærmere utredning.

Globalisering og digitalisering har bidratt til nye forretningsmodeller som setter press på eksisterende internasjonalt skatterammeverk. Departementet arbeider med å motvirke internasjonal skattetilpasning og skadelig skattekonkurranse som leder til uthuling av det norske skattefundamentet. Politisk forhandles det om fordelingen av selskapsoverskudd mellom land og minimumsbeskatning av store flernasjonale konsern.

Tiltak krever samordning mellom aktuelle land og ytterligere utredning. Innstrammingstiltak som f.eks. utvidelse av femårsregelen om bortfall av utflyttingsskatt, avventes for nærmere vurdering.