Norway

Forslag til statsbudsjettet for 2027

by Anders Nordli, Morten Platou, Jana Johnsen, Trond Larsen, Alexander With, Vegard Myren, Helena L. Mjelde, Robin F. Sørensen, Harald Wibye & Sara Næss

Published:

Stortinget, Norwegian Parliament building.

Regjeringen presenterte den 7. oktober 2026 forslag til statsbudsjett for 2027. Som forventet er det foreslått få endringer denne gangen, ikke minst fordi Stortingets forhandlinger om et skatteforlik først vil finne sted i 2027 og mer omfattende endringer av skattesystemet utsettes til etter dette. Det var imidlertid knyttet spenning til om noen enkeltstående forslag fra skattekommisjonen kunne komme allerede nå. Det har ikke skjedd, og statsbudsjettet i år er dermed kjennetegnet mer av hva som ikke foreslås enn av hva som faktisk foreslås.

Noen av endringene som ikke kom

Innbetalt kapital
Regjeringen utsetter lovendringen om reglene for skattemessig innbetalt kapital. Det var tidligere varslet at nye regler skulle få virkning fra 1. januar 2027 i høringsnotatet sendt ut av Finansdepartementet 15. oktober 2025.

Statsbudsjettet viser til bred støtte for å endre dagens regler, men det er fortsatt ikke avklart hvordan. Skattekommisjonen støttet en endring, men den har ikke tatt stilling til hvilket alternativ som bør velges, som må kunne sies å være overraskende. I den tidligere høringen ble det skissert to alternativer:

  1. Skattefrihet for tidligere innbetalt kapital, som i dag, men begrenset oppad til inngangsverdien på aksjonærens aksje.

  2. Skattefrihet inntil inngangsverdien på aksjonærens aksje, uavhengig av tidligere innbetalt kapital.


Siden det foreløpig ikke er avklart hvilket alternativ som bør velges, foreslås det derfor ikke endringer med virkning fra 1. januar 2027.

Realisasjonsbeskatning ved arv og gaveoverføring av eiendeler til upersonlige skattytere
Regjeringen har ikke fulgt opp forslag fra skattekommisjonen om å se på reglene om realisasjonsbeskatning ved arv og gaveoverføring av eiendeler til upersonlige skattytere, typisk arvingers personlige holdingselskaper.

Exit-skatt
Det foreslås ingen endringer i exit-skatten. Her kunne man tenkt seg at Finansdepartementet ønsket å komme ESA i forkjøpet, i og med at ESA jobber med en kontrollsak rundt de norske reglene om utflyttingsskatt og hvorvidt de er i strid med EØS-retten. En liberalisering av reglene på de punktene som foreslått av skattekommisjonen, er imidlertid ikke foreslått nå.

Kildeskatt på utbetaling ved likvidasjon
Det er ikke foreslått innført noen kildeskatt på likvidasjonsutbytte fra aksjeselskap (eller salgsvederlag ved selskapets erverv av egne aksjer).

Vi har skrevet en artikkel om alle forslagene fra skattekommisjonen, som du kan lese her.

Utvidelse av aksjesparekontoordningen

Regjeringen følger opp forslaget om å utvide ordningen med aksjesparekonto til å omfatte aksjer og egenkapitalbevis som er tatt opp til handel på multilateral handelsfasilitet (MHF), og ikke bare på regulerte markeder som Oslo Børs og Euronext Expand. Dette innebærer i praksis at aksjer i selskaper på Euronext Growth kan inngå på aksjesparekonto. Verdipapirer på MHF som senere endrer status, vil kunne bli stående på aksjesparekontoen, og kan overføres mellom egne aksjesparekontoer uten at det utløser beskatning. Departementet foreslår at endringene trer i kraft med virkning fra og med 1. januar 2027.

SkatteFUNN-ordningen

Regjeringen foreslår endringer av SkatteFUNN-ordningen for å begrense uønsket misbruk av ordningen. Konkret er det særlig tre forslag som foreslås innført, hvor forslagene har vært ute på offentlig høring. 

  • Samlet fradragsramme for konsern som helhet på 25 millioner per inntektsår foreslås innført. Tidligere har det kun vært en samlet fradragsgrense per selskap, og ikke samlet for konsern.
  • Det skal kun gis fradrag for kostnader som er pådratt etter at det foreligger prosjektgodkjenning fra Forskningsrådet. Det foreslås videre å oppheve garantien om at søknader mottatt av Forskningsrådet før 1. september skal realitetsbehandles innen utløpet av året.
  • Fradragsretten begrenses for alle typer SkatteFUNN-kostnader fra land utenfor EØS som Norge ikke har skatteavtale eller avtale om informasjonsutveksling med. Dette er en utvidelse av eksisterende begrensning som kun gjaldt for kostnader til kjøp av FoU-tjenester fra tilsvarende geografiske område. 
     


I tillegg foreslås det enkelte endringer og krav til selve søknaden for SkatteFUNN-prosjekter, herunder krav om at godkjennelse av finansieringsplan fra styret skal vedlegges søknaden og at det skal opplyses om prosjektpersonell i selve søknaden. 

Endring i reglene om bolig/fritidsbolig mottatt ved arv eller gave

Regjeringen foreslår en endring i regelen om realisasjon av bolig og fritidsbolig ervervet ved arv eller gave. Dersom eiendommen realiseres innen ett år etter arve- eller gavetidspunktet, skal det verken være skatteplikt for gevinst eller fradragsrett for tap. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2027.

Dokumentavgift

For nyoppførte bygg og nybygg under arbeid gjelder en særregel om at det kun beregnes dokumentavgift av tomteverdien. Skattekommisjonen pekte på at særregelen kan gjøre det avgiftsmessig gunstigere å rive og oppføre nytt bygg enn å rehabilitere eksisterende bygningsmasse, og ba Finansdepartementet utrede hvordan denne skjevheten kan rettes opp. Regjeringen foreslår likevel ikke endringer i reglene, med den begrunnelse at Finansdepartementet anser det som usikkert i hvilken grad gjeldende avgiftsregler påvirker beslutningen om å rehabilitere eller å rive og bygge nytt.

Endringer i suppleringsskattereglene

Regjeringen foreslår å forankre Safe Harbour-reglene direkte i suppleringsskatteloven med egne forskriftshjemler, og å implementere fire nye Safe Harbour-regler fra Inclusive Frameworks veiledning av 5. januar 2026 («side-by-side-pakken»). Safe Harbour-regler er forenklingsregler som lar konsern sette suppleringsskatten til null der risikoen for underbeskatning anses lav. Implementeringen kan isolert sett redusere Norges skatteinntekter fra suppleringsskatten, men formålet med regelverket (å motvirke overskuddsflytting) anses fortsatt godt ivaretatt. Endringene trer i hovedsak i kraft med virkning fra inntektsåret 2026.

Merverdiavgift - sirkulærøkonomi og brukte varer

Stortinget har bedt regjeringen utrede en konkret og praktisk gjennomførbar modell for hvordan omsetning av brukte varer kan fritas for merverdiavgift. I omtalesaker til Statsbudsjettet fremgår det at Regjeringen vil vurdere merverdiavgiftsreglene ved omsetning av brukte varer og komme tilbake til Stortinget om saken. 

Merverdiavgiftskompensasjon for kommuner, for private virksomheter som produserer lovpålagte helse- og omsorgstjenester mv.

Regjeringen foreslår å utvide fristene for å fremme krav om merverdiavgiftskompensasjon for kommuner, fylkeskommuner og visse private og ideelle virksomheter mv. I dag er fristene for å fremme krav om kompensasjon korte, og det foreslås at fristen for å levere skattemelding for merverdiavgiftskompensasjon utvides til tre år etter utløpet av skattleggingsperioden. Etter utløpet av treårsfristen må kompensasjonsberettigede som har behov for å endre tidligere kompensasjon anmode skattemyndighetene om å ta opp saken. Det foreslås også å oppheve adgangen til å fremsette krav for et helt kalenderår i skattemeldingen for sjette periode, samt enkelte endringer i reglene om forfall og renter.

Satser, grenser og fradrag

  • Beløpsgrenser for mva: Regjeringen foreslår å redusere beløpsgrensen i merverdiavgiftsfritaket for elbiler fra 300 000 kroner til 150 000 kroner fra 1. januar 2027, som andre trinn i en gradvis utfasing (fritaket avvikles helt fra 2028). Det foreslås samtidig en overgangsordning for leasingkontrakter inngått før 1. januar 2027. Merverdiavgiften på leievederlag for slike avtaler beregnes fortsatt med utgangspunkt i en beløpsgrense på 300 000 kroner.
  • Tollavgift: Regjeringen foreslår at gjenværende tollavgift på klær og tekstiler reduseres til én felles sats på 5 pst. Forslaget vil redusere den uheldige forskjellsbehandlingen mellom utenlandske selgere og e-handelsplattformer som bruker den forenklede registreringsordningen VOEC (uten tollavgift) og øvrige norske importører (med tollavgift).
  • Endring i inntektsskatt: Regjeringen foreslår en reduksjon i inntektsskatt for de fleste lønnsmottakere. Den gjennomsnittlige lettelsen anslås å variere fra om lag 400 kroner for inntektsgruppen 194 200-343 800 kroner, opp til om lag 3 200 kroner for de med inntekt over 1 228 800 kroner. For alle skattytere samlet er den gjennomsnittlige lettelsen om lag 1 400 kroner.
  • Endring i formuesskatt: Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget i formuesskatten med 90 000 kroner, fra 1 900 000 kroner i 2026 til 1 990 000 kroner i 2027 (for ektepar: fra 3 800 000 til 3 980 000 kroner).
  • Havbruk: Regjeringen foreslår å avgrense fratrekksretten for produksjonsavgift i grunnrenteskatten for havbruk til å gjelde de samme tillatelsene som er grunnrenteskattepliktige.
  • Forsøksordning med arbeidsfradrag for unge: Forsøksordningen med arbeidsfradrag for unge (igangsatt 2026, varer til og med 2030) videreføres uendret.
  • Klimaavgifter: Det foreslås videre opptrapping av klimaavgiftene, inkludert CO2-avgift på mineralske produkter og CO2-avgift i petroleumsvirksomheten.
  • Særavgiftssatser: Avgiftssatsene foreslås prisjustert for 2027.

Spørsmål?