Skattesjokk for havbruksnæringen – regjeringen foreslår grunnrenteskatt

Forslaget om grunnrenteskatten som ble fremlagt i dag er foreslått innført med virkning fra 1. januar 2023. Forslaget omfatter produksjon av laks, ørret og regnbueørret, og innebærer at grunnrenten skattlegges med en effektiv sats på hele 40 prosent. Inkludert selskapsskatt blir samlet effektiv marginalskatt dermed på 62 prosent.

Grunnrenteskatten er utformet som en kontantstrømskatt, slik at inntekter og investeringer skattlegges løpende i det året de innvinnes/pådras. Grunnrenteinntekten skal utgjøre differansen mellom en fastsatt bruttoinntekt fratrukket fradragsberettigede kostnader og negativ grunnrenteinntekt til fremføring, fratrukket bunnfradraget.

Ifølge Regjeringen vil reglene utformes slik at det bare er de større aktørene som må betale grunnrenteskatt. Dette gjøres ved å innføre et bunnfradrag på mellom 4 000 og 5 000 tonn. Bunnfradraget anses som et sjablongfradrag for historiske kjøp av matfisktillatelser, og gis på konsernnivå. Bunnfradraget beregnes av gjennomsnittlig fortjeneste per tonn biomasse og kan trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt.

Grunnrenteskatten omfatter avkastning fra kommersielle matfisktillatelser for produksjon av laks, ørret og regnbueørret, uavhengig av hvordan innehaveren av tillatelsen er organisert. Utviklingstillatelser omfattes ikke av grunnrenteskatten. Utviklingstillatelser som konverteres til ordinære matfisktillatelser, vil derimot være omfattet av grunnrenteskatten fra konverteringstidspunktet. Grunnrenteskatten skal gjelde alle tillatelser innenfor det geografiske virkeområdet til akvakulturloven, ut til kontinentalsokkelen.

I årlig bruttoinntekt som er gjenstand for grunnrenteskatt inngår:

Inntekter fra laks skal fastsettes på grunnlag av en normpris for børspriser på laks på Nasdaq. Inntekter fra ørret og regnbueørret er foreslått fastsatt basert på faktiske omsetningspriser.

Grunnrenteinntekten skal fastsettes på grunnlag av den skattepliktige virksomhetens samlede matfiskproduksjon av laks, ørret og regnbueørret i inntektsåret. Dersom den skattepliktige har flere tillatelser og flere lokaliteter med havbruksanlegg, vil summen av inntekter og fradrag knyttet til den skattepliktiges havbruksvirksomhet utgjøre skattegrunnlaget for grunnrenteskatten.

Som fradragsberettigede kostnader i grunnrenteinntekten inngår:

Det gis ikke fradrag for vederlag for matfisktillatelsen eller kostnader pådratt ved ervervelsen.

Negativ beregnet grunnrenteinntekt kan fremføres med renter og kommer til fradrag i positiv beregnet grunnrenteinntekt senere år.

Når skattyter driver annen virksomhet enn den som er gjenstand for grunnrenteskatt, eksempelvis foredlings- eller salgsvirksomhet, kan det oppstå spørsmål om hvilke kostnader som er knyttet til den grunnrenteskattepliktige havbruksvirksomheten. I forslaget er dette løst ved at kostnader som etter sin art er tilknyttet grunnrentevirksomheten, og som også er til nytte i virksomheter som ikke er grunnrenteskattepliktig, skal fordeles på en måte som er egnet til å gi samsvar mellom kostnadsandel og nytte for hver virksomhet.

Forslaget sendes på høring i dag, med høringsfrist 4. januar 2023. Vi oppfordrer berørte klienter til å komme med innspill i høringsrunden. Cecilie Amdahl i Advokatfirmaet Schjødt deltar i Advokatforeningens skattelovutvalg som vil gi et eget høringsinnspill til lovforslaget. Schjødt kan også bistå med utforming av høringsinnspill for berørte klienter, samt rådgivning knyttet til omstilling i forbindelse med forslaget.

^{[1] Selskapsskatten beregnes før grunnrenteskatt på havbruk, og selskapsskatten som er relatert til inntekter som også er gjenstand for grunnrenteskatt skal komme til fradrag i grunnlaget for grunnrenteskatten, på tilsvarende måte som for grunnrenteskatt på petroleum og vannkraft. En effektiv grunnrenteskattesats på 40 prosent innebærer at den formelle grunnrenteskattesatsen settes til 51,3 prosent. Inkludert selskapsskatt blir samlet effektiv marginalskatt dermed 62 prosent.}