Newsletter

Regjeringens forslag om endringer i reglene om utflyttingsskatt

by Robin Fanio Sørensen, Morten W. Platou, Cecilie Amdahl, Carina Raa

Published:

Building reflected on windows. Photo.

Regjeringen har den 20. mars 2024 sendt på høring forslag om ytterligere innstramninger i reglene om utflyttingsskatt, den såkalte "exit-skatten". De vesentligste endringene er at utflyttingskatten skal betales senest innen tolv år etter utflytting, uavhengig av om aksjer mv. realiseres, og at utflyttingsskatten uansett utløses dersom skattyter dør. Dersom Regjeringens forslag blir vedtatt, vil endringene gjelde med effekt fra 20. mars 2024.

Regjeringen introduserte den 29. november 2022 en regelendring der muligheten for bortfall av plikten til å betale utflyttingsskatt ble fjernet. Se i denne forbindelse vårt nyhetsbrev som ble publisert 29. november 2022. Disse regelendringene gjorde det dermed umulig for norske personer å flytte til utlandet uten å betale skatt på latente aksjegevinster, men den faktiske betalingen ble utsatt til tidspunktet for realisasjon av aksjene.


Regjeringens siste forslag innebærer at utsettelsen av utflyttingsskatten begrenses til tolv år, uavhengig av om aksjene mv. realiseres innen dette tidspunktet. Ved realisasjon av aksjene mv. eller ved skattyters død i tolvårs perioden, vil utsettelsesadgangen opphøre og utflyttingsskatten kommer til betaling. At utsettelsesadgangen opphører ved skattyters død, skal gjelde selv om alle arvingene er bosatt i Norge, og selv om skattyter selv kunne flyttet til Norge og unngått å betale utflyttingsskatten.


Etter det nye forslaget kan skattyter velge mellom å betale skatten (i) umiddelbart ved utflytting, (ii) i rentefrie rater over tolv år, eller (iii) ved utløpet av tolvårs fristen (men da med tillegg av renter). Dersom skattyter flytter tilbake til Norge med aksjene i behold innenfor perioden på tolv år, vil skatten bortfalle eller tilbakebetales.


Forslaget innebærer videre at utflyttingsskatten bare skal omfatte skatt på verdiendringer som har oppstått mens aksjeeieren har vært bosatt i Norge. Dette vil si at det ikke skal beregnes utflyttingsskatt på gevinster oppstått før eventuell innflytting til Norge, og at utflyttingsskatten ikke vil reduseres ved eventuelt verdifall på aksjer mv. etter utflytting.


Videre innebærer forslaget at virkeområdet for utflyttingsskatten utvides, slik at også aksjesparekonto og fondskonto omfattes. Det foreslås også innført en nedre grense på 100 000 kroner ved overføring av aksjer mv. som gave til personer bosatt utenfor Norge. Det legges videre opp til at norske skattemyndigheter kan kreve sikkerhetsstillelse for betaling av utflyttingsskatten basert på en vurdering av om det foreligger en reell risiko for at skattekravet ikke vil bli betalt i fremtiden.


Den 11. januar 2024 publiserte Bundesfinanzhof ("German Federal Fiscal Court") en ny dom om skatt på latente aksjegevinster ved utflytting fra Tyskland til Sveits. Se i denne forbindelse vårt nyhetsbrev som ble publisert 18. januar 2024. Bundesfinanzhof fastslo at skattlegging av latente gevinster på aksjer ved utflytting til Sveits vil være et brudd på etableringsretten under avtalen mellom EU og Sveits, med mindre betaling av skatten utsettes til tidspunktet for faktisk avhendelse av aksjene og at denne utsettelsen er rentefri.


Regjeringens forslag om begrenset utsettelse og tillegg av renter er ikke i samsvar med praksisen som er lagt til grunn av Bundesfinanzhof. Gjennom EØS-avtalen må Norge følge tilsvarende krav til etableringsfrihet, og forslaget til regjeringen kan dermed være i strid med etableringsfriheten, tilsvarende som reglene i Tyskland. Dommen fra Bundesfinanzhof er ikke nevnt eller vurdert i høringsnotatet.


Regjeringens forslag om endring i reglene om utflyttingsskatt er sendt på høring med frist 21. mai 2024.

Do you have any questions?