Statsbudsjettet for 2025

Regjeringen har foreslått en mindre omfordeling av skattetrykket mellom de personer med lavere inntekt og de med høyere inntekt. Dette er foreslått gjennomført ved å øke personfradraget til NOK 108 550 fra NOK 88 250, og å redusere trygdeavgiften på lønn, trygd og annen næringsinntekt med 0,1 %, til henholdsvis 7,7 % og 10,9 %. Trinnskattesatsene for trinn 1 og 2 holdes uendret, mens skattesatsene for trinn 3-5 økes med 0,1 % – sammenholdt med reduksjonen i satsen for trygdeavgiften holdes marginalskatten for lønnstakere i trinn 3-5 uendret. Maksimal marginalskattesats for lønn vil fra 2025 gjelde for lønn over NOK 1 410 750.

Utover ovennevnte, er det kun foreslått mindre justeringer av andre fradragsbeløp, terskler, mv.

Det er foreslått å utvide opsjonsordningen som gjelder for små oppstartselskaper, ved at vilkåret om antall årsverk økes fra 50 til 150 antall årsverk. Det er videre foreslått at selskapet ikke kan være eldre enn 12 år i tildelingsåret (økning fra ti år), og kan ha en balansesum på inntil NOK 200 millioner (økning fra NOK 80 millioner). Øvrige vilkår, som eksempelvis at selskapets driftsinntekter ikke kan overstige NOK 80 millioner i inntektsåret før tildeling av opsjonen, skal fortsatt gjelde i tråd med dagens regler.

Kun få endringer forslås i statsbudsjettet for 2025 for formuesskatten. Bunnfradraget økes fra NOK 1,7 millioner til NOK 1,76 millioner, og trinn 2 økes fra NOK 20 millioner til NOK 20,7 millioner.

Videre vil Finansdepartementet sende på høring et forslag om en ordning for å utsette betaling av formuesskatt. En slik ordning er tenkt å bli varig, i motsetning til tidligere innførte midlertidige ordninger for utsettelse av formuesskatt. Det tas sikte på at utsettelsesordningen skal få virkning for inntektsåret 2026. Det kan derfor forventes at et høringsnotat med nærmere informasjon om forslag til utsettelsesordningen publiseres i løpet av 2025.

Regjeringen har fra 1. januar 2023 innført en ekstra midlertidig arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekt over NOK 750 000, som omtalt i vårt nyhetsbrev datert 6. oktober 2022. Satsen økte dermed fra 14,1 til 19,1 % for lønn over NOK 750 000. I statsbudsjettet for 2024, se vårt nyhetsbrev fra i fjor, hevet regjeringen terskelen for økt arbeidsgiveravgift fra NOK 750 000 til NOK 850 000. I revidert statsbudsjett for 2024 ble det varslet at tilleggsavgiften til arbeidsgiveravgiften skal fjernes helt fra 1. januar 2025, som omtalt i vårt nyhetsbrev av 5. juli 2024. 

I statsbudsjettet for 2025 fremmes det forslag om at den ekstra arbeidsgiveravgiften avvikles fra og med 1. januar 2025, i tråd med det som ble kommunisert under revidert statsbudsjett for 2024.

Regjeringen foreslo den 20. mars 2024 ytterligere innstramminger i reglene om utflyttingsskatt. Dette kan du lese mer om i vårt nyhetsbrev av 20. mars 2024. Forslaget vakte sterke reaksjoner og flere parter, inkludert Schjødt, kom med merknader som en del av høringsrunden. En oppsummering av Schjødts høringskommentarer finnes i vårt nyhetsbrev av 29. mai 2024.

I statsbudsjettet for 2025 opprettholdes i det alt vesentlige forslaget, og nye regler skal ha virkning fra 20. mars 2024 (unntatt arv, se nedenfor). 

Departementet fastholder forslaget om at det innføres en frist på 12 år for betaling av utflyttingsskattekravet. Skatten kan betales ved utflytting, eller årlige rater over 12 år, eller etter 12 år med tillegg av renter. Utflyttingsskatten faller bort dersom skattyter flytter tilbake innen 12 år. 

Samtidig fremmes et nytt forslag, som innebærer en vesentlig innstramning sammenlignet med høringsforslaget. Dette skal gjelde for utflyttinger og overføringer som skjer 7. oktober 2024 eller senere. Forslaget går ut på at en andel av mottatt utdeling i løpet av 12-årsperioden på eiendel om er omfattet av utflyttingsskatt skal lede til forholdsmessig forfall av utflyttingsskatten. Departementet foreslår at 70 % av utdelinger skal betales som avdrag på utflyttingsskatten. Ved en utdeling på 100 kroner, forfaller da 70 kroner av utflyttingsskatten til betaling. Skattemyndighetene i landet man bor i vil anse hele utdelingen som utbytte, og beregne skatt på hele 100-lappen. 

Tvungen avdragsbetaling skal gjelde både for skattytere som velger å utsette hele skattekravet i 12 år med tillegg av renter, og for de som velger utsettelse i form av ratebetaling. Alle utdelinger omfattes, dog ikke tilbakebetaling av innbetalt kapital. Dersom skattyter har valgt ratebetaling, skal gjenstående ratebeløp korrigeres forholdsmessig. Ved en eventuell tilbakeflytting, skal skattyters inngangsverdi oppjusteres med den andelen av utflyttingsskatten som er endelig oppgjort som følge av mottatt utbytte. Forslaget er med andre ord vesentlig, og innebærer i realiteten at det ikke er mulig å utsette betaling i 12 år, med mindre man ikke har behov for utdelinger etter utflytting. 

Spørsmål relatert til arv fikk mye oppmerksomhet i høringsrunden. Dette har ført til enkelte tilpasninger og nye forslag. Det foreslås en endring av bestemmelsen, slik at det fremgår klart at overføring ved arv i betydningen overføring ved dødsfall, skal utløse utflyttingsskatt når arvingen er skattemessig bosatt eller hjemmehørende utenfor Norge. Tidligere har det vært tvil om dette gjaldt kun ved gave. Utflyttingsskatten skal utløses ved utlodning av aksjene til mottaker i utlandet. Slik utlodning innebærer at mottakeren påtar seg ansvaret for utflyttingsskattekravet og opplysningspliktene etter skatteloven. Mottakeren vil også tre inn i øvrige skatteposisjoner tilhørende de mottatte aksjene. Dersom mottaker som har overtatt aksjene med kontinuitet blir bosatt i Norge innenfor 12-årsfristen med aksjene i behold, vil utflyttingsskatten bortfalle. Siden reglene har vært uklare, foreslår departementet at disse reglene skal gjelde for utlodninger fra dødsbo 1. januar 2025 eller senere. 

Høringsinnspillene viser at det også har vært uklarhet angående hva som skjer med et fastsatt utflyttingsskattekrav dersom den utflyttingsskattepliktige dør. Departementet er enig med høringsinstansene i at forslaget om at utsatt utflyttingsskatt forfaller til betaling dersom skattyter dør, kan gi uheldige virkninger. I lys av det overordnede formålet med endringene, om å sikre beskatning av verdier opparbeidet i Norge, vil det ikke være nødvendig med umiddelbar betaling dersom arvingene er bosatt i Norge. Departementet foreslår derfor at utflyttingsskatten bortfaller dersom overføring skjer til arvinger bosatt i Norge på tidspunktet for utlodning, og arvingene overtar aksjene med full kontinuitet, herunder med samme inngangsverdi som arvelater. For arvinger bosatt i utlandet foreslås at også utenlandsbosatte arvinger kan ha fortsatt rett til utsettelse ved å tre inn i arvelaters skatteposisjoner tilknyttet utflyttingsskatten. Departementet foreslår at dette skal gjelde under forutsetning av at en eller flere arvinger påtar seg ansvaret for arvelaters plikter etter skatteloven § 10-70, og at disse oppfyller vilkårene for å få utsettelse. For arving bosatt i utlandet vil det innebære en mulighet til å tre inn i utflytterens rett til utsatt betaling, begrenset til gjenstående del av arvelaters utsettelsesperiode. Utflyttingsskatten kan bortfalle dersom arvingen velger å flytte til Norge innen utløpet av arvelaters 12-årsfrist. 

I tillegg er i hovedsak følgende nå presisert:

• Gjeldende regler om utflyttingsskatt får bare anvendelse når samlet gevinst for alle skattepliktige aksjer, fratrukket fradragsberettigede tap, utgjør mer enn NOK 500 000. Nå foreslås det at den nedre beløpsgrensen for fastsettelse av utflyttingsskatt ved utflytting bør endres til et bunnfradrag, og at fradraget settes til NOK 3 millioner. Det er lagt vekt på at en slik lempning i stor grad vil avhjelpe flere av de utfordringene som er trukket frem av høringsinstansene, og for ulike grupper skattytere og selskaper. En omgjøring fra beløpsgrense på NOK 500 000 til et bunnfradrag på NOK 3 millioner innebærer en lettelse for skattytere som flytter ut med netto latent gevinst. For skattytere som flytter ut med et netto latent tap, gis det på tilsvarende måte bare fradrag for tap som overstiger bunnfradraget på NOK 3 millioner.
   
• Utflyttingsskatt utløses ved overføring til mottaker bosatt eller hjemmehørende utenfor Norge. Forslaget om å innføre en ny, årlig beløpsgrense på NOK 100 000 for overføringer til mottaker bosatt eller hjemmehørende i utlandet opprettholdes. Begrunnelsen for at denne grensen er lavere enn ved utflytting er hovedsakelig risikoen for det departementet anser som uheldige tilpasninger. 
   
• I høringsforslaget foreslo departementet å utvide virkeområdet for utflyttingsskattereglene, slik at aksjesparekonto og kapitalforsikring der forsikringselementet er lite, omfattes som objekt. Forslaget opprettholdes, og begrunnes med behov for nøytralitet i skattesystemet og reglenes formål.
   
• Flere høringsinnspill etterlyste avklaringer og eventuelt unntak for opsjoner i arbeidsforhold. Departementet er enig i at det kan være stor usikkerhet om fremtidig verdi av slike opsjoner, og at det kan være krevende å finne markedsverdien på utflyttingstidspunktet, men mener dette ikke er spesielt for opsjoner. Det vises til at det finnes mange ulike former for incentivordninger for ansatte der fremtidig verdiutvikling påvirkes av blant annet kursutviklingen på aksjer mv., og der bindingstid og andre vilkår og restriksjoner kan gjelde. Departementet mener derfor at opsjoner, både i og utenfor arbeidsforhold, fortsatt bør være omfattet av utflyttingsskatten.

Suppleringsskatteloven ble innført i Norge med virkning for inntektsåret 2024, som omtalt i vårt nyhetsbrev fra 9. januar 2024. Lovens formål er å motvirke skattekonkurranse og overskuddsflytting i henhold til regelverket om global minimumsbeskatning (pilar 2), ved å skattlegge store konsern med en minimumssats på 15 %, uavhengig av hvor virksomheten drives.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2025 også å innføre skattefordelingsregelen og den tilhørende forenklingsregelen i norsk rett. Skattefordelingsregelen skal fange opp underbeskattet inntekt i konsernet i tilfeller som hovedregelen om skatteinkludering (underbeskattet inntekt i en konsernenhet skattlegges hos det øverste morselskapet i konsernet, eventuelt hos mellomliggende morselskap) ikke dekker. Etter skattefordelingsregelen vil enhver konsernenhet i en jurisdiksjon som har innført en kvalifisert skattefordelingsregel, kunne bli skattepliktig. Dette i motsetning til skatteinkluderingsregelen, der skatteplikten kun ilegges morselskap. 

Det var ved innføringen av suppleringsskatteloven forutsatt at skattefordelingsregelen skulle innføres på et senere tidspunkt, og forslaget fra regjeringen er dermed ikke uventet. Innføringen av skattefordelingsregelen i Norge vil medføre at flere konsernenheter får suppleringsskatteplikt til Norge, og dermed plikt til å levere skattemelding for suppleringsskatt. Regjeringen åpner samtidig for at suppleringsskatteloven kan medføre at det i fremtiden vil gjøres justeringer i NOKUS-reglene og annet regelverk knyttet til lavskatteland.

Endringene i skatteloven foreslås å tre i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2024, og endringene i suppleringsskatteloven foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2025 for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2024.

Med virkning fra inntektsåret 2024 ble det innført norsk skatteplikt for utenlandske selskap som deltar i mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, utnytter fornybare energiressurser i 200-milssonene og utøver karbonhåndtering i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2025 en ny hjemmel for skattlegging, samt justeringer i skatteplikten som ble innført i 2024:

• Det foreslås hjemmel for å skattlegge utlendingers (personer og selskaper) inntekt fra undersøkelse og produksjon av akvatiske organismer (akvakultur), dertil knyttet virksomhet og arbeid, som finner sted i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel. På kontinentalsokkelen er beskatningsretten begrenset til produksjon mv. av sedentære (bunnfaste) arter. 
   
• Det foreslås hjemmel for å skattlegge også utenlandske arbeidstakeres arbeidsinntekt fra arbeid knyttet til mineralvirksomhet, fornybare energiressurser og karbonhåndtering i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel. 
   
• Det foreslås hjemmel for å skattlegge utenlandske personer for formue de eier som er knyttet til mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, utnytter fornybare energiressurser i 200-milssonene, karbonhåndtering i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel, og produksjon mv. av akvatiske organismer.

Ved vedtakelsen av statsbudsjettet for 2023 ble det innført et midlertidig unntak i grunnrenteskatten for vannkraftverk, som gjaldt fastprisavtaler inngått i 2022, 2023 og 2024. I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen å videreføre dette unntaket. Det betyr at kontraktsprisen fortsatt kan brukes som beregningsgrunnlag for grunnrenteskatten, også for standard fastprisavtaler som inngås etter 1. januar 2025.

I motsetning til andre selskaper som betaler skatten etterskuddsvis, betaler petroleumsselskapene skatten løpende, gjennom såkalt terminskatt fordelt på seks terminer: tre i inntektsåret og tre året etter. Selskapet kan ved forfall for andre termin innbetale tillegg til utskrevet terminskatt dersom inntektene antas å bli høyere enn da terminskatten ble utskrevet, slik at den utskrevne terminskatten antas å være utilstrekkelig. Tilsvarende kan selskapet ved forfall for femte termin innbetale tillegg til utskrevet terminskatt. 

I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen en økning av antall terminer for betaling av petroleumsskatt til 10 terminer per år. Eventuelle tilleggsbetalinger foreslås fordelt på tre like store beløp som betales sammen med henholdsvis andre, tredje og fjerde termin i inntektsåret, og tilvarende syvende, åttende og niende termin i året etter inntektsåret.

Regjeringen foreslår å prisjustere avgiftssatsen på produsert oppdrettsfisk fra NOK 0,935 pr. kg. til NOK 0,965 pr. kg. produsert fisk, mens avgiftssatsen på viltlevende marine ressurser foreslås videreført på 0,42 %. Produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk foreslås holdt uendret på 2 % for 2025.

Det er få foreslåtte endringer på avgiftsrettens område i statsbudsjettet for 2025. Et unntak er regjeringens forslag om å redusere merverdiavgiftssatsen fra 25 til 15 % for vann- og avløpstjenester.

Mange forventet at regjeringen skulle presentere ytterligere forslag om endringer for skatter og avgifter, men flere av disse forslagene er ikke fremmet.

Skatt på privat konsum

De tidligere varslede reglene for beskatning av privat konsum i bedrifter, ofte omtalt som «monsterskatten», har blitt utsatt flere ganger. I statsbudsjettet for 2023 ble det varslet at det skulle legges fram et justert forslag i 2023, med sikte på å tre i kraft fra 2024, mens det i statsbudsjettet for 2024 ble det lagt til grunn at det skal legges frem et justert forslag i 2024, med virkning fra 2025. Du kan lese mer om beskatning av privat konsum i bedrifter i vårt nyhetsbrev av 21. juni 2022. 

I statsbudsjettet for 2025 fremkommer det at "regjeringen har vurdert justeringer i forslaget, men har kommet til at det ikke skal fremmes et forslag til særregler nå". Det gis i statsbudsjettet for 2025 ingen informasjon om, eller når, det kan forventes at regjeringen fremmer et slikt forslag. Det kan dermed virke som at regjeringen har gitt opp innføring av en slik særskatt.

Det er imidlertid verdt å bemerke at det i dag eksisterer regler om beskatning av privat konsum, ved at skattemyndighetene har mulighet til å skattlegge både selskap og aksjonær for privat bruk av selskapets midler, som eksempelvis eiendom, biler og båter. Som omtalt i statsbudsjettet for 2025, så minner Finansdepartementet på at "privat konsum i selskap uansett skal rapporteres og beskattes etter gjeldende regler, og at dette fortsatt er et prioritert kontrollområde for Skatteetaten".

Borettslagsmodellen

Borettslagsmodellen har vært en alminnelig måte å strukturere utbyggingsprosjekter for bolig på, og resulterer i at borettslaget overtar latente gevinster på tomt mv. Modellen må antas å ha redusert kostnadene til boligbygging og er viktig for en rekke boligutbyggere i Norge. 

Finansministeren uttalte i Finansavisen den 13. august 2024 at modellen bør avskaffes, da modellen har fått negativ mediaoppmerksomhet i løpet av 2024 på grunn av økt salg av utleieboliger, igjen som et resultat av økt skattebelastning. Flere forventet derfor at borettslagsmodellen ville være et tema i statsbudsjettet for 2025.

I statsbudsjettet for 2025 er borettslagsmodellen ikke nevnt. Det må derfor legges til grunn at borettslagsmodellen fortsatt kan gjennomføres, slik som lagt til grunn i en rekke tidligere bindende forhåndsuttalelser.