Forslag til statsbudsjett for 2026

For eiendomsbransjen fremlegges et særlig negativt forslag, ved at regjeringens foreslår å avvikle den såkalte borettslagsmodellen. Dette foreslås gjort ved at det ikke lenger skal være adgang til skattefri innfusjonering av et aksjeselskap i borettslag. Som utgangspunkt foreslås det virkning fra 15. oktober 2025, hvor det avgjørende vil være om beslutningen om fusjon er sendt til Foretaksregisteret før denne datoen. Reglene kan imidlertid få noe senere ikrafttredelse for boligutviklingsprosjekter. Mer utfyllende informasjon om forslaget kan leses i vårt nyhetsbrev om borettslagsmodellen.

Det er varslet mulige endringer i reglene for skattemessig innbetalt kapital med virkning fra 1. januar 2027. Departementet har simultant med fremleggelse av forslag til statsbudsjett for 2026 sendt to likestilte løsningsforslag på høring, hvor begge alternativene innebærer at skattefriheten for tilbakebetaling av innbetalt kapital begrenses oppad til aksjonærens egen inngangsverdi, i motsetning til dagens ordning hvor skatteposisjonen følger aksjen uavhengig av hva ny aksjonær har betalt. Mer utfyllende informasjon om forslaget kan leses i vårt nyhetsbrev om innbetalt kapital.

Regjeringen foreslår endring ved beregning av gjelds- og gjeldsrentefradrag for finansforetak. Bakgrunnen for regelendringen er Høyesteretts konklusjon i DNB-dommen (HR-2024-2073-A), som omtalt i vårt nyhetsbrev av 9. januar 2025 (på engelsk). Resultatet av dommen var at DNB fikk tilnærmet fullt fradrag for gjeldsrenter i Norge, selv om en betydelig del av disse var tilknyttet virksomheten i USA og fradragsberettiget der. Banken fikk dermed fradrag for de samme gjeldsrentene to steder, noe som bryter med symmetriprinsippet om samsvar mellom inntekter og kostnader.

Som følge av svakhetene avdekket i Høyesterettsdommen foreslår departementet en ny metode for begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag for finansforetak. Den gjeldende bruttoformuesmetoden, som fordeler fradrag basert på forholdet mellom eiendeler i utlandet og skattyters samlede eiendeler, foreslås erstattet med en direkte tilordningsmetode. Etter den nye metoden skal gjeld og gjeldsrenter fordeles etter hvor de faktisk er pådratt, ikke etter hvordan bruttoformuen fordeler seg. Dette innebærer at gjeldsrenter som knytter seg til virksomhet i utlandet ikke lenger kommer til fradrag i Norge når inntekten fra utenlandsvirksomheten ikke skattlegges her etter skatteavtale (unntaksmetoden).

Det foreslås en rekke endringer for beskatningen av verdipapirfond, med virkning for inntektsåret 2026. Endringene er i hovedsak som følger:

• Renteinntekter i verdipapirfond fritas for beskatning i fondet. Dette legger til rette for akkumulerende rentefond i Norge. 
   
• Aksjeinntekter i verdipapirfond fritas for ordinær beskatning, men 1 % av utbytteinntekter skal likevel anses som skattepliktig inntekt for fondet. I dette inntektsgrunnlaget gis det fradrag for fondets forvaltningskostnader.
   
• Inntekt fra finansielle instrumenter fritas for beskatning i fondet. 
   
• Reglene om beskatning av verdipapirfond skal gjelde for UCITS-fond, norske nasjonale fond og fond etablert i andre EØS-land som tilsvarer norske nasjonale fond. Reglene skal dermed ikke gjelde for spesialfond, og det foreslås i den anledning en overgangsbestemmelse for at etablerte skatteposisjoner blir ivaretatt for de som faller utenfor reglene. 

Etter gjeldende regler kan selskaper som investerer i fondskonto (unit link forsikring) oppnå skattefritak etter fritaksmetoden for aksjer utenfor fritaksmetoden og for andre eiendeler enn aksjer. Fondskonto er et kombinert investerings- og forsikringsprodukt, og der forsikringselementet er lite skattlegges investeringen på fondskontoen på samme måte som en investering i et verdipapirfond. I tråd med høringsinstansene foreslår departementet å endre den sjablongmessige beregningen av forholdet mellom aksjer og rentepapirer, og å innrette regelverket slik at fritaksmetoden vil få vanlig anvendelse når investeringen skjer gjennom fondskonto.

Regjeringen foreslår endringer i suppleringsskatteloven. Loven implementerer et modellregelverk for global minimumsbeskatning i norsk rett og skal sikre at store konsern skattlegges med en minimumssats på 15 % uavhengig av hvor de driver sin aktivitet. De foreslåtte endringene knytter seg primært til oppdatering av det norske regelverket i samsvar med de to administrative veiledningene av Inclusive Framework publisert i 2024 og 2025. I tillegg foreslås enkelte endringer som anses å være av korrigerende karakter. Oppsummert knytter endringene seg til: 

• Avklaring av hvordan tilbakeføring av utsatt skatteforpliktelse skal praktiseres, herunder innføring av to sjablongmetoder (SIFU og FIFU) samt mulighet for femårsvalg ved ukrevd avsetning. 
   
• Veiledning for behandling av utsatt skatt ved avvik mellom justerte verdier og regnskapsmessige verdier. 
   
• Veiledning for fordeling av grensekryssende skatt fra konsernenheter som er underlagt skattesystemer med kreditsamordning. 
   
• Avklaringer for fordeling av inntekter og skatt i konsernstrukturer med enheter som har deltakerfastsetting.
   
• Plikten til å svare nasjonal suppleringsskatt legges på en annen konsernenhet som er lokalisert i Norge, dersom den faller på en verdipapiriseringsenhet.
   

Endringene foreslås å tre i kraft fra og med inntektsåret 2024 for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023. Enkelte bestemmelser i suppleringsskatteloven foreslås imidlertid ikrafttredelse fra og med inntektsåret 2025 for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2024.

Regjeringen foreslår å endre merverdiavgiftsreglene for grensekryssende handel med tjenester. Forslaget vil bidra til likebehandling av internasjonale og helnasjonale foretak. I dag belastes ikke internasjonale foretak merverdiavgift på vesentlige tjenesteanskaffelser som brukes i Norge.

Internasjonale foretak organiserer ofte kjøp av tjenester slik at tjenestene kjøpes av ett etableringssted (f.eks. hovedkontor i Sverige) mens tjenestene helt eller delvis brukes av andre etableringssted (f.eks. filial i Norge). Ifølge destinasjonsprinsippet skal det beregnes merverdiavgift på den andelen av kjøpte tjenester som brukes i Norge, men merverdiavgiftsloven § 3-30 annet ledd har blitt tolket og praktisert slik at foretak i mange tilfeller unngår avgiftsberegning i Norge, noe som fører til utilsiktet ikke-beskatning. Departementet mener at den nåværende situasjonen bryter med merverdiavgiftsrettslige systemhensyn og skaper ulik merverdiavgiftsbelastning mellom internasjonale foretak og helt nasjonale foretak. Hensikten med endringen er likebehandling av tjenester, som anskaffes i utlandet, og som er til bruk i Norge, med tjenester som anskaffes i Norge. 

Departementet viser til at den nåværende situasjonen er uheldig for konkurransen i finansmarkedene. Endringsforslaget er derfor innrettet mot finansforetak, og for å begrense omfanget av den nye avgiftsplikten etter § 3-30 annet ledd, gis reglene ikke anvendelse for virksomheter som har full fradragsrett for merverdiavgift. 

For de internasjonale finansforetakene vil forslaget medføre et behov for endring og utvikling av interne prosedyrer og systemer. Videre vil forslaget kreve endringer i Skatteetatens systemer. Disse forholdene taler for å utsette ikrafttredelsen av reglene sammenlignet med høringsforslaget, hvor det var foreslått at endringen trer i kraft fra 1. januar 2026. Departementet foreslår derfor at forslaget trer i kraft 1. juli 2026. 

For havbruksnæringen er det mest sentrale at regjeringen foreslår å innføre en ny avgift på tapt fisk, med formål om å få dødeligheten i havbruk ned mot målet om 5 % fastsatt i Havbruksmeldingen. Avgiften foreslås også å omfatte rømt fisk. Det vil gjennomføres en utredning som skal vurdere avgiftsgrunnlaget, avgiftsnivå og mekanismer for rapportering/kontroll. Forslag til forskrift vil sendes på høring, med sikte på innføring fra 1. januar 2027.

• Endring i inntektsskatt: Regjeringen foreslår en svak reduksjon i inntektsskatt for de fleste lønnsmottagere, hvor årlig lettelse skal være mellom NOK 200 for lavinntektsgruppene, og opp mot NOK 1 400 for de har inntekt på omtrent NOK 1 million.
  
  
• Endring i formuesskatt: Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget i formuesskatten fra NOK 1,76 millioner til NOK 1,9 millioner.
  
  
• Forsøksordning med arbeidsfradrag for unge: Som tidligere foreslått, og omtalt i vårt nyhetsbrev av 4. juli 2025 (på engelsk), fremmer regjeringen forslag om forsøksordning med arbeidsfradrag for unge. Forsøksordningen går ut på at 100 000 tilfeldige unge mellom 20 og 35 år vil få et arbeidsfradrag på NOK 125 000, med den forutsetning at vedkommende er i arbeid. Formålet er om skattelette får flere i jobb.
  
  
• Nedtrapping av elbilsubsidier: Regjeringen foreslår å redusere beløpsgrensen i merverdiavgiftsfritaket for elbiler fra NOK 500 000 til NOK 300 000. Det varsles videre at fritaket fjernes helt fra 2027.
  
  Samtidig foreslår regjeringen å øke engangsavgiften for fossildrevne personbiler. Samlet betyr forslaget at insentivene til å kjøpe nullutslippsbiler ivaretas selv om subsidiene reduseres.
  
  
• Endring i rett til å tapsføre utgående MVA på krav til nærstående: Retten til å tapsføre utgående MVA er forbeholdt det som må anses å utgjøre tap på kundefordring, og omfatter ikke forhold som må anses å utgjøre et lån- eller kapitalinnskudd. Særlig mellom nærstående parter er det risiko for at det som reelt er et lån eller et kapitalinnskudd, blir gitt i form av kreditt på merverdiavgiftspliktige leveranser. For å begrense behovet for vurderinger av hva som er det reelle rettsforholdet mellom nærstående, foreslår departementet at retten til å tapsføre merverdiavgift faller bort etter 24 måneder, dersom merverdiavgiften knytter seg til en fordring på et nærstående selskap. Departementet foreslår at endringene trer i kraft med virkning fra 1. januar 2026.
  
  
• Exit-skatt: Det foreslås ingen endringer i exit-skatten.